Min hatforbikjøringsliste

Nå ser jeg i dagbladet at det faktisk ikke er forbikjøringsulykker som er årsaken til de fleste dødsulykker, men selv er det de gangene jeg kjører forbi jeg føler meg mest utsatt og her er listen over rekkefølgen på de jeg liker minst å kjøre forbi:

1.) Hester, har ingenting på veiene å gjøre, og er kjempeskumle å kjøre forbi. Hvor mange ganger har jeg ikke senket farten, lagt meg godt ut til siden for å kjøre forbi en hest, gjerne med en ung rytter, og opplevd at hesten faktisk nesten steiler og slår bakut i det jeg er å siden av den?
Hester er skumle og uberegnelige og bør holde seg på åker og eng eller på bane.

2.) 22 meter lang tømmerbil, er vel ikke til å unngå, men kanskje de kunne jobbe litt senere på kvelden, eller enda bedre på natta når det meste av trafikken forøvrig er i ro? 22 meter med vinglete henger, ofte midt i veien er nokså kvalmt å kjøre forbi synes nå jeg.

3.) Syklister på tynne hjul som sykler på veien i stedet for på gang og sykkelstiene, ofte ved siden av en annen syklist så de tar enda mer plass på de fislete sykkelhjulene sine. La gå på steder der det ikke finnes alternativer til veien, men når dette finnes så synes jeg det er undelig at de vil sykle med livet som innsats jeg da.

4.) Traktorer/skurtreskere, en forferdelig styggedom. Mange av disse traktorene har også forferdelige lys som lyser bakover og blender en fullstendig når det er mørkt. Om det finnes speil på disse framkomstmidlene så tror jeg ikke de brukes til annet enn å konstantere at jeg lager kø. Heier på de som faktisk ser at de lager køer og slipper forbi, alle de andre får stryk- jeg liker rett og slett ikke å kjøre forbi traktorer, og på høsten disse skurtreskerne som er så brede at de tar mer enn halve veien.

5.) Mopeder/scootere er heller ikke noe jeg liker å få foran meg i trafikken, noen ynder å bruke stor plass av veien og det er så vidt det kreker seg fram for noen av disse tohjluingene. Man kommer forbi, men kjekke er de ikke.

Første uke i vårt nye liv

Da er uke en av vårt nye liv unnagjort, den ble avsluttet med en særdeles tidlig søndagsmiddag, siden Roar skulle hjem så han rekker fotballkampen-heldiggrisen- og jeg snart skal på jobb.

Undere over alle undere har skjedd denne uka, mine nokså kresne tenåringsbarn har spist det jeg har servert. I vårt felles mål mot bekjempelsen av mitt nokså høye koleserol (8).

Dag 1; strimletsvinekjøttsalat, bestående av både ruccula, isberg, rødløk og pinjekjerner.
Dag 2; kyllingfilè og poteter med avokado og mangosalat.
Dag 3 og 4; da ble det hjemmelaget tomatsuppe som faktisk var så god at jeg spiste den to dager.
Dag 5; Da ble det for min del bare korni med naturell smøreost, var også da på jobb og hadde mye å gjøre der, jeg har jo ikke noe ordenlig matpause på jobb så da ble det sånn.
Dag 6; UTSKEIELSESDAGEN, hjemmelaget pizza!!!
For å avslutte uka med
Dag 7 :laks

Og jeg var vel ikke så rent lite stolt selv eller da jeg for første gang i mitt liv tilberdte et fiskemåltid, ikke helt dreisen på det å få av skinnet på denne fisken, så neste gang skal jeg sørge for at jeg kjøper skinnfri, for at det blir en neste gang er ganske sikkert. :)

Oisan

Allerede to dager etter at jeg var på labarotoriet på legekontoret og tok disse blodprøvene fikk jeg telefon fra fastlegen min.

For det første hadde damen som tok prøvene sagt at svarene er klare om en uke. Intet nytt var det samme som godt nytt, så derfor ble jeg skikkelig skremt ja da legen ringte to dager senere for å fortelle at jeg ikke hadde lavt stoffskifte, men.
- Du er mye trøtt om dagen du tenker jeg, sa han så. Noe jeg kunne bekrefte.
- Føler du deg lei deg og deprimert også, kanskje?
- Joda, det stemmer der.
Så kom leksen med manglende B12, lageret var helt tomt, faktisk. Og han anbefalte meg å ta fem sprøyter over ti dager for å få lageret opp igjen fort. Dette har jeg vært med på en gang tidligere og det var ikke bare bare det å få tatt disse fem sprøytene annenhver så jeg gikk for tabletter. Og legen skulle faxe over til nærmeste apotek slik at jeg kunne komme fort i gang...(her får legen minus, det var ikke noe der i går i hvertfall)
Men legen var ikke ferdig med denne beskjeden.
- Du har dessuten svært høyt kolesterolinnhold i blodet. Har noen i familien din hatt dette, er det hjerte og karsykdommer i nærmeste familie?
- Javel, og ja, og hva gjør jeg nå?
Første råd var så enkelt som ut i skogen og opp i trærne. Eller trening. Siden jeg allerede bedriver en viss form for trening to til tre ganger i uka så var det andre tiltak som kostholdsendring og muligens koleserolsenkende piller som mest sannsynlig ble løsningen. Men dette skulle vi finne ut av på legetimen jeg allerede hadde fått i slutten av måneden. Her skal jeg også over en uke føre opp alt jeg spiser og legge fram til spott og spe....

I helgen har jeg forsøkt å tenke nytt, det er ganske tungt spør noen meg. Jeg har aldri tenkt på farlig fett og sånne ting, jeg har spist det jeg har hatt lyst på og som smaker og ser godt ut. Men tydeligvis ikke nok makrell i tomat da, som er det nærmeste jeg kommer smakfull fisk.
Siden det ikke feilte stoffsfte mitt noe så håper jeg at mine kommende endringer i matveien også vil dra med seg noen kilo. Også får jeg være glad for at jeg oppdaget at jeg hadde for høyt kolesterol, jeg kunne jo ha blitt gående i samme duren i lang tid til om jeg ikke hadde begynt å lure på den hersens stabile vekta som jeg har fått etter røykeslutt. 18 kilo er jo faktisk ganske mye, for så mye mer spiser jeg ikke nå enn mens jeg røykte og snoperi er jeg blitt rent flink på å holde meg unna i hverdagen så...

Nå får jeg ta hele min lille familie med på det nye sunne livet, og vi går på med krum hals alle sammen og håper på en lettere hverdag med mindre kolersterolrik mat i hverdagen, men litt må en kunne unne seg, sånn av og til.