Velkomstkomiteen

Jeg har lært en ting i dag, vel så viktig som å være klar til å stoppe klokka ved endt løpetur hjemme, er det å ha nøkkelen til døra i hånda. Det gjelder nemlig å få kastet seg inn døra så fort som råd er for å slippe unna innpåslitne fans. Fans som ikke bryr seg om at svetten hagler og alt tøy er gjennomvått. Jo, svettere, jo mer attraktiv virker det som.  Det virker rett og slett som de liker deg aller best når du er på ditt aller verste, faktisk. For de kommer mannsterke om du skulle finne på å klippe plenen eller forsøke å male en husvegg også, om sommeren, når en gjerne har minimalt med klær på seg. Bare akkurat nok til å dekke seg til på en måte. Da kommer også denne fansen og ødelegger alt. Jager en stakkar inn.

Men som sagt, i dag har jeg lært hvordan unnslippe disse som er like pågående som paparazzien, det gjelder å finne fram nøkkel før jeg når inngangsdøra, låse opp og kaste meg inn, i verste fall stoppe klokka tilslutt, innendørs. Som dere sikkert skjønner, jeg kan avstå fra dette øyeblikket av berømmelse så lenge fanskaren består av en tjuetalls klegg som rett og slett elsker å bite store biter av en stakkars jogger.

Orket ikke prøve å få tatt bilde av beistene, så bildet er lånt hos : 

http://www.clublife.no/