fredag 27. juni 2014

Lyden av

I dag morges da jeg trente hørte jeg en lyd som minnet meg om barndommen. Da jeg klikket to manualer mot hverandre kom denne lyden som brått sendte meg tilbake til barndommens klikk klakkuler. Husker ikke navnet, jeg tror vi kalte dem klinkekuler, men det er jo disse små glassaktige kulene som har det navnet, så er neimen ikke sikker. Er det noen som kan hjelpe meg med navnet, kanskje?

Husker jeg hadde noen, var de blå, og søstrene mine røde og gule. Husker at storesøster hadde størst kuler, mens mellomstesøster og jeg hadde litt mindre kuler og klinke med. Kulene som hang i to tråder og skulle klikkes mot hverandre. Når en ble skikkelig dreven kunne man faktisk med et visst tempo få kulene til å treffes på oversiden av hånda i stedet for under (som alle greide). Misset du kunne kulene så ganske hardt der de traff, ofte knokene, men holdt du på for nære ansiktet kunne du risikere å få en smell for eksempel under haka.

Måtte låne bildet hos : http://moffelitens.blogspot.no/

fredag 20. juni 2014

Myggstikk

Javel, så stikker myggen som er stor som en flue i år, men hvorfor skal den nå på død og liv stikke bak på ryggen. Bak på ryggen akkurat der armene ikke når fram, hverken ovenfra eller nedenfra. Ja, dere vet, det ene lille området på ryggen som man aldri får smurt på solkrem og heller ikke får klødd når myggen har slått til.
Dette var dagens lille sukk, god helg!

Bildet er lånt; http://www.bjornaresolstad.com/

onsdag 11. juni 2014

Klokka 12

Da jeg var ung, meget yngre enn i dag, likte jeg ikke disse testene som Sivilforsvaret hadde av signalanleggene sine med jevne mellomrom. Da var det ingenting jeg fryktet mer enn krig, og jeg tenkte alltid at om det brøt ut krig ville jeg være sammen med mor, far, søsken, bestemor og bestefar som alle var i min lille verden.
Jeg var nok veldig redd den kalde krigen, kanskje mer redd enn mange andre. Til langt opp i videregående ble jeg dårlig når læreren jeg hadde "lekte" krigen som kunne bryte ut. Men hvilke timer det kan ha vært...statsvitenskap? Samfunnsfag? Det er jeg ikke i stand til å huske, men jeg husker jeg var redd lenge etterpå, og at jeg hadde mest lyst til å forlate klasserommet når krigen brøt ut i klasserommet og svamper og kritt haglet for å symbolisere den "pågående" krigen.

I dag er det varslet test av signalanleggene, og jeg trenger ikke lure på om det er nå det skjer. Ikke går jeg rundt og er redd lenger heller, men en ting har ikke endret seg; Fortsatt vil jeg være sammen med alle mine kjære om noe skulle skje.


mandag 9. juni 2014

Garmin og meg

I går på vei hjem fra Søndre Land satte jeg på gps'en. Ikke fordi jeg ikke kan veien, men mest for å ha en riktigere fartsmåler og få et lite varsel om fotoboksene.
Holdt meg greit innenfor fartsgrensene og slutter ikke å irritere meg over stygge forbikjøringer på uoversiktlige steder der jeg faktisk holder 80. Nå var det ikke det dagens innlegg skulle handle om, men Garmin som velger veien jeg skal ta
Den vil nemlig ikke at jeg skal forlate riksvei 22 der jeg gjør det og ber meg igjen og igjen om å ta en u-sving. Den er tydeligvis ikke så smart at den skjønner at man i svingene i Gansdalen, på riksvei 169, ikke tar en u-sving og det går nesten en kilometer før den slutter å mase og rekalkulerer og finner marsfarten hjem. Jeg vant denne gangen også!!


tirsdag 3. juni 2014

Ingen bok i dag

Jeg var så sikker på at jeg slengte boka mi ned i veska før jeg reiste på jobb, men den gang ei. Så i dag blir det ikke noe boklesing.
Og nå som jeg begynner å nærme meg slutten på trilogien til Eriksson og Sundquist som begynte med boka Kråkejenta,  og som jeg ikke visste var en av tre bøker når jeg begynte. Da jeg fant ut det startet jakten på de to siste og jeg fikk bestilt begge på en nettbokhandlel, bok tre, Pythias anvisninger kom fort, veldig fort, før jeg var ferdig med Kråkejenta, faktisk. Og det lovet jo bra. Jeg så for meg at jeg bare kunne starte på neste bok umiddelbart, men den gang ei. Bok nummer to, Hungerilden, lot vente på seg. Lenge, lenge, lenge.
 Jeg rakk og lese både sju og åtte bøker før jeg kom over den andre boka i en bokhandel (Libris) her på Bjørkelangen, billigere enn den jeg hadde bestilt var den også og tilgjengelig der og da!! Gleden over å ha boka i hende var stor, og spenningen i boka vokste og jeg leste fort, fort, jeg leste i hvert ledige sekund, for den fenget like mye som den første. Bok to ble ferdig og det var bare å kaste seg over den siste boka, nå er det snart slutt og jeg leser når jeg spiser, når jeg skal sove, når det er rolig på jobb, når jeg pusser tenner, og det er vel der boka er nå. På badet hjemme, og ikke i veska som jeg trodde.

Jaja, jeg forlenger jo boka litt da, og selv om jeg vet hvem den ene morderen er nå, så har jeg ikke klart å skjønne hvem andre som myrder i bøkene.... Eller, jeg tror jeg vet, men så er det så opplagt at det neppe er sånn. Så da er det bare å fortsette å lese i spenning og ønske at det ikke snart var slutt.

Trilogien anbefales!

Bloggarkiv