tirsdag 23. mars 2010

Baksmell

Som jeg hater å se det svart på hvitt, baksmell på skatten, igjen. Men denne gangen var den høyere enn noensinne og det skal vel ordne seg denne gangen også, men må si jeg er fascinert over at skatteetaten gang på gang kan sende meg skattekort som ikke matcher lønna mi.

Jeg håper dette er siste året med skattesmell. Neste år SKAL jeg ha penger igjen jeg også, jeg vil, jeg vil!!!

Innrømmer at dagen i dag har gått med til å tenke masse på baksmellen, men så kom venninnen min med en gave som jeg gleder meg til å benytte. Jeg må først finne en passende dag som jeg kan flyte i den saltvannsbeholderen! Pussig, for da jeg snakket med Roarmin tidligere i dag og vi ble enige om at med min kjmepesmell må sydentur legges på is så sa jeg at jeg gjerne skulle ha fått badet litt i saltvann i år i det minste, og så kommer venninnen min med dette gavekortet på floating ;) Kult!

mandag 8. mars 2010

En tåreperse

Jeg tror jeg går inn i kategorien lettrørt. I dag på min datters siste konferansetime i grunnskolen hadde jeg store problemer med å holde tårene tilbake. Først da jeg begynte å tenke på at dette er den siste samtalen. Og så da læreren skrøt av innsatsen hennes og den snille, søte jenta mi som det ikke fantes noe negativt å si om. Bortsett fra litt snakking i timene da.



Og jeg tårer når Roar sender en søt sms som jeg ikke forventet å få akkurat der og da.

Jeg griner når jeg ser reprisen på damenes stafett i OL, der Marit Bjørgen gliser hele veien den siste kilometeren mot mål på ankeretappen, selv om jeg så det live og har sett reprisen x antall ganger.

Jeg kunne sikkert remse opp i det uendelige, men skal ikke det, jeg bare slår fast, jeg er lettrørt og kan grine for den minste lille ting. Sånn er det bare.

torsdag 4. mars 2010

Forandring fryder


Helt siden jeg begynte å like å lage mat har jeg drømt om spisestue. Drømt om å kunne innta maten et annet sted enn ved det trange kjøkkenbordet, eller salongbordet. Egentlig har jeg tenkt på det hver gang jeg har jentekveld også, selv med enkle tororetter og en salatbolle har det blitt trangt.

I går kom jeg over en svært billig, gammel, pent brukt spisestue, liten, men stor. Uten platene måler den 117 cm og med platene er den brått nesten to meter lang. Etter å ha fått den kjørt hjem, noe som kostet nesten like mye som spisestuen var det klart for ommøblering og utkasting. Nå har tanken svirret i hodet lenge så jeg hadde så smått begynt å rydde plass til den kommende spisestuen, midlertidig plass, vel og merke. For den skal på sikt inn i dette rommet her, når det er såpass levelig i kjelleren at jeg kan flytte treningsapparatene mine ned der og orke å bruke dem der nede. Det er et annet prosjekt, et som passer bedre om sommeren. Og dit er det enda en stund. Så inntil videre blir spisestuen stående i stuen. Og jeg gleder meg til første måltid rundt den neste helg, med ungene og Roarmin. Vi kan faktisk invitere noen også og enda ha god plass!!!

Bloggarkiv