Jeg har enda en hel lørdag igjen foran meg, en lørdag med bare en eneste plan, være lat.
Selvfølgelig vet jeg hva jeg sikkert burde har gjort, og enda bedre vet jeg hva jeg egentlig vil.
I stedet har jeg satt meg her på sofaen, nydusjet, etter dagens treningsøkt som har bestått av både en superkorløpetur og en liten styrkeøkt. Her var planen "lang" tur i skogen, men så vidt jeg kan skjønne har det regnet i hele natt, og da turte jeg ikke prøve meg på sleipe og våte skogstier med hofta. Har ikke sovet mest i natt heller, og på grunn av gårsdagens valg om å doble pilledosen for å kanskje greie å sove hele natten igjennom så våknet jeg med ullhodet i tillegg. Men man lærer, to paralgin forte, virker like dårlig som en paralgin forte sammen med denne celebraen og er derfor ikke noe alternativ, det blir jo bare dobbelt så "farlig".
Den følelsen jeg har nå, sittende/liggende her på sofaen er, hva kan jeg si? Merkelig, men jeg tenker fortjent. Bestandig er det ett eller annet som stresser en så en aldri finne denne roen, eller jeg vet ikke hvordan det er med dere andre, men jeg har det sånn. Jeg har litt vanskeligheter med å finne roen og unne meg den, uforbeholdent som jeg gjør nå. Jeg har ingenting jeg må gjøre, dagen er min, rett og slett! Og akkurat nå gir jeg blanke i at sola kom og skinner på vinduene som Mons skitner til med det samme jeg har pusset dem uansett. Det får være.
Jeg velger og ikke la meg stresse av at det snart er jul heller og sikkert en fantastisk flott dag for å være husmor og begynne med julevasken på. Jeg vil ikke og jeg skal ikke det i dag! I dag skal jeg bare gjøre det som faller meg inn, om det betyr å lese en bok (neppe, jeg er så langt fra lesemodus om dagen at hver side jeg leser er et ork) eller om det betyr å sitte og surfe på nettet, se filmer, snakke i telefonen det spiller ingen rolle.
I morgen, da helgen er på hell vil jeg sikkert angre på at jeg ikke fikk mer ut av lørdagen, men den tid, den sorg.
Jeg har en hel dag uten en plan og det skal sannelig nytes!
Selvfølgelig vet jeg hva jeg sikkert burde har gjort, og enda bedre vet jeg hva jeg egentlig vil.
I stedet har jeg satt meg her på sofaen, nydusjet, etter dagens treningsøkt som har bestått av både en superkorløpetur og en liten styrkeøkt. Her var planen "lang" tur i skogen, men så vidt jeg kan skjønne har det regnet i hele natt, og da turte jeg ikke prøve meg på sleipe og våte skogstier med hofta. Har ikke sovet mest i natt heller, og på grunn av gårsdagens valg om å doble pilledosen for å kanskje greie å sove hele natten igjennom så våknet jeg med ullhodet i tillegg. Men man lærer, to paralgin forte, virker like dårlig som en paralgin forte sammen med denne celebraen og er derfor ikke noe alternativ, det blir jo bare dobbelt så "farlig".
Den følelsen jeg har nå, sittende/liggende her på sofaen er, hva kan jeg si? Merkelig, men jeg tenker fortjent. Bestandig er det ett eller annet som stresser en så en aldri finne denne roen, eller jeg vet ikke hvordan det er med dere andre, men jeg har det sånn. Jeg har litt vanskeligheter med å finne roen og unne meg den, uforbeholdent som jeg gjør nå. Jeg har ingenting jeg må gjøre, dagen er min, rett og slett! Og akkurat nå gir jeg blanke i at sola kom og skinner på vinduene som Mons skitner til med det samme jeg har pusset dem uansett. Det får være.
Jeg velger og ikke la meg stresse av at det snart er jul heller og sikkert en fantastisk flott dag for å være husmor og begynne med julevasken på. Jeg vil ikke og jeg skal ikke det i dag! I dag skal jeg bare gjøre det som faller meg inn, om det betyr å lese en bok (neppe, jeg er så langt fra lesemodus om dagen at hver side jeg leser er et ork) eller om det betyr å sitte og surfe på nettet, se filmer, snakke i telefonen det spiller ingen rolle.
I morgen, da helgen er på hell vil jeg sikkert angre på at jeg ikke fikk mer ut av lørdagen, men den tid, den sorg.
Jeg har en hel dag uten en plan og det skal sannelig nytes!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar