mandag 25. august 2014

Glemsk eller kanskje ikke..

Før var jeg en skikkelig kaffekjærring. Jeg kunne fint drikke to til tre liter, hver dag. Jeg drakk kaffe hele dagen, helt til jeg skulle legge meg. Ikke noe problem. Største problemet var at kaffetrakteren stod på, hele tiden, av og til også når jeg reise bort. Ja, fordi jeg hadde glemt å skru av.

Så sluttet jeg å røyke, ikke drikke kaffe, jeg drakk mine daglige kopper lenge. Kaffetrakteren ble enda oftere glemt og jeg gikk over til vannkoker og pulverkaffe. Sånn det meste av tiden i hvertfall. Og uten at jeg egentlig tenkte over det, drakk jeg stadig mindre og mindre kaffe. Ikke fordi det smaker vondt, men jeg glemte vel at jeg hadde lyst på.
Eller som nå, glemte at jeg hadde satt på vann og dermed glemte jeg at jeg skulle drikke kaffe..

Jaja, jeg fungerer også uten kaffe, ikke som før, da ble jeg fysisk uvel om jeg be gående timer uten kaffe, nå kan jeg fint klare meg uten en hel dag. Kaffe er rett og slett ikke lenger noe behov jeg har og som må dekkes. Og egentlig er det like greit. :)


søndag 17. august 2014

Kjære Peugeot

Du har visst bestemt deg for at du skal være vrien og vrang du? Og navnet jeg har gitt deg har du i aller høyeste grad lagt opp til selv. Men nå skjønner jeg snart ikke hvilke overraskelser du kan ha på lager, all den tid jeg tror du snart har dratt samtlige knep. Hva mer kan ryke nå liksom?

Nå sist var fredag, utenfor Lillestrøm stasjon, ventende på toget med Prinsessen.
STOP beordret bilen, og det var nok ikke fordi vi var framme ved stasjonen og skulle vente på frøkenen. Og selv om ingenting skulle tilsi at det var på kokepunktet så gjettet jeg at det var det som var feilen. Derfor ventet jeg ca ti minutter før jeg  forsøkte å skru opp det lokket, (altså lokket der man fyller på kjøleveske foran i motoren), men skrudde fort igjen. Det freste og kom noen nokså varme vanndråper ut og jeg vet at det er et voldsomt trykk så turte ikke å skru mer opp. Jeg prøvde igjen etter enda nye ti minutter og da "kokte" det over....
Så da ble det Viking, veihjelp og kebab. Og den hyggelige veihjelerperen som kom forstod bønnen min om å gjøre bilen så kjørbar at vi kunne komme oss til min nevø's 15-årsmarkering hjemme i Land.
Nå kjører vi uten termostat inntil videre, en tur til Dokka og Mekonomen før selskapet lørdag kunne jeg ha spart deg for siden det ble en bomtur, men så lenge vi unngår køkjøring så går det visst greit... Vi har kommet oss hjem også denne gangen, men nå håper jeg at du sparer meg for mer dritt etter at jeg får fikset denne siste feilen, hører du, "kjære" Peugeot?



torsdag 14. august 2014

Noe er feil

Jeg innser at jeg gjør noe feil med tanke på løpeturene mine. Jeg vet bare ikke hva. Jeg tror ikke lenger at det kun skyldes astmaen jeg fikk tilbake etter trassige løpeturer i 20 minus. Jeg tror heller ikke at det kun kan skyldes alderen. Man skulle jo tro at man ble raskere og raskere. Jeg har stagnert og nå har jeg ikke bare stagnert, jeg løper bare saktere og saktere for hver eneste dag.
Kan det skyldes prolapsen jeg har i ryggen? Kan prolapsen være årsaken til vond hofte - den fungerer bra å løpe med, verre er det å gå, da gjør hvert skritt vondt og jeg halter visst....

Jeg leser om løpeteknikk, men siden jeg bestandig trener alene vet jeg ikke om jeg gjør det riktig eller galt, jeg er ikke i stand til å selv si hvor jeg har hofta eller hvor foten lander, og jeg er enda mindre i stand til å skjønne hvordan jeg skal trene på det.
Jeg legger inn intervalløkter en til to ganger i uka. Jeg forsøker av og til å endre rute, ingenting nytter. Jeg blir ikke raskere!!!
Akkurat nå er jeg ikke så sikker på hvor langt jeg kan løpe heller. Åtte kilometer for eksempel er det lenge siden jeg løp... Det å skulle løpe en mil føles også helt uoverkommelig nå.

Kanskje jeg burde ta av klokke og bare løpe, ikke henge meg opp i kilometer og tid, men nå er jo det halve moroa da, og loggføre kilometere spesielt.

Nå har løpekarrieren min vart i over tre år. Før det var jeg motstander av alt som lignet på kondisjonstrening, så sånn sett er ikke kroppen min akkurat utslitt av for mye løping. Etter at jeg fikk joggeturene inn i blodet derimot har jeg ikke hatt mange hviledager. Å løpe har blitt en vane, så dersom jeg har gitt meg en dag fri og ser noen joggerr får jeg vondt langt inn i sjela for at jeg ikke har løpt den dagen. Og kanskje er det trassigheten som driver meg videre, selv uten de gode resultatene? Hvem vet? Det jeg vet er at jeg gir meg ikke, men tar gjerne mot gode råd og tips. (Så lenge de ikke går på å ta pause fra løpingen.)

Turene i skogen går enda saktere, men prøver å legge noen løpeturer til skogs allikevel.

søndag 10. august 2014

En sommer er over

Siste dag i min sommerferie. Det har vært late solfylte dager uten vekkerklokke i to uker!! En dag lå jeg til og med på trass i senga til klokka kvart på ti!!

Men nå er det stopp. I morgen er det tilbake til striskjorta og havrelefsa. Med fulladede batterier. Klar for å møte hverdagen og nye utfordringer.
Prinsessen flytter i morgen etter sin siste vakt på sommerjobben, studier og kollektivlivet venter.

Dagen i dag er selvfølgelig for meg mest Juniors dag! 23 år gammel, eller ung er han i dag, jo, 10. august er en fin dag og avslutte sommerferien på.



mandag 4. august 2014

Så feil kan man ta

Er det ikke rart når en har fått noe for seg. Som for eksempel at tannlegetimen er på onsdag klokka 10?
Jeg fikk lenge før ferien innkallelse til tannlegen, midt i den siste ferieuka mi, som i og for seg kunne være litt ødeleggende, men greit nok. Jeg hadde ventet på time en stund, så og forandre den var aldri noe tema.

I dag snakket jeg først med en søster i telefonen, mens jeg gjorde meg klar til løpetur. Hun snakket om å ta en tur hit, nettopp på onsdag og lurte på når jeg hadde time hos denne tannlegen. Jeg sjekket kortet som fortsatt hang på kjøleskapet og joda, jeg svarer har time klokka 10.00, og ser jo også at det står mandag den 4.august. Fortsatt ringer ingen bjelle. Lillesøster sier at da kommer hun kanskje en tur etter tannlegetimen på onsdag, vi snakker litt til og nok en søster ringer. Så jeg avslutter den første og tar inn nummer to. Snakker om ferien og at det har begynt å regne. At jeg derfor har tid å snakke, ellers burde jeg snart få tatt denne løpeturen. Men med ferie og ingen bil så har jeg på en måte hele dagen på meg, jeg kan vente på oppholdsvær og løpe da. Like før ti legger vi på. Jeg sjekker litt forskjellig på nettet og får en innkommende samtale. Hm, ukjent nummer, men fra et nummer her ute.
- Hei, du hadde time hos tannlegen klokka 10, sier damen.
- Ehh, nei, er det ikke klokka 10 på onsdag?
- Nei, det er mandag, 4. august klokka 10, sier hun, har du noen mulighet til å komme?
Jeg tar dagens andre titt på tannlegekortet og joda, hun har rett, jeg har feil, det er i dag...
Selvfølgelig kommer jeg. Fikk låne bilen som junior har lånt, tok meg også bryet med å pusse tenner og var der ti minutter etter oppringningen.
Så da var det unnagjort to dager tidligere enn tenkt! Og sannelig, innen jeg var ferdig hos tannlegen hadde det sluttet å regne og jeg kunne kjøre hjem og ta denne løpeturen jeg hadde tenkt jeg skulle tatt halv ti, og det uten å bli våt av regn fra oven.



Bloggarkiv