tirsdag 7. august 2018

Min kjære røde telefon

Min klumsete måte å ta deg fram i går, endret følelsene mine for deg.

Da du gikk i bakken, med fronten først og ødela ditt perfekte ytre ble jeg egentlig mest irritert på deg da jeg tok deg opp og så at du var full av sprekker. Enda det ikke var din skyld at du landet med fronten ned... Til tross for beskyttelsesglass foran så ble singel for mye for ditt sarte ytre. Jeg trodde (og håpet) lenge at det bare var beskyttelsen som var knust og at det under den skulle befinne seg en like hel og pen telefon, men denne gangen hadde jeg greid det også. Knuse telefonen min. Som var så ung (drøye tre måneder), rød og fin og som jeg var så avhengig av og glad i. Jeg har passet så godt på den også så dette ble en skikkelig nedtur. Og når jeg nå ser at den stadig sprekker mer så får jeg mindre og mindre lyst til å ha noe med den og gjøre.

Jeg byttet beskyttelse foran i går, hadde droppet det om jeg hadde visst at skaden på skjermen var under, jeg tror ikke telefonen hadde godt av og bli presset litt mer for å sette på ny. Bortskastede penger var det også siden jeg allikevel må få byttet skjermen - snart- jeg fikser jo knapt å se på telefonen min nå. :) Det blir nok ikke i dag, ikke i morgen heller, men inntil jeg kommer meg på Apple får jeg sikkerhetskopiere og passe på at alt er på stell til dagen jeg får levert den inn.

Bloggarkiv