Nå begynner det å bli en tid siden jeg flyttet inn, huset ble solgt og tømt for det siste.
Sist mandag kunne jeg anse meg som ferdig, da ble siste lass kjørt på fyllinga, der jeg nok fikk litt stryk for sekkene mine.... beklager, jeg gjorde så godt jeg kunne, det er pinadø ingen enkel sak å kaste søppel lenger med tanke på sortering :), men lasset ble tømt med god hjelp også fra de som jobber der. Takk..
Siden jeg fikk god hjelp av "profesjonelle"så ble de aller fleste sekkene åpnet for å plukke ut ting som var havnet i feil sekk, og uten unntak dukket det opp en del greier som karene lurte på om jeg virkelig hadde tenkt å kaste. Jeg lukket øynene for det meste, men tok også med meg noe hjem som jeg ikke fikk meg til å slenge når jeg fikk spørsmålet.
Jeg tror det er alle de andre tingene jeg har kastet som hjemsøker meg om natta nå. Jeg drømmer om at jeg pakker, kaster og kjører til Spillhaug. I natt våknet jeg flere ganger av samme drøm, faktisk, kastingen min gikk rett og slett på repeat oppe i hodet mitt. Kanskje har jeg vært for tøff, men samtidig så har jeg ikke savnet noe ennå. Jeg har fremdeles en del uåpnede esker i kjelleren og tenker at den dagen jeg begynne å lure på noe er det der det er. Og at ungene har de viktigste tingene i sine esker. Jeg har vært redd for å kaste for mye fra barndommen deres og ba dem spare på det jeg syntes de burde spare på. Det var for det meste sånne ting jeg reddet fra Spillhaug også, minner fra barndommen til mine håpefulle.
Håper allikevel at drømmene om sortering og kasting ikke fortsetter, all den tid jeg var ganske sliten og utmattet av dette mens det stod på. For en som tenker kjekt å ha på det meste var det en vond prosess, det skal jeg ærlig innrømme, men gjort er gjort og jeg kunne forsåvidt ikke gjort det stort annerledes all den tid jeg nå bor på såpass liten plass.
Sist mandag kunne jeg anse meg som ferdig, da ble siste lass kjørt på fyllinga, der jeg nok fikk litt stryk for sekkene mine.... beklager, jeg gjorde så godt jeg kunne, det er pinadø ingen enkel sak å kaste søppel lenger med tanke på sortering :), men lasset ble tømt med god hjelp også fra de som jobber der. Takk..
Siden jeg fikk god hjelp av "profesjonelle"så ble de aller fleste sekkene åpnet for å plukke ut ting som var havnet i feil sekk, og uten unntak dukket det opp en del greier som karene lurte på om jeg virkelig hadde tenkt å kaste. Jeg lukket øynene for det meste, men tok også med meg noe hjem som jeg ikke fikk meg til å slenge når jeg fikk spørsmålet.
Jeg tror det er alle de andre tingene jeg har kastet som hjemsøker meg om natta nå. Jeg drømmer om at jeg pakker, kaster og kjører til Spillhaug. I natt våknet jeg flere ganger av samme drøm, faktisk, kastingen min gikk rett og slett på repeat oppe i hodet mitt. Kanskje har jeg vært for tøff, men samtidig så har jeg ikke savnet noe ennå. Jeg har fremdeles en del uåpnede esker i kjelleren og tenker at den dagen jeg begynne å lure på noe er det der det er. Og at ungene har de viktigste tingene i sine esker. Jeg har vært redd for å kaste for mye fra barndommen deres og ba dem spare på det jeg syntes de burde spare på. Det var for det meste sånne ting jeg reddet fra Spillhaug også, minner fra barndommen til mine håpefulle.
Håper allikevel at drømmene om sortering og kasting ikke fortsetter, all den tid jeg var ganske sliten og utmattet av dette mens det stod på. For en som tenker kjekt å ha på det meste var det en vond prosess, det skal jeg ærlig innrømme, men gjort er gjort og jeg kunne forsåvidt ikke gjort det stort annerledes all den tid jeg nå bor på såpass liten plass.
Denne er det ikke jeg som har tatt vare på, men litt sånne ting synes jeg man skal har fra ungenes barndom. |