De siste fredagskveldene har jeg sittet lenket til tv'en sammen med sønnen som også har funnet dette svært underholdende. I dag nærmest tvang jeg datteren til å sette seg sammen med oss og se på dette svært så koselige programmet. Dette resulterte i at jeg dessverre ikke fikk med meg begrunnelsen for utvelgelsen av min favoritt i nattkampen, men samme det, han kom tilbake. For ja, jeg heier på den sjarmerende sunnfjordingen som jeg nesten ikke skjønner hva sier. Men selv om han er favoritten så blir jeg trist når kveldens utsending kommer og sitter med både klump i halsen og tårer i øynene for den personen som må dra hjem. Spesielt trist var det da ekteparet Aunli var i duell og enda verre da herr Aunli måtte reise uka etter. Han er vel den av mestrene som har vært meg mest bevisst i oppveksten, den jeg har hatt et "forhold" til så det var skikkelig leit da han måtte dra. Forrige ukes episode der Ole Klemetsen reiste hjem ble en tåreperse fra ende til annen, ispedd litt latter. For det har virkelig mestrene greid, med sine kommentarer har de fått latteren fram og nattkampen har uke etter uke fått tårene til å trille. Så NRK har greid det, de har lagd reality tv som har greid å fenge meg og som jeg kommer til å savne når det nå om to uker er slutt.
Måtte den beste vinne, og måtte den beste bli Stian Grimseth!
Bildet er stjålet fra Hege Bakken Riise/ NRK)
Heia Stian og sunnfjord måtte den beste vinne.
SvarSlettProgrammet er topp,koser meg hver Fredag med tårer i øyenkroken og et smiiil....