Hoppe etter Wirkola

Å hoppe etter Wirkola. hvor mange ganger har man ikke hørt det? Det blir brukt i mange anledninger. Og akkurat nå falt det ned i hodet mitt også. "Å hoppe etter Wirkola."

Noen ganger er det ikke så enkelt å prestere like godt som andre, eller som noen før deg. Ofte blir det sammenligninger og en trekker slutninger. Nei dette var ikke godt nok, nei, dette er det andre som har gjort bedre enn deg. Eller rett og slett, du duger ikke, fordi det er noen som bare gjorde alt riktig, noen som var så heldig at de slapp å bli sammenlignet med andre. Som bare var perfekt.

Men finnes det noe/noen som er eller gjorde alt perfekt? Ja, bortsett fra Wirkola da?

Bildet er lånt av: http://skitchdork.blogspot.no/ En fyr med mange morsomme tegninger, følg han gjerne på instagram under navnet: @skitchdork

Knekt koden?

Mons har av og til hatt behov for medisiner. De være seg ormekur, smertestillende eller antibiotika. Og nå den siste uka også øyedråper. Jeg kan love at det er en vill kamp og der katten nok oftest går seirende ut av kampen mens medisinene, det være seg tabletter eller flytende ligger igjen på golvet og jeg er full av nye kloremerker.

Orme/markkur har blitt løst med tablett med kjøttsmak, men også den har han forsøkt å legge igjen om jeg ikke har greid å pakke den inn i en skikkelig godbit. Nå har han fått kur til å ha i nakken, og den skal vi nok greie å gi han?!?

Flytende antibiotika og smertestillende har blitt prøvd med sprøyte der mer enn halvparten freses ut igjen og katta har forsvunnet under et sted der man ikke får tak i han. Mine forsøk på å lure det inn i bløtfór har resultert i vegring av den maten og stor skepsis til matfatet generelt. Og med en katt som stadig går ned i vekt er ikke akkurat det det han trenger.

Nå går Mons på antibiotika mot mulig urnveisinfeksjon. Jeg ba denne gang om piller, tenkte at det måtte være enklere, tross alt, og få lurt i han.Kuren han fikk med flytende antibiotika etter sist slåsskamp burde visst tatt en eventuell urinveisinfeksjon også, men som allerede nevnt så fikk jeg neppe i han alt han skulle ha, og heldigvis leget sårene seg fint allikevel.
Første gikk greit i bløtmaten, men neste, det var ikke snakk om at han spiste noe fra den boksen igjen. Jeg forsøkte å knuse dem og blande i kokt fisk, og joda, første gang skled det ned, men neste gang, rørte han ikke seien. Jeg prøvde å løse det opp i kokt fiskevann, og det forsvant, men bare den første gangen. I dag leste jeg et tips om å knuse tabletten og blande det med smør og så gni dette på labben hans, og kanskje det er det er det som er "medisinen"? Han vasket det bort i allefall og ble ikke lurt med noe mat heller, og det beste, det datt en liten kladd med smør på gulvet som han frivillig spiste opp!!! Så har jeg knekt koden nå? Det blir spennende å se i kveld!!

Øyet blir behandlet med øyedråper, nerven er skadet, men forhåpentligvis ikke permanent. Han lukker øyet litt mer nå enn tidligere, men han reagerer fremdeles ikke på berøring av værhår eller om jeg kommer nære øyet hans.

Det er vår, og det spirer og gror

Vi har bladd om kalenderbladet til mai i dag. Det er 1. mai og våren har hatt litt startvansker, men nå kommer den nok i gang snart.

Det spirer og gror, noen sier de merker at pollensesongen er rett rundt hjørnet. Og jeg, jeg konstaterer at min psoriasis har våknet til liv. Små flekker er i ferd med å vokse frem på hendene og albuene nå i første omgang. En liten prikk her, en enda mindre prikk der, og en litt større flekk forteller meg at denne sommeren neppe vil bli annerledes enn sist år, eller årene før der. Det er som det skal være. Jeg tror ikke jeg ha spesielt lysømfintlig hud, men 5-10%  av mennesker med psoriasis blir verre av sol. Og jeg er en av dem. Eller jeg trenger ikke sol for å få oppblomstring, det holder at det blir mai på kalenderen...Som nå. :)