Progressive linser

Som nærsynt hele livet ble det trøblete når jeg merket at jeg stadig oftere fikk problemer med å lese på kort hold. Jeg som var blitt lovet som ung, med brilleglass som colabunner, at jeg aldri ville bli langsynt (bare tull) Ikke har synet mitt hverken stabilisert seg eller begynt å gå tilbake heller som det ble sagt da jeg bikket -7 som 13 åring.

Vel, i dag er jeg - 8,5, og blitt langsynt opp på toppen av det hele så da var det å begynne med disse lesebrillene da, som en får kjøpt i de fleste butikker, billige og funker greit, dersom man hadde dem med seg overalt. Men jeg er linsebruker, ikke brillebruker og brillene ble ofte igjen på bordet, eller i veska, eller et annet lurt sted. Og var aldri der når jeg trengte dem, for å lese det både det med liten og stor skrift på kort hold.

Så på siste linsekontroll bestemte jeg meg for å teste ut progressive linser.
De første jeg prøvde så jeg som en hauk (ser de godt?) på kort avstand, men på langt hold slet jeg. Jeg kunne ikke kjøre bil med disse linsene, enda de var behagelig å ha på og justerte synet på kort hold. Dessverre fantes ikke disse linsene i den styrken jeg da måtte opp i, for å beholde synet både på kort og lang avstand og jeg fikk teste ut en annen type. Som var veldig gode den første uka, men etter det fikk jeg svømmende syn og trengte igjen briller når jeg skulle lese bok eller på telefon. I samråd med optiker ble vi enige om at jeg kanskje trengte briller utover dagen og jeg gikk inn på et abonnement på progressive linser...

Nå har jeg gitt opp, de siste to, tre ukene hadde jeg ikke ordentlig syn, hverken på korte eller lange avstander, det har vært tåkete og hverken øyedråper eller blunking har hjulpet. Tilslutt var jeg så sliten av det at jeg ikke orket å bruke disse linsene lenger, så nå er jeg tilbake på rene nærsyntlinser i -8,5 og + 1 briller ved behov. Jeg kan igjen kaste linsene når kvelden kommer og må nok bare innfinne meg med at jeg ikke kan bruke progressive linser. Dessverre.

Blunk, blunk

Jeg blunker og blunker, men det hjelper ikke.
Nei, det er ingen her som jeg prøver å øyenflørte med, tror forresten ikke det er noe sjarmerende over denne blunkingen. Det er vel bare å innse at dagslinsene er tørre og slitne av dagen og bør tas ut og kastes. Det kjennes ut som jeg har sovet med linsene, men det har jeg ikke, det er tydeligvis bare en ekstremt kort dag for linser.
Men så var det tiltaket med å komme seg opp fra sofaen og inn på badet for å finne brillene da, må liksom først ha et ærend og det har jeg ikke nå, så da fortsetter jeg en stund til da, og blunker og blunker og håper at linsene kanskje oppleves litt bedre en liten stund.

Kontaktlinser til besvær

Alle som har begynt med linser vet sikkert hvor vanskelig det er å ta dem ut igjen den første gangen, alene, hjemme. Det som gikk så glatt hos optikeren viser seg og være et sant lite hjemme på badet.
Som linsebruker de siste 33 årene skjønner jeg ikke hvordan det kan oppfordres til å se i speilet når linsene skal ut. For blingser man ikke litt ekstra da? Jeg tror det og dermed blir det vanskeligere å få tak i linsa og få tatt ut før en er så rød at det ser ut som man har vært på fylla minst den siste uka.
Jeg bruker aldri speil lenger, hverken når linsene skal inn, eller når linsene skal ut.

Da jeg begynte med linser for ja, sånn ca 33 år siden ble jeg utstyrt med harde linser og en liten sugekopp til å ta linsene ut med på kvelden. Jeg var ikke så veldig bevandret i linsenes verden og kjente kun to jeg visste brukte linser og begge disse hadde myke linser som de kokte i et dertil egnet apparat om natten, men jeg ble sendt hjem med små harde linser som skulle gnukkes og gnis i to forskjellige rensevesker før de ble lagt i beholderen sin for natten.

Vel hjemme og klar for første uttak av linser, med store deler av familien rundt for å bivåne dette underet, som i det minste skulle ta vekk en av mobbegrunnene mine. Fram med speil og den lille lyseblå sugekoppen. Det gikk jo ikke, hver gang den nærmet seg øye ble fristelsen til å lukke øyet alt for stort og når jeg greide å holde det åpent så bommet jeg og traff alle andre steder på øyet enn på linsa. Hvordan jeg tilslutt fikk den ut husker jeg ikke, men det jeg husker er at det samme skjedde hver eneste gang til jeg fikk lov å gå over på myke linser etter første kontroll. Da gikk uttagningen som en drøm, jeg opplevde heller ikke det som junior styrte med i går, da han hadde linser på hjem for første gang. Da linsene endelig var ute lignet nok øynene veldig på broren min sine da han begynte med linser og skulle ta dem ut første gang. Med tre erfarne linsesøstre fikk alle samme telefonen, hvordan får man dem ut? Mulig vi hadde tre forklaringer, men husker fremdeles sms'en som kom en stund senere. " Fikk dem ut, kall meg bare rødøye."

Helt utenkelig for meg å leve uten disse siden jeg ikke kan opereres med laser.

Befrielse

Før var bh-en det første jeg vrengte av meg når jeg kom hjem og visste at jeg ikke skulle mer ut den dagen. Et forferdelig klesplagg spør du meg, men nå er ikke den lenger det jeg lengter mest etter å få av meg. Linsene mine derimot, utover dagen ser jeg dårligere og dårligere, ja, selv med mine -7.0 og -7.5 er det tydeligvis mulig. Om det er behovet for sånne progressive briller som er i ferd med å melde seg, vites ikke, men det er en befrielse og få på seg de forhatte brillene. Og det sier ikke så rent lite!
Når jeg sitter ca tre meter unna en 47" tv og myser med linser, da må det jo være noe riv ruskende galt?
Vel, vel, men deilig er det når både linser og bh er tatt av, det er sikkert og visst. Og nå er det visst snart kvelden også, øya skal få hvile seg litt før både for svake linser og bh må på igjen i anstendighetens navn for nok en dag ute blant folk.

Black friday

Noe skal man gjøre for å selge enda mer. Ettersom jeg har skjønt er det fredagen etter Thanksgiving som er black friday. Den største handledagen i USA. Vel, vi feirer ikke akkurat den dagen her i Norge, gjør vi vel? Så hvorfor innføre skikker knyttet til en bestemt dag og ta i bruk sånn uten videre. Dem om det.

Eneste som er svart på denne fredagen for eget vedkommende er svarte ringer rundt øynene, et sikkert tegn på for lite søvn, som helt sikkert skyldes reisefeber. :) etter jobb i dag skal Prinsessen besøkes på folkehøyskolen, der helgen er satt av til familie- og vennedag. Og så supert at de la dette akkurat til hennes 19 årsdag i morgen!!! Jeg gleder meg, som bare en mamma kan gjøre, men å reise er for meg forbundet med ting som ikke må/kan glemmes. Linser og briller er vel de to viktigste tingene jeg ikke kan klare meg uten, det hjelper bare litt og ha linser og ikke briller siden linsene er endags og bruk og kast! Så sånn sett er brillene verst å glemme.... Nå er bagen pakket og klar, med briller og linser, bursdagspakker, og adventspakker og løpesko, så nå kan jeg bare begynne å glede meg! Og gjett om jeg gjør!! :)