Ny personlig rekord

Noen supertid ble det ikke i gårsdagens Sentrumsløp, men jeg fullførte og satte ny bestetid på 10 kilometer.
Det var tungt, og tipset om å gå i den første bakken, altså opp mot Slottet burde muligens vært fulgt....for siden jeg forsøkte meg på å løpe opp den bakken måtte jeg dessverre se meg nødt til å gå ved et par anledninger senere i løpet, ellers så vet jeg faktisk ikke om jeg hadde greid å fullføre på annet enn ren skjær trass. Og neppe satt bestetid. Neste år skal jeg enten være enda bedre trent eller gå opp den første bakken. Selv om det å gå har vært nederlag siden jeg første gang greide å løpe hele min bestemte distanse, etter det har jeg bare gått  nettopp opp bakken hjemme i barndomshjemmet mitt, en kilometer og så jogget ni kilometer f.eks etterpå. Sliten, javel, men jeg greide å løpe. Tror at det å starte med oppoverbakke ikke er veldig bra...i dag kjenner jeg fortsatt at jeg fikk sånn astmavondt på slutten av mila....

Og jeg fikk enda en blå tå, ikke negl denne gangen, men rett og slett en gedigen blodblemme på tåa...i dag er jeg derfor blitt "løpesjukemeldt" av legen på legevakta, i fem dager - minst. På disse fem dagene så bør jeg også helst ikke bruke sko, men sandaler....så da håper jeg det går fort over gitt og at jeg snart er back in buisness. Altså løpebuisnessen :)

Dagens frokost/lunsj

Etter dagens treningsøkt som bestod av en snau halvtime med styrketrening og en drøy seks kilometers lang løpetur. En løpetur som også er den siste turen før lørdagens Sentrumsløp, inntar jeg denne frokosten :)

Det er godt og det er vel sunt også og sikkert en bra oppladning til det kommende løpet.

Ja, jeg skryter, jeg skryter fordi det er første gangen jeg skal være med på noe sånt.

Og ja, jeg gleder meg veldig og håper på bedre vær enn på treningsturen i dag.

Og hvis ikke, så skal jeg løpe og vite at jeg ikke lenger lar meg stoppe av vær og vind :)

Så mye bedre

å bli vekket av snuten til Mons, kontra et klor på nesa!

I natt forsøkte faktisk katten min den snille vekkemetoden, malte og bare dyttet forsiktig bort i meg. For å fortelle at han skulle ut, javel, men så mye bedre enn å bli angrepet når man ligger og sover og aner fred og ingen fare. Eller våkne av at han klorer på et eller annet, helst noe han vet han ikke får klore på, eller de gangene han løper over deg, ved hodehøyde, frem og tilbake. Heller ingen gode måter å bli vekt på. Håper han forstod at jeg var et hyggeligere menneske klokka fire i natt da han brukte den snille måten og fortsetter med det!

Jeg er like trøtt som ellers, men helt fri for kloremerker!