Hofteskolen

I går var jeg på Hofteskole og fikk et innblikk i hva og hvordan. Noe av det første det ble spurt om var om noen røyket, hvor godt er det ikke å kunne forholde seg i ro når et par tre strekker armen i været? Rett og slett en højdare :)

Omtrent 500 hofteoperasjoner gjør de på Martina Hansen i året. Jeg skal bli en av dem dette året. Og selv om jeg i går tenkte at jeg tror jeg trekker meg så skjønner jeg at det ikke er noe alternativ. Jeg har for vondt til å trekke meg. Siste uka har det blitt mye mer vondt, kanskje på grunn av kulda, kanskje fordi tiden jobber mot meg, jeg aner ikke, men jeg forstår at det ikke er noen vei tilbake. Selv om noen av opplysningene var ganske gufne.
Jeg fikk kjenne på hofteleddet de kanskje setter inn. Eller ikke den de sendte rundt da, men en maken var det vanlige, avhengig av alder. Jeg håper jeg er ung nok til å få alternativet. Denne var tung, minst en halv kilo og kald, iskald og siden jeg har fått se og kjenne på den tenker jeg at jeg kommer til å gå og kjenne på den iskalde kula som de har borret og meislet ned til lårbenet hele tiden, så ja takk, jeg tar gjerne noe jeg ikke vet hva er inn i hoften i stedet.

Det ble anbefalt å trene så mye som mulig fram mot operasjon så der er jeg i rute. Jeg kan med stolthet si at jeg trener like ofte som før, løper ikke like langt eller like fort, men er i bevegelse. Nå har jeg funnet fram skiene som visstnok er ypperlig og tror jeg skal bruke de mer enn løpeskoene de siste ukene. Jeg trener like mye styrke som jeg har gjort i mange år. Om jeg ikke tenker på alle utfordringene som vil dukke opp når jeg ikke får bøye hofteleddet mer enn, 90 grader så skal nok dette gå bra. Fysisk føler jeg meg ganske godt rustet til den kommende operasjonen!