fredag 31. august 2012

HELG

Da var man endelig ferdig med helgevasken. Jeg tvitret på twitter og hadde samme status på facebook tidligere i dag: "Tror jeg mangler husmorgenet."
Og utifra hvor lang tid jeg faktisk har brukt så er det vel nok en gang bevist at jeg tror det er sånn.
Alt er liksom så mye morsommere enn å tørke støv og vaske. Som å løpe f.eks. Tilby seg å hente datteren etter hennes første kjøretime slik at hun kommer hjem en halvtime før enn om hun hadde tatt bussen osv. Og nå i kveldingen spilte jammen meg Liverpool en kamp og.

Etter dagens løpetur på glatte stier der jeg ved et par anledninger holdt på å deise skikkelig i bakken, merket jeg godt at ryggen ikke er god. Jeg har den siste uken øvd meg på å ha vondt, jeg har forsøkt å kutte ned på tablettinntaket og tenkt at jeg har jo egentlig ganske høy smerteterskel, så dette skal jeg greie!

Nå har det ikke gått helt etter den planen da, bare nesten, jeg har hatt dager da jeg har bitt tennene sammen og tenkt at dette går bra, og jeg har hatt dager da jeg bare har kapitulert og hivd innpå en dose for å dempe smertene.
I dag holdt det ikke med sterke paracet og ibuxer, det måtte piller med rød trekant til for at jeg skulle kunne fortsette med helgevasken min. Lite vandt som jeg er med de pillene med denne trekanten på ble jeg nesten surrete i hodet og måtte ta det litt piano en stund til den følelsen roet seg. Da var også virkniingen i ferd med å avta så jeg "svingte" meg rundt og fikk vasket ferdig. Så nå er det helg. :)

Fredag skal jeg:
1.) Sove lenge- vel og merke etter at jeg har sett mine håpefulle av gårde, junior før halv seks og prinsessen to timer senere.
2.) Jeg skal styrketrene, løpe har jeg sagt jeg kan gjøre når prinsessen er hjemme fra skolen, sammen med henne.
3.) Jeg skal begynne å strikke! Kjøpt garn og verker etter og komme i gang!
4.) Jeg skal lage muffins, inspirert av http://edelirosa.blogspot.no/2012/08/milde-himmel-kaffelys-god-natt.html?spref=tw
5.) Og jeg skal forberede litt avisjobb til lørdag.
6.) Utover dette tar jeg dagen som den faller seg, det er helg, og ja, jeg skal forsøke å nyte :)

onsdag 29. august 2012

Er man blitt gammel

når man går til fotpleier?
Jeg innrømmer at det har sittet langt inne hos meg....litt sånn bestemorgreie, har jeg tenkt. Dessuten er jo ikke tåneglene mine så veldig mye å skrive hjem at om. Ikke med neglelakk og ikke uten.
Etter at jeg fikk den ene blå tåneglen etter den andre på grunn av løping så var de komplett stygge!
Jeg bestemte meg tilslutt for at jeg fikk bite i det sure eplet og oppsøke en fotpleier, bite i meg all skam over mine stygge negler og kanskje få dem fikset.
Jeg var ikke veldig høy i hatten da jeg var innom og bestilte time sist uke, og tenkte at jeg fikk forberede damen på at det var stygt det jeg ville komme med liksom. Sånn for at hun ikke skulle tru at jeg trudde at jeg hadde pene negler :)
"Jeg tror jeg har sett alt," sa hun.
"Ikke tenk på det."

En uke senere, altså i går troppet jeg opp og tok av meg sokkene noe beskjemmet.
Det første damen sier er heldigvis ikke uff... men:
" Har du psoriasis du?"
Dermed fikk jeg forklaringen på mine stygge negler, ikke de blå da, men alle de andre.

Etter en time i stolen hadde jeg nesten nye føtter.
Det meste av de blå neglene er borte og de andre ser ikke så aller verst ut de eller.
Vel, så om det er en sånn gammeldameting så får jeg heller innse at jeg er gammel, det var vel anvendte penger og jeg gjør det garantert igjen!

Før

Før

Etter

mandag 27. august 2012

En liten stor krabat

Jeg har vært ute på jobb for avisa i dag, som utskremt meninsmåler.
To turer har det blitt i dag, planen var å ta tre i en sleng, men det viste seg at nummer tre ble vanskelig siden det ikke var så mye folk ute der jeg stod tidligere i dag. jeg valgte tilslutt å reise hjem og gjøre ferdig de to jeg hadde fått tatt og heller dra tilbake senere i dag og gjøre meg ferdig.

Nå var det ikke så mange flere ute nå i ettermiddag, men denne her lille krabaten var både litt nysgjerrig og litt redd og siden jeg ikke hadde så mye annet å gjøre kunne jeg forevige denne lille, store gresshoppen mens jeg ventet.



Tilslutt hadde jeg greid å få fem kandidater til den siste fem på gata og kunne dra hjem og vite at da ble det litt jobb i dag også, på fridagen min. :)

søndag 26. august 2012

Skulle så gjerne

Hatt masse penger slik at jeg kunne fikset huset mitt, innvendig og utvendig og fått det akkurat slik det ser ut inne i mitt hode.

En av mine søstre har en fantastisk flott hage (http://veimot.blogspot.no/ ikke skrevet her på lenge, men hagen hennes er en fryd )og sier til mor som også er opptatt av hager at hun ikke vil være med på forskjellige hagevandringer for å komme hjem til sin egen og være misfornøyd med det hun har. Uten grunn, men i går fikk jeg samme følelsen for huset mitt. Jeg har egentlig aldri brydd meg om at jeg ikke har et hus som er helt up to date, har vært for det meste fornøyd med tingene mine og sett at joda, på sikt skal jeg gjøre noe her, og noe der. Men i går, da var jeg i et hus og tenkte at huset mitt ser gammelt og tarvelig ut i forhold når jeg kom hjem. Nymalte yttervegger hjelper litt, men det er så langt igjen....
Det er ikke misunnelse, men rett og slett et puff til å starte et sted, og jeg skjønner at jeg får begynne med det som først og fremst går på det praktiske, å få huset tettere og varmere. Det kosmetiske innendørs får tas på sikt. Eller, jeg kan begynne å kaste enda mer ting og skape litt rom.

Det føles litt bedre og gå fra et perfekt hjem til sitt eget når en har en plan!


Jeg klør

Jeg klør under huden på overarmen, og på nettet så leser jeg meg fram til de verste diagnosene. Men tenker at det må være stressdiagnosen som er best på meg
Det er ikke første gangen jeg har hatt denne intense kløen. Det er vel tredje eller fjerde gangen på åtte år. Første gangen det dukket opp var da jeg var i Estland i 2004. Jeg husker jeg var helt desperat og forsøkte å forklare på et apotek hva det var, men uten noen utslett eller tørre flekker var det ganske vanskelig å få dem til å skjønne. Ikke for det, norske apotek og leger har jo heller ikke noen god forklaring.
Som 20 åring hadde jeg helvetesild, det oppleves nesten på samme måte. bortsett fra at det var på brystet og utover armen, denne kløen her sitter i armen, under huden, på området rundt biceps faktisk.
Like brått som det dukker opp forsvinner det, men det er etter noen grusomme dager og netter med desperat kløing og kloring med både negler og sakser eller alt jeg måtte komme over.

Det har roet seg litt nå, med teatreeolje, utrolig og tilslutt eurax, men det prikker fremdeles veldig under huden og jeg tror ikke det er så lenge til det setter i gang igjen.

Jeg spør dere kjære lesere. Kan noen fortelle meg hvordan jeg best kan stanser denne kløen, nå og når den setter i gang igjen?

fredag 24. august 2012

Snart i mål

med turnusuke 1 og alle dagvaktene.

Jobbuka har bestått av veldig mye venting, fritiden av mye sløving.
Overskuddet denne uka har glimret med sitt fravær, men evig optimist, jeg håper det snart snur.

Fri i helgen, bare en liten avisjobb i morgen og da trenger jeg ikke ha klokka på ringing før sju i det minste.

Mons har forstått tegninga og borrer seg fast til til leggene mine da jeg slipper han inn om natten, dermed så får han en plass i senga og kan vekke matmor når som helst når det passer han. To ganger i natt har han blitt sluppet ut, like mange ganger inn..


Men snart er det helg, og en ny uke står igjen for tur, faktisk en uke med masse deilig fri!!

God helg

torsdag 23. august 2012

Nattens dilemma

På denne årstiden er rommet mitt altfor varmt.
Soverommet mitt 26/12-10
Jeg klager ikke, for jeg vet at det snur om litt, som en kan se fra bildet.

Men det er varmt, egentlig altfor varmt med dyne, men siden jeg ikke greier å sove uten å ha noe over meg så må jeg ha en dyne og svette under. Og i natt, eller med en gang jeg la meg var det greit med dyne, ikke for varmt og ikke for kaldt, sånn akkurat passe.

Så nå i natt lå alt til rette for en hel natts søvn. Mons var lukket ute fra soverommet og jeg skulle endelig sove, vel vitende om at han lå pent i stua. Nå klorte han riktignok på døra noen ganger i natt og ville inn og antageligvis ut, jeg overhørte skrapingen og mente at nå skulle jeg få sove!

Men, ja, det er et men. For i natt var det andre ting som forstyrret nattesøvnen, sammen med kloringen til Mons da. Jeg frøs på beina, ikke bare litt, jeg var iskald og greide ikke bli varm eller. Så tilslutt var det å tre på seg sokker da, og hva skjedde da? Jo, umiddelbart ble soverommet og senga sinnsykt varm og jeg startet den der av med dyne, på med dyne, sove, våkne, svette, sove mer osv.

Klokka 04.35 var det nok på kloring og sokker, da var det inn med Mons (som skulle ut) og av med sokker. Da var det ikke lenger noe kalde føtter, men jeg fikk aldri sove ordentlig etter det og våknet både klam og svett da klokka ringte, også i dag...

Jeg må nok finne på noe lurt. Og gode forslag mottas med takk.

onsdag 22. august 2012

Hvem gjemmer seg her?

Ja, hvem gjemmer seg under dynen min mon tro?

Katten Mons er en meget fotografert katt. Han er jo som oftest veldig søt, dag som natt, men noen ganger, noen ganger
og særlig om natten forandres Mons ofte til monsterkatt, mens andre netter (og det er flest av de snille nettene) er han bare god. Da vil han gjerne gjemme seg under dyna, men med stort luftehull da. Slik at matmor ikke skal få sove, men holde lufte-fluktveien klar.

Nå har jeg vel egentlig bestemt meg for at heretter får Mons sove på stua, sånn etter at han kommer inn igjen første gangen på natta. Det skjer nemlig ikke at han roer seg med en tur ute på natta, en time etter at jeg slapp han inn skal han gjerne inn igjen. Og vice versa. På en natt kan det bli mange turer og jeg kjenner at det er slitsomt å drive og sprette opp av den senga hver time for å serve katten.

Men søt er han, ikke sant?

tirsdag 21. august 2012

Sløv

Da jeg utpå ettermiddagen i går måtte finne fram noen tjukkere sokker fordi jeg begynte å bli skikkelig frossen oppdaget jeg at jeg har vært ganske sløv, ikke bare en gang, men to ganger. Først da jeg parret sokkene, dernest da jeg kledde på meg etter dusjen i går.



Noe dritt med "like" sokker du....kanskje det er derfor jeg hver eneste gang jeg vasker mangler en sokk eller tre, rett og slett fordi jeg har parret makkeren sammen med en annen som ligner tidligere en gang?

Gårsdagens sokker er jeg ikke helt sikker på hvor jeg finner partnerne til, skittentøysdunken er nå nesten tom. Helt tom blir den aldri, for før jeg rekker og snu meg, altså da jeg tror den er tom, så er det ett eller annet der igjen. Muligens har jeg lagt de to andre feile sammen også når jeg har brettet tøy, så da dukker de vel opp igjen - en gang - og kan føres tilbake til den rette.

mandag 20. august 2012

Turnusuke 1

Er den verste av alle seks turnusukene. Ikke mandagen da, da har jeg fri, og har blant annet god tid til treningen min. Jeg trenger ikke legge noe puslespill for å få til den i turnusuke 1 også kan jeg denne uka   spise middag med ungene hver dag!!! Men noen særlig flere fordeler med denne uka her kommer jeg ikke på.

For resten av uka går det slag i slag, jeg høres sikkert lat ut som synes det å jobbe fire dager i strekk er mye, men av de fire dagene har jeg tre, jeg gjentar 3 dagvakter!!! Og dagvakter krever planlegging, spesielt hva trening angår. Da blir det å løpe mens potetene koker og trene styrke etter middag. Derfor liker jeg ikke turnusuke 1 så godt. Ikke at jeg likte den så godt da jeg ikke løp eller, jeg er generelt ikke så glad i tidligvakter, og spesielt ikke når det blir så mange av dem. De er bare gode etterpå, når jobben er gjort og pengene tjent, trening og middag er unnagjort, da er det fint å sette seg i sofaen og nyte at det er kvelden - hjemme! Helt til en kommer på at en kanskje bør komme seg i seng fordi en jobber tidlig dagen etter.

søndag 19. august 2012

Ganske utrolig

Jeg gikk tidligere i sommer over til liten veske, ergo skulle den ikke kunne romme så mye tenkte jeg. bare det aller nødvendigste som telefon, lommebok, nøkler, paracet, ibux, kamera, en penn og ellers litt smårask.
Men selv en liten veske kan romme mye, da jeg tømte min for litt siden dukket det opp litt av hvert som sikkert trengs i vesken min.
Innså da at den lille veskens dager snart er talte, det er da ikke plass til en bok i den??? I hvertfall ikke sammen med alt som er der nå. Ta ut? Hmm...er ikke dette ting jeg trenger da?

Det går an....kamera mangler av naturlige årsaker :)


Hva har du i din veske?

lørdag 18. august 2012

Postadresse


Jeg bor på bygda. Jeg har bodd på plass uten noen bestemt adresse. Jeg har der det har vært påkrevd, skrevet på navnet på huset, eller plassen jeg bor. Noen har også krevet at det må være et nummer på huset (Bonnier), men de har godtatt et 0. På ungenes busskort har det stått navnet på nabogården. Joda, det har fungert greit det, men vi har ikke vært mulig å finne på gpsen da. Om en ikke først har vært hjemme hos oss og lagret det på den måten.


I takt med tiden fikk omsider også vi en egen postadresse der jeg bor, betryggende å vite med tanke på at det kan jo hende vi skulle ha behov for legehjelp f.eks. Vi vet jo alle at det kan gå galt der det ikke finnes adresser og ta seg fram etter.
Det er min egen jobb og skaffe husnummer på huset, som skal være godt synlig fra veien.
Jeg innrømmer at jeg har somlet litt, glemt det, kommet på det og glemt det igjen. Men nå kom jeg akkurat over skiltmax.no som forhanlder både dørskilt, navneskilt og andre skilter når jeg surfet rundt og da kan jeg jo bestille derfra og få det hjem til min egen postkasse. Enkelt og greit!
http://www.skiltmax.no/skilt/dørskilt


Hos Skiltmax kan man akkurat nå få gratis skilter! Alt du trenger å gjøre er og skrive et innlegg i bloggen din med ordet dørskilt, så sender de skiltene i løpet av kort tid! Hurra!

Sommeren vinner

også i dag.

Det er underlig hvordan det blir høst med det samme skoleferien er over. Hos oss var alvoret i gang igjen torsdag, ergo var sommeren på en måte over. Men med det flotte været som har vært de siste dagene var det dog lett å tenke at sommeren er der fortsatt, nyt!!

Jeg fant fram klær i går kveld, jeg finner alltid fram klær til dagen etter når jeg skal på jobb tidlig. Siden begynnelsen av juni har jeg brukt shorts/knebukser (avhengig av om jeg skal på jobb eller ikke) så også i dag, knebukse lå pent i kleshaugen min.

Skjønte det da jeg slapp inn Mons i natt at sommeren nå muligens har oppdaget at det er slutt på sommeren, Mons var nemlig veldig våt og dermed veldig kjælen :) og det regner og regner nå da jeg har stått opp. Det er faktisk veldig så "høstint" og se ut, men hos meg skal sommeren få vare enda lenger. Også i dag, om det regner. Finner ikke fram en bukse av den grunn, temperaturen er flott, det er jo ikke kaldt. bare veldig, veldig vått, grått og trist.

Ha en fin lørdag alle sammen!

fredag 17. august 2012

Ukjent giver

Inn på konto, eller beløpet ser jeg jo, men hvem det kommer fra, det må fuglene vite.
Spennende! Jeg har nok neppe vunnet på noe hos Norsk Tipping, beløpet er for lite til å bli overført til bankkonto. Må vel vinne mer enn 1000 kroner da for at det skal skje, tror jeg, uten at jeg kan påberope meg retten til og ha opplevd det.
Men en gang vant jeg på FLAX, hele 25 000 skrapte jeg fram på loddet mitt som ble dyttet ned i det sikreste stedet jeg kunne tenke meg der og da, på trikkeholdeplassen på Carl Berner. BHen, fort, mens ingen så meg. Loddet måtte sendes rekommandert til Bodø og så var det å begynne å vente på pengene.

Nå er det snakk om en tusenlapp som er bokført på min konto, og jeg skjønner ikke hvor den kommer fra, men den kom greit med så klager ikke...bare veldig nysgjerrig...

torsdag 16. august 2012

Bråstopp

I dag møtte jeg rett og slett veggen da jeg var ute og løp, de fire første kilometerene gikk greit. Det var varmt, men jeg holdt koken. Ikke fort, men jeg løp. Etter å ha skrevet i en av bøkene på min vei, valgte jeg å løpe samme vei tilbake for å sanke kilometer, fire til i dag, jo, det hadde vært fint. Men da var det stopp. Jeg hadde ikke løpt langt da jeg skjønte at jeg burde gått for seks kilometer i dag..

Det var så tungt, svetten haglet og beina kjentes som bly. Noen blåbærer hjalp heller ikke, de var tørre og ga ikke mye veske til en tilnærmet uttørket kropp. Innimellom måtte jeg gå og i følge min pulsklokke gikk jeg like fort som jeg var i stand til å løpe. En bekk som ikke så ut til å være den reneste (den var sikkert renere enn jeg tror, håper jeg) ble en slags gudegave der ute i skogen, men gleden var kortvarig. Etter å ha slukket tørsten med dette vannet løp jeg videre....og det ble stopp igjen. Jeg løp og gikk og lurte på åssen jeg skulle greie de to siste kilometerne hjem.
Hjem kom jeg. Da viste gradestokken 22 grader i skyggen.

Om noen så meg på min vei i dag så håper jeg de skjønte tegninga. Etter at jeg begynte å løpe så har det og måttet gå vært bannlyst. I dag var det eneste mulighet for å kunne fullføre joggeturen.

Jeg slukte over en halvliter vann da jeg kom meg innendørs, og følte at jeg kom meg litt igjen, men i morgen blir det treningsfri. Det blir i allefall ikke noe kondisjonstrening, ikke løping og ikke sykkel, litt styrketrening skal jeg vel alltids klare :)

Spørs om jeg ikke må investere i et vannbelte eller hva det kalles. Eventuelt må jeg løpe på andre tidspunkt, når temperaturen er mer på min side, for dette håper jeg ikke at jeg opplever igjen

onsdag 15. august 2012

Flaggermus

I helgen så jeg noe på nært hold som vi som unger hadde en skrekkblandet fryd til.
Jeg var mørkhåret og ikke så interessant for flaggermusene, men noe lyst på hodet skulle virke på samme måte. Å løpe ute og håpe at flaggermusene skulle finne oss like spennende som vi fant dem.
Og den skrekkblandede fryden var tilstede da typen fredag, atter en gang hadde flaggermus i gangen som så fint satt på en hvit sko på skohylla i gangen. Da typen forsøkte å vippe den av skoen så foldet den ut vingene sine og var egentlig bare søt.



Jeg fikk viljen min, flaggermusa fikk låne skoen utendørs til mørket kom og den selv kunne fly. Borte ble den i allefall.

tirsdag 14. august 2012

Øvelseskjøring

Da har interessen for å øvelseskjøre startet for alvor her. Prinsessen har kjørt litt, men enn så lenge har mine turer begrenset seg til gårdsveien forbi her. Nå er ikke det lenger godt nok. Man blir ikke utlært sjåfør  av og kjøre fram og tilbake her ute, men nå har jeg dristet meg ut på hovedveien.
Jeg merker at jeg bare kjører, jeg er nok ikke noen god sjåførlærer, jeg vet ikke helt åssen jeg skal forklare så derfos synes jeg det er godt at andre tar seg av det grunnleggende og så kan jeg heller kjøre når det er innarbeidet i hodet, hendene og bena.
Det er ikke så lenge siden jeg var "sjæførlærer" for sønnen som i starten ikke hadde sneven av interesse for å kjøre overhodet. Overlot bil og sønn til far (og en venninne med nerver av stål et par ganger) og så fikk han lære opp før jeg overtok. Det har blitt gjort denne gangen også, men jeg har nok tatt over igjen før denne gangen.

Det er ikke noen forskjell nå og da da, jeg synes bilen ligger altfor mye på den hvite stripa og i svinger legger jeg meg skikkelig over, som om jeg skulle kjøre sykkel, akkurat som om jeg kan ved hjelp av min vekt få bilen litt inn fra kanten... :)

Dagens kjøretur gikk bra den og, men jeg måtte overta da venninnen ble plukket opp. De er omtrent like langt når det er snakk om å kjøre - muligens litt sent ute begge to, selv om ingen av dem ennå har fylt 18. Det var ganske interessant å høre på jentene som faktisk ga hverandre tips om plassering i veibanen osv. Ingen av dem tror at de noen gang kommer til å kjøre fortere enn fartsgrensen og det er jo betryggende å vite.

mandag 13. august 2012

Russejentene 2013

De siste fire timene har jeg blitt forevist til kjøkkenet. Begynner å merke tresmaken i baken, men hva gjør man ikke for sine håpefulle?

Her har jeg sittet og lest rapporten til 22.julikommisjonen, jeg har stekt vafler til sønnen og meg siden prinsessen lagde fristende vafler til besøket sitt og jeg har heklet! Tredje lappen er på tur nå. Og kanskje jeg rekker og komme opp i 20 bestemorruter før venninnene til frøkenen har dratt!!!

Nå har de sluttet å se på film i stua, det er russekatalogen som kom før helgen som nå blir bladd i. omtrent som da man før i tiden fikk nyeste Elloskatalogen (nå åpner jeg dem ikke lenger, de havner i papirbunken og ligger der til de ender i papirinnsamlingen).

Jeg hører de setter sammen alternative pakker.
" Åh, den skal jeg ha, eller nei, kanskje den i stedet?"
"Gleder meg sykt til russetida!"
Jeg kan egentlig ikke skjønne at det allerede er tre år siden sønnen var russ og jeg satt og plukket hans russepakke på grunn av manglende interesse fra hans side. Det er billigere fram til i begynnelsen av september, det var det da og det er nå, og han ønsket ikke å feire russetiden. Men som mamma så var jeg litt redd han skulle ombestemme seg så da var det greit å basicrusseutstyr på varastyre. Han har fremdeles en bunke med blanke russekort liggende, bare navnet og skolen, han kom aldri så langt at han fikk hverken bilde eller noe slagord og ikke var han så ivrig på å dele ut eller.
Denne gangen trenger jeg nok ikke å minne på dato for bestilling eller noe, dette er noe datteren har gledet seg til  i over et år nå, og nå nærmer skolestart seg og russetiden. Jeg hørte nettopp fra stua at min datter sa at hun snart skulle begynne med sitt russekort, for det kunne endres i lang tid framover.

Det er bare å innse at ungene har blitt store, lille prinsesse skal snart i gang med sitt siste år på videregående. Synes ikke det er lenge siden hun begynte på skolen, jeg.




Blåmandag

Trøtt, vondt i hodet og med store poser under øynene, det er fasiten etter denne helga.
Jeg er sliten, greier liksom aldri å hente meg inn. Og ferien, den kjennes ut som jeg aldri hadde hatt.
En helg er så altfor lite, og som kjent er jeg ikke så glad i madagsmorgener, jeg synes det har vært mange av dem i den senere tid, med jobbing altså, men det er muligens bare innbilning, fordi jeg er her igjen.

Dagens andre kaffekopp er snart innabords og frokost er spist. Så da er det bare en ting å gjøre, starte dagen på ordentlig og ignorere alle tanker som stadig sveiver innom.

Kanskje det er i dag jeg finner igjen gleden?

søndag 12. august 2012

Pute

Det ligger akkurat nå an til å bli en pute. Jeg har omsider, føler jeg selv, kommet inn i hekletralten. Noen lapper går unna, andre går litt småttere siden jeg av og til ser at det er noe som er feil og jeg må rekke opp og starte på nytt. Derfor vokser ikke bunken med lapper så fort som den burde ha gjort. Uten feil.
Jeg ser jo dessuten at alle ikke er like rette og fine og at det nok finnes noe småfeil innimellom. Jeg er ganske sikker på at det er noe jeg fortsatt gjør feil, men jeg vet ikke helt hva. Øvelse gjør som kjent mester. Er dog ikke sikker på at det er siste lappen som nødvendigvis er det mest vellykkede her, men men.

Jeg konstaterer at det fortsatt er mye igjen og lære innenfor heklefaget. Nå kan jeg luftmasker, kjedemasker og staver, men når det kommer ord som fastmaske, halvstav osv...da sitter jeg der igjen som et levende spørsmålstegn. :)

Må forresten holde kunnskapene vedlike. Vet at jeg ikke har vært lettlært når det gjelder hekling. Min bestemors søster, min fadder, var en racer på å hekle og ville gjerne lære fadderbarnet sitt kunsten. En tålmodig dame det var hun og gikk på oppgaven med liv og lyst og jeg trodde det løsnet, helt til jeg kom hjem og skulle vise hva jeg hadde lært. Neste leksjon måtte alltid starte på scratch, for alt var glemt, med unntak av luftmaskene da.


Ikke like store, ikke helt vellykkede, men de er mine...må nok starte med litt systematisering hva farger angår også.

fredag 10. august 2012

21 år

Jeg har omtrent samme vondt i magen som jeg hadde da jeg våknet lørdag for 21 år siden og ikke ante at det var  fødselen som var i gang. Jeg var på overtid, men det var ikke som alle andre hadde forklart, jeg hadde jo ikke vondt i ryggen og det skulle man jo ha?

Siden det ikke ga seg ringte jeg Aker og fikk beskjed om å komme, det var liksom ikke mange minuttene mellom disse takene eller, og da skjønte jeg at snart skulle jeg bli mamma! Til den første av mine to underverker.

4 og en halv time etter at jeg hadde våknet av disse magegreiene var sønnen min født, 09.17, 21 år siden i dag!!

Gratulerer så masse med dagen til min kjære sønn!!

onsdag 8. august 2012

500 økter

Siden jeg begynte å gågge for et drøyt år siden har jeg dokumentert all trening, gågging som etterhvert gikk over til jogging. Langrenn, svømming, noen gåturer, på jobb eller i skauen. Sykling har kommet med den senere tid. Og for ikke glemme styrketreningen som jeg har drevet med i noen år.
Litt utpå høsten i fjor ble jeg tipset om endomondo.com.
Lastet ned treningsappen og satte i gang. Jukset litt for jeg la inn alle treningsøkter som var dokumentert også, og vips så hadde jeg 500 treningsøkter etter onsdagens to treningsøkter. :)


Det er fortsatt stor trafikk

- vent på svar.

Hvor lenge skal man måtte vente da? Nå har jeg sittet på vent i over ti minutter, og vips så ble det visst min tur. Da jeg begynte å skrive, vel og merke.
Damen i den andre enden var hyggelig og jeg fikk de svarene jeg ønsket, jeg, men jeg er ikke best på å vente. Hverken på det ene eller det andre, jeg er litt der at man tuller ikke med andres tid. Jeg er selv alltid for tidlig ute til avtaler, noen ganger altfor tidlig, irriterende tidlig kanskje også, men da er det i allefall ingen som må vente på meg.

Men ellers, når det er min egen tid det er snakk om, ting som skal gjøres og jeg har for eksempel hele dagen og ta av, da ser du, da stiller ting seg annerledes. Da kan jeg somle og bli kjempeirritert på meg selv etterpå for at jeg gjorde nettopp det, somlet bort verdifull tid.

Ha en fin dag alle sammen. Selv skal jeg ut og virke!

tirsdag 7. august 2012

Sykkel i søle

Er gøy!

Det ser ut som om man har vært kjempeaktiv, egentlig, og du så moro det er å sykle igjennom den ene vanndammen etter den andre. Så sølespruten står. I dag var selv trusa, ja, jeg bruker truse under sykkelshortsen, både våt og møkkete.

Jeg vet jeg er litt barnlig. Som ønske om å hoppe i vanndammer når jeg ser dem, helst med gummistøvler da.

Vel hjemme stanset jeg pulsklokken/gpsen på akkurat 10 kilometer. Ikke noe god tid, men jeg kommer meg, en bakke jeg har slitt med, selv på laveste gir, kom jeg nesten opp i dag! Neste gang greier jeg den, kanskje? Jeg begynner å bli litt tøffere også og føler meg ikke så utrygg når jeg står og tråkker lenger, ei heller er jeg like redd bilene når jeg sykler på veien, bare nesten.

Nå føler jeg at jeg kanskje er klar for skikkelig terreng, er ikke helt sikker på støtdemperne på sykkelen min, men det finner en vel først ut i skikkelig terreng?

Ulempen med sykkel er: Jeg føler ikke at det går inn som trening, i og med at jeg ikke blir like sliten av det som når jeg løper, men jeg tror bena mine liker variasjonen.





mandag 6. august 2012

Håndarbeidssidsel

Da har jeg igjen lagt bort hekletøyet for dagen. Jeg får ikke bestemorsrutene mine firkantede og rekker opp og rekker opp. Det er vanskeligere enn å hekle en lue, det er ganske sikkert. Jeg prøvde meg på en ny type lue i dag forresten, ikke de jeg heklet i fjorvinter, men brukte en lue som oppskrift. Eller, det var det jeg tenkte jeg skulle gjøre, en lue med små bestemorsruter faktisk, Men så var det de firkantede rutene da, som skulle være enda mindre enn om jeg skulle lagd et teppe....

Men jeg gir ikke opp, jeg skal få rutene mine like firkantede som damene på heklekjøret. Mister ikke motet enda, :) og kanskje jeg også tilslutt klarer å lage den luen med bestemorsruter?
Heklelue med bestemorsruter.

søndag 5. august 2012

Gøy på landet

Vi fikk æren av å være barnevakt for lille, søte niese i noen dager. Da er det viktig å ha noe å sysselsette en nesten seksåring med. Derfor var det helt greit da lille niese ville ut å prøve bærplukkeren jeg kjøpte til henne tidligere i sommer.

En liten og ivrig bærplukker som ga opp å bruke plukkeren til annet enn å putte bærene ned i, men som hun plukket. Det var ikke mange blåbær hun gikk forbi. Dog var interessen for bringebær større så en liten kopp ble fylt opp med disse røde ville bærene og, og to strå med markjordbær.

Vel hjemme laget hun både syltetøy og saft, en kake stod også på ønskelisten, med bær, men bærene ble hun litt gjerrig på, så det ble en sjokoladekake i stedet.

Villbringebær, nammm.

En stor og en liten bærplukker.

Her går blåbærene inn i krokodillegapet!



Halve eggeskall finne det mange av ute i skogen.


Lille niese: Dette er sånne bestemor plukker!
Dag to, besøk på gård og ri på hest og hilse på kanin! Få hoppe på trampoline som vi ikke lenger har her hos oss og treffe noen nye katter. Stas.



Denne katten er faktisk "onkelungen" til Mons.



Hoppla
Og jammen var det ikke kanin der også, skummelt sa pappa'n, siden det er et av dyrene hun ønsker ser aller mest.


Dag tre var vi en liten tur i broderlandet, og så på enda mer kaniner i dyrebutikken.
Dag fire ble hun hentet, og det ble ganske stille her igjen, men dorullmenneskene hun lagde og lekte veldig med, de fikk bli igjen på landet her hos oss.


lørdag 4. august 2012

Drømmenatten

Som jeg har drømt i natt, den ene drømmen etter den andre har snurret rundt. Og selvfølgelig husker jeg bare bruddstykker av alle disse rare drømmene. Den siste fikk meg opp og på do i allefall, men det var greit for da var klokka halv ti og langt på dag.

Med en lang natt i senga våker jeg også opp veldig "krakain", nattens filmer blir fortrengt for å få ryggen og dagen i gang. Igjen måtte jeg ta tabletter for å hjelpe til på det første, men om litt har disse virket og jeg kan ta ukas siste treningsøkt.

fredag 3. august 2012

Stolt :)

Jeg ble ganske stolt da jeg en kveld kom opp til en
av bøkene jeg ofte besøker ute i skogen på mine joggeturer og fant denne beskjeden innimellom alle navnene (mine):

Nå har jeg løpt litt andre steder i det siste, men får ikke svikte helt og må nok legge løpeturen om boka igjen veldig snart.

torsdag 2. august 2012

Katteluke? Nei takk.

I går skjønte jeg for alvor hvorfor jeg ikke skal ha en katteluke til katten. Sikkert praktisk når han vil ut om natten og jeg vil sove, eller han vil inn og jeg vil sove, men utover de? Not.

Dagen i går var en av disse sjeldne sommerdagene og verandadøren sto derfor åpen. Mons gikk ut og inn og alt var bare velstand. Helt til jeg hadde spist sen frokost og oppdaget noe under kjøkkenbordet som det så ut som nettopp katta hadde dratt inn. En fugl. En død fugl. En delt død fugl. På fillerya, under kjøkkenbordet.

Jeg er en pyse på enkelte ting, jeg greier ikke å plukke opp restene etter en fugl eller en mus sånn der. Jeg synes det er kvalmt og det byr meg i mot.

Fillerya ble båret ut og snudd og hengt opp ute i påvente av et regnskyll. Og bestemmelsen om katteluke ble lagt bort en gang for alle.

onsdag 1. august 2012

Morokulien

Mandag besøkte datteren, kjæresten min og jeg noen venner som campet på Morokulien. Noe som frembrakte noen gode, morsomme, rare og gamle minner.

Jeg husker en gang jeg var der sammen med mor og far, nesten alene på tur med mor og far. Nesten alene, fordi mine to eldste søstre var med i korpset som var der på tur, med buss. Mor, far og jeg kjørte bil og jeg hadde dem helt for meg selv. I en søskenflokk på fem så var ikke det noen selvfølge så kanskje det er derfor noen detaljer har brent seg så fast?

Som den plastikkelefanten far vant på tombola i et av teltene og som jeg fikk? Og som på et underlig vis forsvant før vi var hjemme. Jeg endevendte bilen, men elefanten var og ble borte. Jeg husker jeg ble helt dårlig på grunn av dårlig samvittighet, Hadde jeg ikke fått den av far, og klart å rote den bort, liksom?

En annen ting jeg husker er at vi hoppet fra Norge til Sverige og telte antall ganger i Sverige! :)
Eller at jeg måtte ofre trusa mi for den et år eldre søsteren min på turen hjem. En stopp ved et badevann ble for fristende for syrran som ikke hadde badetøy og badet i det hun hadde. Uten tanke for at hun skulle sitte på en buss uten undertøy videre hjem? Siden jeg kjørte bil fikk hun låne trusa mi, det var ikke så farlig med meg siden jeg ikke skulle på buss.

Det er litt uklart når dette minner stammer fra, min truselånende søster mente hun var 13, ergo var jeg 12. Derfor får jeg ikke helt det til å stemme at jeg ikke var med på korpstur, siden jeg begynte i korpset i 75-76, min første medalje fra mitt første stevne står det nemlig 77 på, så årstallet er en gåte. Men greia  er ikke året, det er minnet som dukket opp da vi mandag besøkte Morokulien.


Bildet er lånt hos http://www.applecores.se

Bloggarkiv