Når sengen blir en fiende

I natt var sengen min fiende. Jeg sovnet ganske raskt mens tablettene fremdeles virket, men våknet etter mindre enn en halvtime og da startet marerittet. Det i våken tilstand, da du ikke får sove og vet at selv om det er søndag i morgen så hjelper ikke det deg siden det er jobbehelg. Jeg MÅ sove!! Men i natt var det ikke mulig å finne noen stilling som ga så mye lindring på hofta så jeg greide å sovne igjen i noen timer. For jeg sover jo aldri lenger en hel natt, er det ikke katta så er det hofta og rett skal være rett, de siste nettene har hofta vært mer plagsom enn Mons. Dog allikevel ikke så ille som i natt. Jeg har slumret litt, på min mest unaturlige måte å sove på, på ryggen, men kanskje det er det som blir redningen framover?
Uansett, i dag var det en befrielse å stå opp og komme seg i gjenge, men hvordan dagen blir utover, det gjenstår jo og se, for spesielt våken er jeg ikke.