Nabohyllest

Hva skulle jeg gjort her ute på landet uten gode naboer? Gang på gang viser det seg at jeg har verdens beste naboer og jeg kjenner at uten naboene mine hadde jeg følt meg nokså hjelpesløs her ute på Langstranda.

Når vinteren har vært lang og kald og veden min har forsvunnet som dugg for solen i vedskjulet har den ene eller den andre naboen alltid reddet meg med ved. Mye snø på gårdsplassen og ingen biler i veien, da har snøen blitt borte! Og for ikke snakke om når vi holdt på med det pålagte bytte av septikk til minirenseanlegg.
Det eneste jeg tenkte å tenke på var å ta stilling til om jeg ville bestille samme type som naboene og ha pengene i orden. Resten tok den ene naboen seg av. Alt ble ordnet!

Nå da kloakken begynte å fryse (jmfr. Når kloakktømmerne blir min beste venn) og to forskjellige, imøtekommende og hyggelige aktører innen septikktømming har vært i aksjon, så tar den ene naboen over og ordner alt så dette ikke skal skje igjen. Nå da rørene blir tint i morgen så kommer varmekabel på plass og jeg får forhåpentligvis en bekymring mindre resten av vinteren eller de kommende vintrene! Og dette takket være min kjære, snille nabo som trår til når jeg må melde pass og ikke skjønner hva jeg selv kan gjøre.

Så tusen takk, verdens beste naboer! Uten dere hadde det vært tungt å bo her!!!!

Selvfølgelig fortjener naboene noe annet enn jukseblomster, men det var det jeg hadde bilde av akkurat nå.