tirsdag 27. mai 2014

Prinsipper må vike

I går var det en måned siden jeg fikk min flotte tatovering. Den har grodd fint, jeg har vært hos legen en gang fordi jeg trodde det var i ferd med å bli betent, men har greid meg uten antibiotika. Bare smurt, smurt og atter smurt med salve/krem jeg kjøpte der jeg tatoverte. Alt så ut til å bli så bra.

Torsdag sist uke oppdaget jeg røde flekker rundt deler av motivet. Selvfølgelig var jeg sikker på at det måtte ha noe med tatoveringen å gjøre og oppsøkte studioet som beroliget meg med at tatoveringen hadde grodd og det var ikke noe galt med den. Det lignet mer på en allergisk reaksjon, mente fyren. Jeg bretter opp knebuksa litt mer og viser fram en nyutsprungen psoriasisflekk... Selvfølgelig er det det er... Min vakre tatovering er i ferd med å bli omringet av psoriasisflekker og nå har jeg forsøkt med enda fetere kremer siden torsdag uten nevneverdig bedring. Derfor lar jeg nå alle prinsipper fare, i håp om å bremse og stanse utbruddet. Nå går jeg for hydrokortisonsalve, noe jeg tidligere har vært stor motstander av. Det får briste eller bære!

Selvfølgelig visste jeg at dette kunne skje da jeg tok tatovering (det gikk bra med den første jeg tok) og i etterpåklokskapens navn kan jeg være villig til å si at jeg burde tatovert meg i vinter, når utbruddene av psoriasis er fraværende. I motsetning til de aller fleste blir jeg bedre om vinteren og verre når sola stikker fram. Men jeg var fremdeles "flekkfri" i april og trodde det skulle kunne gå bra. Vel, det gjorde det jo ikke, dessverre, så nå må jeg bare forsøke å begrense utbruddet og satse på at tatoveringen blir fri for psoriasis i allefall neste sommer.




Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Bloggarkiv