mandag 30. desember 2013

Tangere fjorårets løpedistanse

Gjør det, gjør det, gjennomfør det!!

For et par uker siden anså jeg det som umulig å klare like mange løpte kilometere i 2013 som i 2012. Ikke at jeg har tilbakelagt et hav av kilometere noen av årene, men jeg innså at 2012 ble et bedre løpeår enn året som nå er på hell.
Før helgen var det usle 33 kilometere jeg manglet på tangering og jeg bestemte meg for at jeg heller fikk satse på neste år. Helt til i dag, da det manglet kun 18 kilometer etter løpeturer i helgen og dagens korte løpetur. Jeg har aldri løpt 18 kilometer før, men en gang må jo være den første? Og er ikke årets siste dag en grei dag å gjøre det på? Jeg har utfordret meg selv og tatt utfordringen! Jeg skal greie de resterende 18 kilometerne. Men jeg har feiget litt ut, jeg starter i kveld, jeg skal hate noen kilometere på mølla nå i kveld og ut og løpe resten i morgen!  

lørdag 28. desember 2013

Nok vind nå

I natt har det vært et motbydelig vær, og da hørte ikke jeg torden eller så lyningen. Nei, jeg våknet nok av det, men om det var noe mer etterpå så ble det overdøvet av regn og vind som slo mot rutene. Dog var jeg så oppegående og våken at jeg nappet ut både tv og modem, bare sånn for sikkerhetsskyld. Det var derfor jeg oppdaget takplata borte på naboens jorde, et dråg av en bølgeblikkplate på tre meter og 70 cm bredde, og siden den lignet på taket i garasjen min så trengte jeg ikke være noen rakettforsker for å forstå hvor denne kom fra. Det var bare å komme seg ut for å redde takplate og se på ødeleggelsene (syn for guder, i truse, boblejakke og joggesko, men litt fascinerende at det går an å gå i truse ute klokka halv ni på morran den 28.desember).

Et stort gapende hull i taket på min garasje var synes som møtte meg når jeg åpnet porten, og trusselen om at også enda en plate snart ville reise av gårde var overhengende, den var bøyd og slo heftig i vinden. Jeg flyttet for sikkerhetsskyld bilen som utrolig nok hadde unnsluppet den flyvende takplaten. Jeg tør ikke engang tenke på om det hadde kommet et menneske gående der når plata har kommet med vinden, den har faktisk "flydd" 20-25 meter...

Frustrasjonen, fortvilelsen og hjelpesløsheten jeg følte når jeg så taket, gleden jeg følte når forsikringsselskapet mitt, if, sa de skulle sende noen for å sikre taket. Og lykkefølelsen når to biler svingte inn på gårdsplassen min og fikk taket midlertidig på plass igjen i vinden.

Jeg har innsett at garasjen min er moden for utskiftning, bjelkene er pill råtne og jeg har tittet på nettet (når det kom tilbake i ettermiddag) etter garasjer, for der er jeg nå, jeg vil helst ha nytt, rive det gamle og erstatte med nytt som tåler vind og vær, det høres unektelig fristende ut.

Jeg har trodd at jeg liker dette milde været som har preget vinteren så langt, men nå er jeg tilbøyelig til å heie på at Kong Vinter skal komme og ta over for denne forferdelige vinden som tar internettet mitt, drivhuset mitt,(ja, det har forsvunnet en del eller to på det i natt også)og nå tilslutt garasjetaket. Hva blir de neste?










fredag 27. desember 2013

Sommerdrømmer

Mens regnet pisker mot ruta 3. juledag drømmer jeg om sol og sommer.
Kanskje noen bilder fra tidligere ferier som dukket opp i dag er grunnen? Eller er det mangelen på sommerferie i år som er årsaken til at jeg har blitt helt besatt av tanken på sol, sol på kroppen, og det og skifte farge fra hvit til brun.
Jo mer jeg tenker på det, jo nærmere er jeg å bestille ferietur allerede nå. Nå i kveld, til et sted hvor de lokker med sol, varme, sommer og hav. Jeg har tittet litt, og forstår at det ville være overilt å bestille første og beste nå i kveld, men det er fristende, fryktelig fristende. Det er så fristende at jeg har parkert Jordan på vent, dit reiser man visst ikke om sommeren så det får bli neste feriedrøm, jeg kan faktisk ikke vente til neste vinter med å få sol på kroppen, jeg tror jeg er i ferd med å få abstinenser, solabstinenser om det finnes noe sånt, og jeg har ikke ro nok i kroppen til å legge meg i noe solarium for å få den etterlengtede brunfargen.
Så mens regnet pisker ned 3.juledag og det er fem plussgrader fortsetter jeg å drømme om sol og varme, neste sommer, hvite strender og deilig saltvann..

Ha en fortsatt fin romjul.



torsdag 19. desember 2013

Sove lenge?

Glem det, jeg er selv med innvilget treningsfri, våken før klokka.
I går da jeg la meg stilte jeg klokka godt fram. Ikke skulle jeg løpe i dag og ikke skulle jeg trene noe styrke. Jeg skulle bare stenge Mons ute av rommet, inne i stua og sove lenge. Det var planen.

Litt før sju i dag skrapet det på soveromsvinduet, selv om jeg ikke har sluppet ut Mons i natt er det andre som har gjort det...og når Mons er ute, da vil han inn igjen, selv om det er over en halvtime til klokka mi ringer!

Jeg fikk ikke sove igjen, men lå allikevel en stund og forsøkte før jeg bestemte meg for å stå opp og heller gi meg god tid før jobb. Så her sitter jeg, i nattens mulm og mørke, i allefall morgenens mulm og mørke for ikke å plage øynene til Mons som ligger og sover. Jeg er faktisk nesten mer eller mindre klar for å dra på jobb gitt! Og har ikke noe som jeg må ordne, det kalles vel nesten luksus det?

Løpeskoene får også hvile i dag.

onsdag 18. desember 2013

Valgets kval

Jeg sitter på nett og ser oppfordringen fra WWF om å bli isbjørnfadder, jeg klikker meg inn og tenker at jammen skal jeg være med å redde isbjørnene. Minstebeløp er 200 i måneden, og det er jo ikke en stor sum, jeg har alltids råd til det, men så kommer samvittigheten min og banker på. Er det ikke bedre å gi denne slanten til hjelpetrengende barn?
Pr i dag føler jeg at jeg må velge det ene eller det andre, og da ble det litt vanskeligere. Det ble faktisk så vanskelig at jeg rett og slett trenger litt hjelp til å bestemme meg.
Hva ville dere andre valgt om dere bare kunne velge en? Bør jeg egentlig tenke motsatt av alle andre, slik at det som andre ikke støtter bør få min støtte?

For dere andre som kunne tenke dere å redde isbjørner finner dere alt dere trenger å vite her: Bli isbjørnfadder

Stemningsfullt

Dagens løpetur ble gjort unna før jobb. Med fullmåne og klarvær ble det nesten en stemningsfull løpetur, og faktisk var det i dag mye lysere enn på lenge når jeg løper klokka 7! Men aller best, om tre dager snur det og vi går igjen mot lysere dager!!

Løper ikke fort, ikke i dag, og ikke går, i går kunne jeg muligens skylde på vinden, men i dag var det vindstille og dagens fart er som den har vært den seneste tiden. Dårlig. Jeg vil så gjerne, men har liksom ikke noe ekstra løpekrefter og sette inn :( Jeg håper det snart snur!
Men det var fint og løpe i dag da, med fullmåne, -2 og bare veier!

Uten blitz

Med blitz



lørdag 14. desember 2013

Krise! Og litt pinlig...

På tilbakeveien fra dagens løpetur var det en ting som stod i hodet mitt. Vrenge av meg og komme meg i dusjen! Jeg begynte å bli våt både innenfra og utenfra og terrengskoene som hadde holdt stand og vannet ute i nesten fire kilometer begynte sakte, men sikkert og trekke inn snøslapset. Jeg merker at jeg begynner å bli kald og lengter etter varm dusj.

Men så tappet jeg vann på kjøkkenet først og oppdaget at det var jo ikke vann!! Kaster meg på telefonen for å ringe naboen som muligens sitter på svaret om hvorfor jeg mangler vann, uten å få svar. Vrenger av meg løpeklærne og ringer igjen, og igjen.. Bestemmer meg for å vente litt, kanskje de jobber med saken, og siden det nå har gått noen minutter siden jeg forsøkte sist tester jeg om vannet kanskje har kommet igjen. På badet denne gangen, og der, der er det vann i både kran, dusj og sisternen. Mystisk?Ikke så mystisk.. Det er nemlig da det går opp et lite lys for hobbyrørleggeren som før dagens løpetur strammet noen koblinger inne, under benken, blant annet en som jeg syntes satt veldig løst... Den skulle jo være så løs den, det er den som bestemmer hvor mye eller lite vann som skal komme opp og ut i krana.... Jeg hadde skrudd så det kom ingenting...

Nå regner jeg med at naboen sikkert kommer til å ringe tilbake etterhvert og jeg må beklage at jeg lagde litt storm i et vannglass...


fredag 13. desember 2013

Det nytter

Så glad jeg blir når jeg ser at min underskrift er med på å bedre menneskerettigheter og dyrevelferd
Det koster så lite og signere på mange av de forskjellige kampanjene som av og til dukker opp på de sosiale mediene.

Denne mailen fikk jeg i dag, og det å vite at min signatur kan redde isbjørnene, det er faktisk en særdeles god tanke.


onsdag 11. desember 2013

Sofasliter

I kveld ble jeg sofasliter, jeg som skulle ordne så mye til jul i dag. Pakke julepakker, skrive julekort, lage ny ladning med Oreokuler som på et underlig vis har blitt borte. Jeg skulle visst ha støvsuget også ser jeg, men jeg tror det blir med tanken alt sammen. Om jeg da ikke skulle få ånden over meg etterhvert da, det er aldri godt å vite hva som kan skje. Akkurat nå synes jeg det er helt greit å sitte/ligge på sofaen og spille julemusikk, brenne kongerøkelse som lukter jul, drikke gløgg og prøve å få julestemning innabords.

Jeg føler på at noe mangler i denne "julestria" og jeg tror jeg vet hva det er. At jeg nesten ikke har noen igjen og kjøpe julegaver til etter fjorårets krymping i gavemottagere (regelen kom vel i januar i fjor for å komme meg i forkjøpet). Julegavekjøpene var litt pes, og kunne bli dyrt, men det var mest koselig synes jeg og jeg savner og kjøpe gave til kreti og pleti. Jeg savner og sette av en kveld med julegavepakking og krangling med katta som ødelegger både bånd og papir. Det hadde sin sjarme, nemlig!
Julegavene er jeg ferdig med for en stund siden, noen er sågar sendt i posten allerede. Jeg er ikke så tidlig ute som tidligere da jeg hadde mange og kjøpe til og startet nesten med en gang en jul var over. Noe som gjorde at ingen rakk og lage kjøpenektregel... Nå er den som sagt innført, og jeg savner og kunne gi til mange, jeg, men men, nok må en gang være nok, kanskje? Og jul blir det nok uansett. Det er jo tross alt ikke gavene som er det viktigste med jula! Det er jo så mye å glede seg til i dagene som kommer, to julebord, Prinsessen kommer hjem, god mat, late dager, julekaker og juletrening.
Joda, jula 2013 blir nok bra den også, og det med mye fri, mer enn jeg har hatt på mange år, faktisk, og alt jeg skulle gjort i kveld, psjt, det kan jeg saktens gjøre i morgen også, så tar jeg en kveld som sofasliter, med god samvittighet.




fredag 6. desember 2013

Ikke min dag

Jeg kjenner at gårsdagens uvær har gjort meg litt sur. Såret på neseryggen verker, og ser nok ut som jeg har fått juling, og det har jeg jo på en måte også, av søppeldunklokket. Hvordan i all verden er det mulig å lage så talentløse, lette søppeldunker, er min tanke. Hvorfor kunne ikke jeg fått en som naboen har, som ikke detter over ende for det minste lille vindpust? Ja, ja, da jeg dro i dag så jeg begge dunkene mine igjen ligge og jeg tenkte at der ligger de godt.

De tre 2,5 meter lange vannbrettene som lå foran garasjen ( i et mønster nesten) byttes gjerne mot en plate til drivhuset, jeg fikk reddet en som jeg forstod kom til å dra avgårde, men da var nok allerede to sidevegger borte. I min forbannelse over søppelkasseangrepet så jeg ikke dette før i dag. En plate var søkkborte, den andre har kilt seg fast i nettet på det veltede fotballmålet og der får den stå også, inntil videre. Og jeg som fant løsningen på problemet i natt, bare at løsningen kom litt for sent. Kjenner at drivhuset har voldt meg mer plager enn gleder og det skal vurderes om jeg kan ha noe drivhus ute på forblåste Langstranda. Er jo ikke helt ufarlig når det kommer sånne plater i lufta heller. Og for ikke å tenke på de brettene som må ha kommet luftveien. Godt ingen av oss tilfeldigvis var der da, eller bilene.

Internettet virker selvfølgelig heller ikke der hjemme nå, det er visst en sikring som hadde gått, men jeg kjenner at jeg stoler ikke helt på at det er nett når jeg kommer hjem en gang i kveld.

Og det var jo ikke bare eksremvind i går, det kom snø, nok snø til å lage glatte veier der vi sør i kommunen får jord på veien, brun jord som ligger midt i kjørebanen, hele veien fra Hemnes til Bjørkelangen når en kommer Nyveien. På Bjørkelangen hadde de fått grus, sikkert varm også, som fester seg.

Men her er jeg, jeg har nå pinglekjørt på to forskjellige fører allerede denne vinteren, i går hjem fra jobb i snøfokk, i dag på is, med brun jord i midten av veien.

Jeg sier som a Gjertrud Sand: Vi får håp at det bli likar i morra.



onsdag 4. desember 2013

Næmmen, ligger du her du da?

Jeg har brukt litt ved i det siste, og uten og hente inn noen ny fra uthuset. Dermed har det tæret på på lageret i veddunken og hva dukket opp når jeg kom meg litt ned i kobberdunken?

Jo, stakkars bamsen, jo.

Jeg har fremdeles ikke greid å brenne den noe slitne julebamsen, jeg. 

tirsdag 3. desember 2013

En pille

En pille kan dempe smertene som herjer i kroppen akkurat nå. Begynner å merke at den virker, og i takt med virkningen kommer et ullent hode. Et hode der plassen til alle tanker, gode og mindre gode, får mindre rom ettersom ullfølelsen overtar. Det er utrolig hva en pille med trekant på esken kan gjøre. :)

Jeg tror jeg får sove godt til natten, men har et lite håp om at jeg rekker og gjøre alle tingene jeg har planlagt i kveld før jeg tar kvelden. Jeg verker etter og få vasket og ordnet badet og få på plass nyanskaffelsen, ikke store greia, men et nytt teppe som dekker den stygge flekken som har kommet etter for varmt golv. Dersom jeg klapper igjen pcen og gyver på nå, så tror jeg at jeg skal greie det, må jo også utnytte effekten av tabletten så det er bare å brette opp ermene og komme i gang!

Fulldagsjobb

Nå i disse førjustider bugner det av julekalendere, på tv og på nett. Det blir nesten en heltidsjobb og følge med, åpne luker, svare på spørsmål og verve andre for å øke vnnersjansene.

Før desember meldte jeg meg på flere, men har i tur og orden kuttet ned på de fleste, hvordan skal jeg kunne rekke alle sammen? Konkurransen er såpass stor også, så med min vinnerlykke anser jeg dessuten sjansene for å vinne som minimale.

Jeg har kokt det hele ned til Liverpools, Strømsgodsets, Samsungs, Sportman, G-Sport og Gjerrigknarken sine kalendere på nett. Kan hende åpner jeg en luke på noen av de andre om jeg snubler over dem på facebook, men jeg orker rett og slett ikke å ha flere "faste". I tillegg har jeg Flaxkalender og jeg skal forsøke å se Linus i Svingen og Nissene over skog og hei, når jeg er hjemme. Zebra har jeg ikke, ellers skulle jeg fått med meg The Julekalender som visstnok sendes der også, men den kan jeg nesten utenat i hodet uansett, så er ikke noen krise.


mandag 2. desember 2013

116 dager

Da er turen til Liverpool i mars ferdigbetalt. Skrekken for å glemme siste avdrag i starten av januar begynte å bli litt overhengende, så da var det like greit å få det ut av verden!

Og nå er det bare og spare opp lommepenger og glede seg til dameturen som går av stabelen om 116 dager. Jeg kjenner at det gleder meg faktisk. Jeg gleder meg til å komme tilbake til Liverpool, jeg gleder meg til å shoppe, jeg gleder meg til å sove på hotell, jeg gleder meg til å jogge i Liverpool og sist, men ikke minst gleder jeg meg til å komme tilbake på Anfield og kamp!!!


lørdag 30. november 2013

Dagens løpetur

På besøk hos Prinsessen i helgen og dermed ble det løpetur i ukjente trakter. Glemte og ta med meg ipoden min ut og fikk en løpetur kun med min egen pust som følge. Uvant for meg som bestandig har musikk i ørene når jeg jogger.
Etter at jeg begynte med diss løpeturene har jeg tilbakelagt en del kilometere på nye, fremmede steder, men i dag tror jeg at jeg har hatt fineste løpetur ever, langt fra den raskeste, men så absolutt den peneste, om en løpetur kan være pen da. Jeg har løpt rundt et vann, Kvernhusvannet, på opparbeidet turvei i lysningen. Og selvfølgelig fikk jeg tatt noen bilder.






Jeg skulle ønske jeg hadde hatt en sånn løype hjemme også, ikke minst for å spare meg litt for hardt underlag som jeg stort sett løper på, skal jeg til skogs må jeg fortsatt gjøre unna to-tre kilometer på asfalt. 

fredag 29. november 2013

Litt ukomfortabelt

Sitter på bussen, på vei mot Kristiansand i første omgang og tror det blir en liten fornøyelig reise. Det er omtrent som og sitte på et Ryan Air fly, så trangt og ubekvemt er det! Forskjellen er at her kan man legge setet bakover uten at det gjør den helt store forskjellen. Det å skulle åpne laptopen var en liten utfordring og jeg er ikke sikker på om jeg kommer til å ha den oppe så veldig lenge, livredd for at personen i setet foran meg skal legge setet sitt enda litt mer bakover eller sitte veldig urolig uten og først melde fra! Det kan bli katastrofalt for min nye laptop. Buss er kanskje ikke ment for pc? Mer sånn lese bok, kanskje. Det er forresten ikke spesielt varmt her inne heller, jeg sitter med boblejakka på meg og fryser..

Ellers kan jeg ikke sist huske når jeg tok buss for å ta buss, det har blitt til og fra flyplasser, men det må være år siden jeg benyttet buss som framkomstmiddel, fra A-Å. Er nok mer et togmenneske jeg, selv om dagens togtur fra Fetsund til Oslo var mye venting før en kom seg inn på et kaldt og fullt tog som ble ekstra trangt på grunn av alle pakkenellikene mine. ( et ord det er lenge siden jeg har hørt brukt...)


Om ca fire timer er jeg i Kristiansand og får strekt på ryggen og beina, i mens får jeg prve å nyte turen som best jeg kan, og det trur jeg jeg gjør uten pc på fanget!


Black friday

Noe skal man gjøre for å selge enda mer. Ettersom jeg har skjønt er det fredagen etter Thanksgiving som er black friday. Den største handledagen i USA. Vel, vi feirer ikke akkurat den dagen her i Norge, gjør vi vel? Så hvorfor innføre skikker knyttet til en bestemt dag og ta i bruk sånn uten videre. Dem om det.

Eneste som er svart på denne fredagen for eget vedkommende er svarte ringer rundt øynene, et sikkert tegn på for lite søvn, som helt sikkert skyldes reisefeber. :) etter jobb i dag skal Prinsessen besøkes på folkehøyskolen, der helgen er satt av til familie- og vennedag. Og så supert at de la dette akkurat til hennes 19 årsdag i morgen!!! Jeg gleder meg, som bare en mamma kan gjøre, men å reise er for meg forbundet med ting som ikke må/kan glemmes. Linser og briller er vel de to viktigste tingene jeg ikke kan klare meg uten, det hjelper bare litt og ha linser og ikke briller siden linsene er endags og bruk og kast! Så sånn sett er brillene verst å glemme.... Nå er bagen pakket og klar, med briller og linser, bursdagspakker, og adventspakker og løpesko, så nå kan jeg bare begynne å glede meg! Og gjett om jeg gjør!! :)


torsdag 28. november 2013

Søt melodi

I fjor hadde jeg den i Spotifylista mi, men nå er den ikke å oppdrive der lenger. Godt det finnes youtube.

Melodien gjør meg glad, jeg synes den er skikkelig søt, rett og slett, og burde helt klart fortsatt vært i min juleliste på Spotify..
Og selvsagt deler jeg den mer enn gjerne med dere alle sammen. (kan være vanedannende)


tirsdag 26. november 2013

Årets verste dag

Noen dager fremskyndet, og jeg angrer for at jeg ikke flyttet det til sist uke. Da hadde jeg vært ferdig nå, forhåpentligvis. Det kan man jo aldri vite før man setter seg i den forhatte tannlegestolen...

Jeg skal dit nå i dag, nå snart, innen en halvtime faktisk og bør snart tenke på og ordne meg klar. Men det eneste jeg greier nå er å grue meg, grue meg skrekkelig. Hvordan har det gått det siste året? Nye hull? Plomber som må skiftes? Eller enda verre, må jeg sette i gang med rensing oppe i tannkjøttet eller hva som skjer om jeg har kommet så langt? Selv om jeg synes jeg er flink med tannbørste og mellomromstannbørster vet jeg at jeg oppfordres til fast også å bruke tanntråd, og der slurver jeg nok litt, men lover, går det bra også i dag skal jeg legge det inn sammen med mellomromstannbørste, minst en gang om dagen. Jeg lover...


Oppdatering:

Ble sittende å vente på min tur, akkurat nå kan jeg ikke tenke meg noe verre sted å vente enn tannlegens venteværelse. Men tilslutt ble det da min tur. Bildene var bra! 0 hull!! Det er visst en slags "bivirkning" av begynnende tannkjøttsykdom det hos de aller fleste som får dette påvist. Så aldri så galt at det ikke er godt for noe liksom....men, selv om det meste fremdeles ser bra ut så var det noe som ikke var så bra, tilbakevendende blødning i tannkjøttet mellom to tenner krever behandling, nå, så tidlig som mulig. Kanskje er det positivt at min egen tannlege kan foreta denne rensingen, jeg tror det. Det hørtes sånn ut. Men det kreves bedøvelse, for det som gjorde vondt i dag da han pirket, det var visst ikke noe....neste time, om et par uker, skal han gå skikkelig til verks, så det er bare å begynne å glede seg, not... Jeg får prøve og ikke tenke på det før jeg må, jeg har liksom hele tiden tenkt på det økonomiske, men nå er jeg nok mest redd for det som gjør vondt, ikke minst sprøyta, og følelsen etterpå..

Det nytter vel ikke å bite tennene sammen og få det gjort heller hos tannlegen? :)

søndag 24. november 2013

Kveldstanker

Det er en måned igjen til juleaften. Og jeg kjenner at det stresser meg, ikke fordi jeg gjør så mye før jul, men nå lurer jeg litt på når jeg skal rekke og gjøre det lille jeg skal gjøre.

Neste helg skal jeg til Søgne må vite, på besøk til Prinsessen, en hel helg til ende, familie og vennedag på skolen, akkurat på frøkenens bursdag!! Jeg gleder meg, og innrømmer at jeg er nesten ferdig pakket..... mangler kun toalettsaker og løpeskoene, de må jeg bruke noen ganger her hjemme før jeg kan pakke dem ned.

Jeg har fått vasket litt skikkelig på stua i dag, noe særlig mer storrengjøring skal ikke jeg gjøre.
Jeg har fått kjøpt en julegave, og handlet inn til noe av julesnopet som skal lages. Det burde være nok til å senke skuldrene, er det ikke?
Jeg har noen flere julegaver i boks også, men så mangler jeg noen da og blir jeg urolig en måned før pakkene skal åpnes.

I morgen er det adventskonsert med korpset, med noe spisbart og gevinst, oppmøte halv seks i uniform for fotografering. Jeg jobber til fem..... og selv om jeg prøver og tenke at jeg ikke skal la meg stresse så kjenner jeg at det klør i magen. Jeg vet allerede nå at natten vil bli urolig fordi jeg prøver å få kabalen til å gå opp, sånn i hodet mitt. Det tar nattesøvnen, og enda jeg vet at det ikke løser noe så vet jeg av erfaring at det er sånn denne natten vil bli.

Uniform er funnet fram, instrument lagt ut i bilen, gevinst og kjøpekake ligger sånn at jeg kan ikke greie å glemme det i morgen.
Treningstøy er lagt klar, det samme er morgendagens outfit, altså det jeg skal ha på meg på jobb, før uniformen. Jeg får jo ikke gjort så mye mer nå,.... det beste, smarteste og eneste å gjøre nå er å legge seg..

God natt til alle!


torsdag 21. november 2013

Tilfeldigheter?

Lørdag var jeg i Oslo, jeg var på minijentesupportertreff med Liverpoolsupporterklubb, med påfølgende Bill Shanklytreff må vite.

Dagen ble også benyttet til diverse innkjøp av ymse slag, piggløpesko, bøker, julegaver og andre hemmeligheter. Det ble mange bæreposer og jeg forsøkte å begrense dem til fire. Derfor puttet jeg alle posene med hemmeligheter ned i en av H&Mposene, for deretter å legge denne ned i en av de andre...

Vel hjemme etter en trivelig ettermiddag og kveld skulle jeg se på alt jeg hadde handlet, men så var posen med hemmeligheter borte!!! BORTE, BORTE VEKK!!

Kontaktet både Scotsman og NSB, men ingen hadde funnet noen pose med hemmeligheter, og det var bare en ting å gjøre, kjøpe nye.

I går var jeg på Strømmen Storsenter, sent, etter jobb, stresser meg igjennom for å få tak i helst det samme som på lørdag, men det viste seg å være vanskelig, så ble litt av det samme, men mest andre ting. Endelig ferdig, og hvem treffer jeg på?? Jo, nemlig min kjære jevnaldrende fetter og familien, som også er på Storsenteret denne kvelden, kjørt fra Toten og dit for å kjøpe en spesiell lampe, akkurat denne kvelden som jeg også tilfeldigvis er der på stresshandel.
Hadde jeg mistet posen slik at jeg skulle få treffe fetteren min akkurat i går, tro?

Jeg blir i godt humør når jeg treffer denne fetteren som har betydd så mye for meg i oppveksten, med to måneder som skilte oss i alder så ble vi nesten som tvillinger og regne mange ganger.

Men møtet gjorde noe med meg; Selv om jeg i går brukte "sure" penger, gliste jeg hele veien hjem!!


Ny pose med hemmeligheter.

tirsdag 19. november 2013

Hundreddays completed

12. august ble jeg utfordret til å delta på 100 økter på 100 dager på instagram. Vel, siden jeg allikevel trener en del kunne jo dette være gøy, tenkte jeg og slengte meg med. Etterhvert innså jeg at 100 dager var lenge, og tenkte at det fikk være bra når jeg hadde nådd 100 økter. Noe som ville komme før dagene siden jeg svært ofte trener både styrke og kondisjon samme dag, altså to økter i en smell.
Men, jeg er en samvittighetsfull person, så når det begynte å nærme seg 100 økter føltes det som juks og skulle avslutte, så jeg fortsatte. Og i dag er jeg der!! 134 økter på 100 dager!!!

Sitter og skriver dette før jeg legger ut på siste løpetur i #hundredagersprosjektet, siden jeg jobber sent blir det en litt lengre tur i dag.

Et vanlig spørsmål har vært; Hva har du gjort alle disse hundre dagene?
Jo, jeg har selvfølgelig løpt og trent styrke som jeg brukte og gjøre også før hundredagersprosjektet, i tillegg har jeg bedrevet yoga for løpere, tabata, hoppet tau, rocket med rockering, løpt trapper og syklet, og vips har jeg fått gjort noe hver eneste dag i hundre dager!!

Og så har jeg tatt bilder, masse bilder og postet på instagram og fått tilbakemeldinger, tommel opp og guts til å fortsette, så her er jeg og avslutter denne omgangen med #hverdagsmosjon, på instagram, vel og merke. Trene fortsetter jeg med, men kanskje ikke hver dag, det holder med fem til seks økter i uka med styrke og kondisjon, tror jeg.

Her er et par av bildene som er blitt postet på instagram underveis, kreativiteten har ikke vært like stor der, men bilder har det blitt. :)



onsdag 13. november 2013

Koselig dialekt?

Det var det en kunde som sa til meg nå.
- Du har så koselig dialekt, sa han.
Jo, kanskje det er det, jeg skulle ønske at det var mer igjen av dialekta mi enn det det er, men sånn er det nå engang ikke.
Ordet som fikk kunden til å stusse og spørre hvor jeg kom fra tror jeg egentlig ikke jeg har sagt på åresvis; "lordan" er ikke lenger et ord jeg bruker, så hvorfor det plutselig datt ned i hodet på meg nå vet jeg ikke, men jeg trur jeg skal prøve å bli mer bevisst, bevisst på å prate dialekta jeg har vokst opp med. For jo, den er jo litt koselig. :)

søndag 10. november 2013

Tannverk

I går hadde jeg skikkelig vondt i bakerste jeksel i underkjeven på venstre side. Det var så vondt at det gikk ilinger gjennom hele meg når jeg pusset tennene og pusset over og rundt denne jekselen. Tygge bak der var også vondt og jeg begynte å lure på hva jeg skulle la tannlegen få lov til å gjøre med tanna. For ja, jeg så for meg et snarlig tannlegebesøk, med skummelt og dyrt utfall.

Siden det ikke var direkte tannverk heller fant jeg ut at det muligens er de siste ukenes påkjenninger av ymse slag som rett og slett er grunnen. Jeg vet at jeg også tidligere, når det blir mye å tenke på, biter tennene sammen om natta, når jeg egentlig tror jeg slapper av og sover. Sannheten er at jeg neppe har sovet spesielt godt og neppe har slappet stort av heller. Og resultatet blir rett og slett en tannverklignende tilstand. Derfor var jeg veldig bevisst på at jeg skulle la alle tanker og alt stress ligge igjen på stua i natt. At jubileumskonserten var over hjalp nok mye også, for jeg tror jeg har sovet godt i natt og at selv kjeven har fått slappet av i natt. Jeg er ikke bra, men det er bedre, jeg greier ikke å tygge på den siden, men det er ikke spyvondt å pusse, så da håper jeg at noen flere gode netter vil løse tannverkproblemet mitt. Puh!! (både billigere og bedre.)

Uten sammenligning forøvrig...bildet er lånt herfra: illvit.no

Antiklimaks

Uniformen er hengt opp, og jeg har krøllet meg sammen i sofakroken, fremdeles i kjolen, rett og slett for tom til å orke noe særlig akkurat nå. Jeg er hjemme etter middagen som avsluttet kvelden. Korpsets jubileumskonsert er over og det kjennes tomt. Jeg er sliten etter og ha vært kjempenervøs i forkant av dagens konsert, og jeg kjenner veldig på at det hele nå er over. I så mange måneder har vi terpet og terpet, og vips, så er det historie.

Det ble en bra konsert, selv om mine nerver fulgte meg nesten hele konserten, nerver som får meg til å tenke at, hva gjør jeg egentlig her? Hvorfor utsetter jeg meg selv for denne pinen?
Men når dagens inviterte sanger avsluttet sin soloopptreden med Amazing Grace, da vet jeg hvorfor jeg fortsetter. Når stemmen over alle framfører denne nydelige hymnen som får snørr og tårer til å renne hos undertegnede fordi den minner meg om far, da vet jeg også hvorfor jeg utsetter meg selv for dette, igjen og igjen. Jeg er rett og slett født inn i dette her, tror jeg! :)

Jeg er utladet nå, og tenker at det eneste smarte å gjøre nå er å lade batteriene på nytt, i morgen skal korps få være korps, og så er jeg fit to fight igjen mandagkveld. Da venter ny øvelse og nye mål for øvelsene, jeg går ut i fra at neste øvelse vil bli i julens ånd, at det er tid for å børste støvet av julenotene. Uansett, jeg er klar og jeg er fortsatt med!!


torsdag 7. november 2013

Tanker

Taus                       Raus        Såret                       Tøs               Respekt    Sjalu

         Tillit          Snill                 Rakrygget             Slem                            Tilgi

Tårer         Tiden             Skremmende              Slesk                   Rot                          Tanker

      Trist          Reise                 Tur          Tilgivelse            Sabotere          Skruppelløs

Ta         Rabalder      Rart              Skepsis               Troverdig                               Trygg


   Slutt      Trassig                Tarvelig                   Samtale                        Smerte           Telefon


                

søndag 3. november 2013

Ting å gjøre før jeg dør

* Fotballkamp på Anfield! Det har vært drømmen siden jeg var svært ung, og drømmen ble oppfylt i fjor. Men jeg skal dit igjen, og igjen og igjen!

* Bade i Dødehavet.

* Hoppe i fallskjerm.

*Førerkort på motorsykkel er forkastet gang på gang, men drømmen lever fremdeles.

* Løpe halvmaraton.

* Løpe maraton.

* Få huset mitt helt ferdig.

* Tørre og greie og spille en solo på min trombone om jeg noen gang får muligheten igjen til det.

* Bli så trygg på meg selv at jeg tror på at jeg er likt fordi jeg er den jeg er.

Det var visst ikke så lett dette, de som greier å sette opp en liste med 100 ting, de beundrer jeg virkelig.

Hva med dere andres drømmer? Er det noe dere ønsker å gjøre før dere dør?

Gammel drøm gikk i oppfyllelse i 2012.

lørdag 2. november 2013

Løpemat

Runners World Norge har en fotokonkurranse hver måned på instagram, denne måneden er det løpemat. Jeg sendte inn bidrag når det var #løpekompis og #løpemorgen, men mat... Da blir det verre gitt. Jeg er ikke spesielt god på frokost, ikke før trening og ikke etter og ender opp med en banan fordi jeg vet jeg må ha i meg noe. Ikke det største bidraget til en fotokonkurranse kanskje?
Jeg skal skjerpe meg, kanskje det er det som må til for å øke farten på veien? Men ikke i dag...

søndag 27. oktober 2013

En dag uten mening

Jeg tror det er første gangen at jeg ikke har jublet og tatt bølgen over timen jeg endelig skulle få tilbake denne siste helgen i oktober. Normalt skal det være deilig å tenke på, og egentlig hadde jeg glemt hele greia også så da jeg våknet i natt og så at klokka på armen var 04.09 var det helt greit å vite at det snart var morran....men så tittet jeg på telefonen og oppdaget at klokka bare var 03.09 og det var et hav av tid til jeg kunne stå opp!!

Jeg klarte å sovne igjen, men fram til klokka seks var jeg våken mange ganger og irriterte meg over at klokka var stilt tilbake.

Endelig ble klokka så mye at det var greit å stå opp, litt sløving og bananfrokost før en planlagt lengre løpetur, enda litt med somling og så ut, ut i blåsten, sidelengs vind er verre enn motvind, spesielt når en vet at en skal samme vei tilbake og vil få akkurat den samme vinden da. Langtur ble krympet til drøye seks kilometer, rett og slett fordi det var blytungt å løpe, mest på grunn av vinden, men kanskje også litt på grunn av noen halvlitere i går kveld.

Vel hjemme, en dusj og inn i sløveklær, og jo, jeg har satt på to vakemaskiner, tørket og brettet, og resten av dagen har blitt tilbragt på sofaen, med fotball og Panda lakris. Jeg klør i magen av og ikke gjøre noenting, men kanskje er det viktig og slappe litt av sånn også, en gang i mellom? Selv om jeg føler at helgen er totalt bortkastet fordi det ikke skjer noe? Det eneste jeg venter på nå er egentlig å få lagt meg, ikke fordi jeg er trøtt, men rett og slett fordi jeg kjeder vettet av meg...

torsdag 24. oktober 2013

Før og nå

En tanke slo meg i dag, når jeg nok en gang stod opp over en time før jeg må for å rekke å løpe før jobb. Om noen hadde sagt at jeg skulle gjøre det for ca tre år siden ville jeg ha sett dumt på vedkommende som kunne påstå noe så idiotisk. Løpe, jeg? På den tiden trente jeg styrke, men stod ikke opp før for å rekke det akkurat, det var litt tilfeldig om jeg trente tidlig eller sent, bare jeg trente de øktene jeg hadde bestemt meg for. Oppvarmingen var jo så som så den også, greide jo ikke presse meg selv på kondisjon så det var enkel oppvarming.
Men jeg stod opp i god tid før også, mer enn en time før jeg måtte, bare for å rekke å røyke og drikke kaffe. To til tre røyk før jeg gikk på badet og ordnet meg rakk jeg sammen med en eller to kaffekopper. Det var den frokosten.
Er nok fremdeles ikke så flink med frokost, blir ofte bare en banan, men det hender jeg glimter til og lager f.eks havregrynsgrøt! Men vet at den første timen min på morgenen nå er sunnere nå enn noen gang tidligere!

Ha en fin dag der ute alle sammen!

mandag 21. oktober 2013

Hva jeg kan!!

Litt sånn romling utenfor stuevinduet er jeg vant til. Mons sin måte og si at han vil inn på, enten bare bråke eller klore på vinduet. Nå bare romlet det der ute og intetanende åpnet jeg verandadøren. Mons var kjapt inne og altfor kjapt til at jeg rakk å hindre han da jeg så det hang en snor ut av munnen på han der han i fullt firsprang løp gjennom stua, mot kammerset og kjøkkenet. For snoren var selvfølgelig ikke noe snor, det var en levende mus, et dyr som får meg til å hyperventilere, grine, skjelve og hyle.
Moppen stod så fint til så jeg fikk styrt katten inn på kjøkkenet, kanskje ikke det smarteste stedet, men det rommet med best lys. Mons slapp selvfølgelig musa og den så sitt snitt til å prøve å stikke. Aldri har jeg vel vært gladere for en sixpack med øl, noen ølbokser og en firpakk med Pepsi Max som stod på golvet. Lille mus gjorde alt den kunne for å gjemme seg innimellom disse og min kjære katt gjorde alt han kunne for å fange denne musa som jeg rett og slett har blandede føleleser for. Jeg er som sagt livredd, men ser jo at den er søt, dessuten liker jeg ikke kattens lek med musen. Den er stygg, så når jeg hadde valget mellom å prøve å redde skadedyret eller la Mons gjøre ferdig killerjobben bestemte jeg meg for å legge til side all frykt og prøve å få musa opp i en bøttelignende lysestake, (det eneste jeg kunne få tak i uten å slippe blikket fra det lille skumle dyret) for deretter kanskje få skjøvet feiebrettet mellom golvet og lysestaken og dermed kunne bære musa ut der den hører hjemme. Men, så enkelt var det jo ikke da, for vips skvatt musa over alle stengsler og forsvant bak kjøleskapet.... Om det var frykt eller glede jeg følte da jeg så musa gjemme seg under kjøkkendøra vet jeg ikke, men gleden vant når den forsvant ut i gangen der jeg kunne stenge døra og være alene med frykten! Mye å gjemme seg bak i gangen vår også, men jammen valgte ikke musa og gjemme seg i en papirpose som stod bak en av puffene der. Og da var det bare å bære ut posen med musa oppi og slippe den fri.

Hvem sitt hjerte som banket verst vet jeg ikke, men mitt har roet seg litt nå. Om jeg gjorde musa en tjeneste eller om jeg burde latt Mons drepe den er jeg ikke sikker på, den så ikke skadet ut da den forlot posen og pilte av gårde.

Etterhvert oppdaget Mons at musa ikke lenger var på kjøkkenet tror jeg for han ga opp og ville ut. Neste gang skal jeg se ordentlig ut før Mons slippes inn....


Mons.

lørdag 19. oktober 2013

Det er stille

Straks ferdig på jobb nå, men det er så stille, så stille her og siden jeg har hatt tilgang til Sumo i dag og delevis fått sett kampen i dag, bestemte jeg meg for å knotre ned noen ord før jeg pakker sammen.

Jeg er ikke i skrivemodus om dagen egentlig, av ulike grunner, 11 årsdagen for fars død er passert ( i går) og jeg stabler meg selv på bena igjen nå, så godt det lar seg gjøre. Og undrer meg på om det noen gang vil slutte å gjøre så vondt i dagene fram mot 18.oktober. AT jeg aldri fikk tatt det ordentlige farvelet, at han aldri fikk sett huset mitt som han skulle hjelpe til å få i orden, at jeg prioriterte huskjøp i høstferien i stedet for å reise hjem den gangen, alle disse tingene plager meg.

Men om far ser meg der han er, så ser han at huset blir bedre i små vendinger, når jeg kommer hjem i kveld har jeg fått pipehatt og snøfanger og noen forbedringer enkelte steder på taket. Sure, kjedelige penger og bruke, men det kalles vel investering.

Nei, nå kan jeg snart stenge og da stenger jeg her også. Ha en god lørdagskveld, alle sammen!

tirsdag 15. oktober 2013

Noen korpstanker en mandagkveld

Kveldens korpsøvelse svirrer fremdeles i hodet på meg. Helt på tampen i dag fant vi fram igjen yndlingstykket mitt for å bruke på jubileumskonserten, og jeg blir skikkelig høy når korpset spiller det stykket. Det er da jeg føler at nå, nå skulle jeg ha snakket med far etter øvelsen, om øvelsen, om stykket og om gleden jeg føler ved å være med å spille. Takknemligheten for at han fikk meg til å være med i korps er veldig stor på dager som denne.





onsdag 2. oktober 2013

Høst

Det er høst, og det er høstferie og lille prinsesse er hjemme på ferie :)

Det er høst og det er blitt kaldt, frost på natta har blitt dagligdags, og skraping av bilvinduer har blitt en hverdagssyssel. Nå er jeg jo litt lat på enkelte områder, så jeg er jo mer der at jeg starter bilen et kvarter før da.

Det er høst og det jeg kanskje merker det mest på er at jeg nå må kle mer på meg, spesielt når jeg skal ut å løpe, nå er det stillongs under tightsen, og det er nok ikke lenge før jeg må ha på trøye under genseren og jakka også. Lue har jeg tatt i bruk på mine tidlige løpeturer, vanter må jeg vente med, da må det være kaldt, skikkelig kaldt!

Det er høst, og det er kaldt og det er glatt på trappa, snart er det glatt på veien også, og jeg kommer helt sikkert til å jamre meg over det når den tiden kommer.



Åkke som, ønsker alle en flott høstdag!

tirsdag 24. september 2013

Så der!

Det har tatt sin tid, men nå er kjøkkenet ferdig, og rotet til igjen mange, mange ganger. Er ikke så gode på holde ting helt ryddig her i huset, men, men.
Vi har selvfølgelig også kjøleskap, men det bildet var liggende, og jeg fikk ikke snudd det her inne, så da droppet jeg det i stedet!

Fra kremhvitt til blågrått.



Nye overskap på plass.

Støvsuging før nytt gulv rulles ut.


I mange år har jeg drømt om å ha et sånt golv.....

Har bodd oss greit inn på kjøkkenet nå.


Her er alt kommet på plass, komfyr er flyttet og nymalt kjøpmannsdisk har overtatt plassen.


Endelig har også vi kjøkkenvifte!Det har vært et savn, nå håper og tror vi røykvarsleren skal få hvile litt under matlaging.



søndag 15. september 2013

Parfymejakten

Jeg er fremdeles så forelsket i min Alien at det er vanskelig å finne en erstatter, eller mer riktig, en reserve. Tiltross for at jeg ikke er lei Alien, så kjenner jeg at jeg har blitt litt immun ovenfor duften etter å ha brukt den mer eller mindre hver dag siden 2008.
Nå har jeg jaktet ny parfyme nesten i hele år, og det er neimen ikke enkelt. Når de hyggelige damene på parfymeriet spør om min nåværende parfyme er tung, krydret eller hva en parfyme kan være. så kan jeg ikke svare, om de da ikke kjenner til Alien. Jeg vet den lukter godt, basta! Jeg er som dere kanskje skjønner ikke den største parfymekjenneren. Men, jeg vet hva jeg synes lukter godt og hva jeg synes lukter vondt, fælt eller kvalmt. Derfor er jeg en vanskelig kunde når damene vil hjelpe meg med å finne den perfekte duften.

I går kom jeg på å spørre etter prøver, da hadde jeg vært på to steder og luktet og luktet og forkastet dufter jeg tidligere har tenkt å kjøpe. Jeg fikk med meg to prøver, den ene var langt fra meg, men den andre, den er nå testet i to dager og godkjent, tror jeg.

Navnet er Police To be, The Queen.

Bilde er lånt herfra:

torsdag 5. september 2013

Bully

Jeg har sett den amerikanske dokumentaren Bully, og i kveld er det ikke lett å legge seg å sove. Dokumentaren som viste mobbingen av unge som falt litt utenfor, enten på grunn av utseende, legning eller væremåte, eller rett og slett fordi de var den de var, var tøff å få slengt i trynet.

Alex som trodde de var venner de som plaget han på skolebussen. Som lurte på hvem som var hans venner om ikke de var det. Ty som ikke orket mer og tok sitt eget liv i en alder av 11. Tyler som hengte seg 17 år gammel og skoler som bortforklarte og unnskyldte. Som forsøkte å legge skylden på mobbeofrene. Når ikke noe engang skjedde dagen etter Tylers selvmord, da flere av ungene hadde kommet med tau rundt halsen på skolen, at skolen ikke engang etter hans død forsøkte å sette en stopper for plageåndene, da forstår jeg at noen mister respekten.
Maktesløse foreldre som forsøker alt for at ungene deres skal ha det bra og føle seg trygge, som stanger hodet i veggen, alt fikk vi se i Bully.

Dokumentaren pirket borti noe gammelt. Noe som burde vært gjemt og glemt, men som har gjort meg til den jeg er i dag, på godt og vondt.

Med tårer i øya og vondt i hjertet har jeg levd meg inn i mobbeofrenes hverdag.
Håpet om bedre dager der mobbingen skal opphøre. Fortvilelsen når det ikke skjer. Drømmen om å bli godtatt, slippe f.eks å være den siste som blir valgt i gymmen, ikke nødvendigvis fordi en er den dårligste, men fordi ingen ønsker å ha noe med deg å gjøre og enda mindre vise noe sympati for deg. Drømmene om å være usett, for å slippe unna plageåndene. Bite tennene sammen og late som alt er bra, ikke tape ansikt, le litt og "være med" når en blir plaget, slik at de andre skal tro det ikke gjør noe med en.

Jeg, jeg kan forstå utveien noen av disse ungene i Bully valgte. Det er sånn som ikke skal skje, en tragisk ende på mobbingen og livet. Men når håpet om en bedre hverdag ikke lenger er eksisterende, når fortvilelsen overskygger alt annet. Når livet ikke lenger føles verdt å leve. Når håpet er vekk. Når selvrespekten er knekt, av andre da tenker en vel ikke lenger rasjonelt, eller på de som vil bli sittende igjen.

Så mange ødelagte liv i kjølvannet av mobbingen.

Få stopp på mobbingen, NÅ!

Jeg håper for alle som har det vondt på en bedre dag i morgen.

Bildet er lånt her: I am Zero

torsdag 29. august 2013

Mitt navn er SiDsel, med d

Hvor vanskelig kan det være?
Igjen og igjen opplever jeg at navnet mitt blir feil skrevet, Sissel med dobbelt s er visst det veldig mange vil bruke. Tiltross for at jeg alltid påpeker at det er Sidsel med d. Ikke to s'er.
Ille er det  jo at noen i familien min også skriver feil og da synes jeg det er litt flaut å påpeke at det er feil, men får jeg sjansen uten å gjøre vedkommende forlegen så opplyser jeg om feilskrivingen. En annen ting er når jeg har skrevet navnet mitt -riktig- og jeg får svar tilbake -feil med dobbelt s. Når noen skriver på min vegg på Facebook og skriver til Sissel, når navnet mitt står riktig skrevet på toppen av siden, ja, da, da koker det litt innvendig. Tror folk at jeg har skrevet navnet mitt feil? At jeg ikke kan skrive mitt eget navn?
Mulig jeg er litt over middels opptatt av navn skal skrives riktig. Sikkert mye på grunn av alle feilene jeg selv har sett, mellomnavnet og etternavnet mitt er også lett for mange å stave feil....Kanskje også fordi jeg jobber frilans i avis og der skal navn skrives og staves riktig, og ja, for en tid tilbake skrev jeg feil navn selv på et intervjuobjekt. Vedkommende het Kaare og jeg tenkte ikke på at det gikk an å skrive det på noen annen måte enn med å... Dagen etter at det stod på trykk så jeg på Facebook at han hadde kommentert noe og jeg så også at jeg hadde gjort en, for meg, kjempebrøler! Skaden var allerede skjedd i avisen og jeg kunne ikke annet enn å beklage og legge meg flat neste gang jeg så han. Skal sies at han kanskje ikke er lik meg på feilskrivingen av sitt navn. Han føyset av det da jeg beklaget, men jeg kommer aldri til å skrive hans navn eller noens Kåre feil igjen, nå vet jeg det finnes alternative skrivemåter!

Dette var dagens lille hjertesukk.

Mvh.

Sidsel

mandag 26. august 2013

Lykke til, kjære Prinsesse


Da er jeg hjemme, hjemme etter og ha kjørt prinsessen til hennes nye bosted de neste ti månedene.

I går startet det nye eventyret hennes etter drøye fem timer med fullpakket bil, og en drøssevis av bomstasjoner, (som ikke var der da jeg var ung og vi kjørte nedover til Sørlandet for å feriere) før vi kom fram til en perle der skolen ligger. Søgne.

Jeg tror at hennes valg av Folkehøyskole er et klokt valg, og jeg er skråsikker på at hun vil få et fantastisk skoleår. Skolen virket veldig bra i allefall, og jeg er sikker på at mitt gull vil bli tatt godt vare på. Jeg er sikker på at hun vil få mange nye venner og ikke minst oppleve masse både på skolen og på alle reisene hun etterhvert skal ut på.

Det var trist å dra fra prinsessen i dag tidlig, jeg skal være den første til å innrømme det. Og at det kommer til å bli stille her hjemme er det liten tvil om, merkbart stille, junior lager jo ikke mye leven rundt seg når han er hjemme. Men det er sånn det er å få voksne barn. Det er sånn det skal være, jeg vet det, men akkurat nå trenger jeg nok litt tid på å venne meg til den nye situasjonen, før jeg begynner å glede meg til høstferien!

torsdag 15. august 2013

Liten blir stor

Akk, en ny nedtelling. Lille Prinsesse, teller ned med positivt fortegn, mens mamma sin nedtelling har nok mer et negativt fortegn. Ikke fordi jeg ikke unner henne det i,  men det er definitivt en epoke som er over, nå starter en ny i hennes liv, og i mitt. Det er ikke så mye følelsen av at jeg blir eldre, greier ikke helt å sette fingeren på hva det er, men det er jo yngsteungen min da, lille Prinsesse, sjarmtrollet som skal ut. Ut å teste vingene, helt på egenhånd, og det er bra, men også vemodig.

Nå er det ti dager til pappa'n og jeg skal kjøre Prinsessen og "flyttelasset" til folkehøyskolen i Agder der hun skal tilbringe neste skoleår. Langt hjemmefra, men uten tvil en super skole, på en linje der hun skal få reist og sett nye steder i vår vidstrakte verden. Skape nye relasjoner og få nye venner. Komme hjem i ferier, før hun brått en dag skal hjem med flyttelasset sitt og begynne med noe helt nytt.

Jo, jeg gruer meg, men unner frøkenen et supert år, selv om det vil bli veldig stille og rart her hjemme.

onsdag 14. august 2013

Hundredagersprosjektet dag 3

Da jeg la meg i går var jeg ikke helt sikker på hva dag tre på hundredagersprosjektet skulle bestå av, skulle jeg ta en dag løpefri og kun trene styrke, eller skulle jeg gjøre begge deler?

Jeg sov så dårlig i natt at da katten skulle inn klokka halv sju, stilte jeg fram klokka, tok vekk tiden som var beregnet på joggetur og bestemte at løpesko og ben skulle få hvile i dag. Dermed ble det kun en styrkeøkt på dag tre av prosjektet jeg har latt meg utfordre til å delta på av edelirosa :) Hun er godt i gang som dere kan se inne på hennes blogg.

Jeg regner med at jeg må tenke kreativt for å fylle ut alle dagene, selv om jeg trener stort sett hver dag så må jeg nok spe på med noe annet enn bare løping og styrketrening. Men satster på at veien blir til mens jeg går og gleder meg til fortsettelsen. Om jeg kommer til å dokumentere hver dag er jeg pr i dag litt usikker på, men regner med at instagram er stedet det kommer flest oppdateringer de kommende 96 dagene!
Noen som blir med?

torsdag 8. august 2013

På tur

To røde og et oransje pass ligger klart, klart til å reise på tur. Midt i natten i natt.
Ungene og jeg skal på helgetur til London, spise, shoppe, ta bilder, gå på pub, feire juniors 22 års dag. Det er også en tur slik at vi kan få litt kvalitetstid sammen før prinsessa flytter om to uker.
Jeg kjenner at jeg gleder meg, nå da også det oransje passet er på plass, men innrømmer at jeg ble litt heit om øra da jeg oppdaget at juniors pass ikke var et pass med ti års varighet, men derimot fem år, og hadde gått ut på dato 12. juli, ikke i 2013, men i 2012... Nå er jo ikke det noe big deal siden det finnes nødpass, men mulig jeg er litt kontrollfreak, når jeg ikke har kontrollen, så blir jeg stresset. Denne gangen fikk jeg ikke påskyndet det på noe som helst måte, og det stresset meg. Men nå er det som sagt i boks, billetter og pass ligger klart. Min bag er pakket, jeg forsøker og ikke tenke på at junior og prinsesse ikke har gjort det samme, men de er voksne og klarer nok det selv mens jeg er på jobb og jobber kvelden i dag.


Jeg gleder meg i allefall til kvalitetstid med ungene mine.



søndag 4. august 2013

Et pennestrøk

I dag har jeg malt, jeg har malt noen dørkarmer. Blant annet karmen mellom kjøkken og det såkalte kammerset. Jeg begynte, og vips, så forstod jeg hvorfor jeg ikke har gjort noe med den før. Jeg har jo egentlig ikke hatt lyst på lakkert, gulnet dørkarm, men det har nå blitt stående sånn. Helt til i dag.
Med noen få "pennestrøk" malte jeg, med tungt hjerte, over ungenes vekst fra 2002 og til for noen år siden. Og innså at det er grunnen til at det ikke er blitt malt tidligere. Nå er det for sent. Og etter og ha nevnt det for mine nå voksne barn, så tror jeg at jeg syntes det var verre enn dem.


fredag 2. august 2013

Sånn, eller sånn?

Det har dryppet inne i benken. Fra en av koblingene etter at jeg byttet kjøkken og blandebatteri. Jeg tenker, en skal ikke mase mer enn man må, og forsøkte å fikse det sjøl. Med sånn trollskjegg. Om det virket trengte jeg jo ikke ringe rørleggeren og klage. Det stoppet. En stund. I dag oppdaget jeg at det dryppet igjen og kapitulerte. Ringte rørlegger som skulle komme i løpet av formiddagen. Joda, mens jeg ryddet vekk såper og diverse skrudde jeg av krana til oppvaskmaskinen som også har fått noen rundet mer trollskjegg. Siden det er egen jobb, klaget jeg heller ikke på den da rørleggeren dukket opp. Men bekreftet at den også lakk når han spurte. Mulig han skrudde opp igjen krana, jeg vet ikke, men da jeg skulle starte oppvaskmaskinen i stad åpnet jeg koblingen og det gikk liksom ikke så bra. Så begynte usikkerheten, var det sånn, eller sånn? Etterhvert skjønte jeg at det var feil sånn jeg hadde gjort, for da pep maskinen og nektet å jobbe mer, så da fant jeg ut det i allefall.

Jeg kom opp i det samme som førstemann på jobben her sist uke også, der jeg skulle ta av alarmen og ble usikker på om det var sånn, eller sånn....Løste seg det også, og nå vet jeg det, som jeg vet hvor koblingen til oppvaskmaskinen skal stå, om jeg nå skulle skru av vannet noengang.

onsdag 31. juli 2013

Treningsvenner

Mine to aller beste treningspartnere ligger til lading. Jeg er sikker på at de også bare venter på å få komme seg ut og være med på løpetur igjen. Og det er greit at de er fulladet når dagen kommer! Jeg håper det er snart. Ufrivillig treningsnekt er ikke så morsomt akkurat. Samtidig så tenker jeg at svetten som ville ha rent ned i det åpnet såret, med eller uten bandasje over, ville vært den reneste tortur.

Nå skal jeg straks tilbake for å skjære, det er i allefall planen, (om crp er lav nok.) I dag skal legen gå dypt ned i vevet for å få fjernet resten i byllen, noe som muligens burde vært gjort på Ahus søndag. Jeg håper at jeg etter dagens behandling er fri for verkebyll og at såret gror fint og raskt. Etter sju legebesøk på like mange dager innrømmer jeg at jeg er en smule lei.



tirsdag 30. juli 2013

Hva skjer a?

I kveld på vei hjem fra jobb. Jeg sitter og snakker i telefonen, da jeg får en ny samtale inn. Siden det passet seg å avslutte pågående samtale sa jeg hade og forsøkte å dra på knappen på min etterhvert godt likte Iphone. Ingentingen skjedde. Den bare nektet å reagere. Og det var da det snåle skjedde, for brått kom "Siri" eller hvem pokker det var og fortalte meg hva klokka var, kom jeg borti en app så sa hun vilke app det var, osv. Men å la meg svare på telefonen som begynte å ringe igjen, nei, det lot hun meg ikke få gjøre. Jeg så tilslutt ikke annen råd enn å forsøke å restarte telefonen, men da ble det enda verre. Simortet var som det er når telefonen har vært skrudd av låst, og den nektet plent å la meg taste koden, og Siri maste og maste om alt jeg gjorde. Det underlige er at jeg faktisk ikke har på Siri.

I desperasjon reiste jeg bort for å høre om datteren kunne løse problemet. Hun knekte kodekoden, men Iphonen stod på sitt og nektet å lystre andre ordre. Den reagerte på dobbeltklikk, men så trassig at jeg fort kunne ha hivd hele telefonen veggimellom, ting skal virke, og gjør de ikke det så, ja...de som kjenner meg vet hvordan jeg reagerer. Siste desperate forsøk var å lade, og etter litt lading var heldigvis Siri borte!!!

Nå hører det med til historien at vedkommende som ringte ble nokså redd for meg (grunnet årsaker nevnt i forrige blogginnlegg: Verkebyll til besvær ) når jeg først ikke svarte på to oppringninger for deretter ha skrudd av telefonen. En tur på jobben, i banken og legevakten for å se at jeg ikke hadde kollapset ble vedkommendes resultatet av Siris utidige oppførsel.

lørdag 27. juli 2013

Verkebyll til besvær

For snart to uker siden fikk lille prinsesse en verkebyll på brystet. Hun var ikke så ivrig på å gå til lege, men måtte tilslutt bite i det sure eplet og det ble ikke mindre enn to turer til legevakt og lege (siste på mandag) før byllen var på retur og først nå begynner å leges. Mandag oppdaget jeg en lignende klump under armen, tirsdag begynte den å bli vond og jeg tenkte at jeg skal bli kvitt faenskapen, jo før jo bedre, så jeg svingte innom legevakta på veien hjem fra jobb. Og ble møtt med, ja, hva var det? Arroganse? Jeg vet ikke. Fikk beskjed om at det ikke var farlig og at de gjorde ikke noe med den slags om jeg da ikke fikk frostrier og allmenntilstanden endret seg drastisk. Den var langt fra moden og uansett, dette var en fastleges jobb.
Så jeg dro derfra og visste at det i det minste ikke var en en farlig kul. Og så begynte den å vokse, og vokse og verke og verke, det er vel en grunn til at det kalles verkebyll sikkert. Fredag orket jeg ikke mer, og fikk ringt legekontoret, der jeg kunne få time ganske kjapt.
Jeg er ikke glad i å bli skjært eller stikket i, men da legen gjorde klart til behandling så var jeg egentlig bare lettet. CRP ble målt, bedøvelse satt, og så kom svaret på CRP'en og dermed ville ikke legen skjære i kulen allikevel. Jeg fikk i stedet to forskjellige antibiotikakurer og paralgin forte, en stor tegning rundt det betente området og beskjed om ikke å vaske det vekk, men følge med på utviklingen, og kontakte legevakt i helgen eller legen om jeg ikke var bedre mandag.
I går kveld synes jeg selv allmenntilstanden endret seg, jeg fikk feber i over 39 og hadde vondt. Jeg ringte og ble avvist, siden jeg ikke hadde gått lenger på antibiotika måtte jeg gi det tid. Jeg har hatt en grusom natt der selv ikke paralgin forte har tatt smertene og bare gledet meg til å starte på en ny dag for at antibiotikaen skal få begynt å virke. I løpet av dagen har byllen endret seg, den ligner mest på et bringebær og det vesker og verker. Feberen er på retur, men jeg tenkte jeg fikk ringe legevakten å høre om det var noe jeg kunne ta på på nå da det vesket, og at jeg ikke kom til å orke å klemme på den selv. Da damen sa: Du skal da ikke behøve å klemme på den. Og ga meg en time, da holdt jeg nesten på å begynne å grine av lettelse. Endelig! Jeg tror det blir kjempevondt og skjære eller hva de gjør, men jeg tror jeg skal ri av det når jeg har greid denne intense smerten i mye over et døgn nå.


mandag 22. juli 2013

Så var vi der igjen

Så er sommeren her igjen, og med den en forsmak på hva som venter meg den dagen begge mine håpefulle forlater redet.
Jo nærmere sommerferien vi har kommet nå så har steinen i hjertet føltes tyngre og tyngre. Ikke fordi vi er sammen 24/7 når vi er hjemme, men jeg vet de er her, rundt omkring.
Jeg begynner faktisk å savne dem allerede når de pakker for å reise til pappa'n sin i to uker.
Jeg kjente på følelsen da eldstemann skulle ut i forsvaret. Nå ble som kjent det oppholdet kortvarig og jeg kunne kose meg med begge mine hjemme enda en stund. Og godt var det.

Denne sommeren er uansett slutten på en epoke, når skolene starter opp igjen til høsten så flytter lille prinsesse til Sørlandet for å gå på Folkehøyskole, og når hun gleder seg, så gruer jeg meg.
Selv om dette er som det skal være, at ungene forlater redet, så kjenner jeg at den forandringen, den trenger jeg nok god tid på å fordøye.
Nå har jeg igjen to uker som jeg får "øve" meg på å være alene i sommerferien, og så får vi nyte de siste ukene her hjemme før hun reiser. Hva annet kan jeg egentlig gjøre?

fredag 19. juli 2013

Lykke

I 1982 kom jeg over en kassett, en god gammeldags kassett, med Jon English, "Some people". Hele albumet var bra, men særlig Hell or high water ble favoritten. Sånn god sang å høre på. Jeg spilte den om og om igjen, og ble ikke lei.
Så kom cdplatene. Man hadde rack med både platespiller, kassettspiller og cdspiller, av og til spilte man musikk fra lpplater eller kassett, men så forsvant disse avspillingsmulighetene, det samme gjorde kassetten. Bare i rotet mitt, for jeg kaster ikke noe. Jeg har funnet den igjen, men ikke hatt noe å spille den på. SÅ jeg har lett etter sangen og albumet, på norske og utenlandske sider, youtube, f.eks har jeg sett flere ganger, mener og huske at jeg har søkt etter den på Spotify også, uten hell. Før i dag! Og for en lykke.
Nå har jeg funnet den på itunes og youtube også, og jeg kommer helt sikkert til å bli den lykkelig eieren av albumet.
Her kommer yndlingen: (fikk ikke lagt inn videoen fra youtube, men det er verdt å klikke på linken)

Hell or high water

Bloggarkiv