søndag 30. november 2008

o jul med din glede

Dette er det jeg har brukt store deler av dagen på....nå mangler bare nissehuset og juletreet...



24 dager igjen til jul!





Hyllenissen er på plass, ser noe morsk ut, men er egentlig ganske tam.



Matnissene er også på plass, selv om klær og utstyr har blitt noe ødelagt av tidens tann og de hersens musene...




Kistenissene er også plass i år igjen....

1. søndag i advent




Så våknet jeg - av telefonen og egentlig lenge etter at jeg skulle vært oppe - til en hvit 1.søndag i advent! Nedtellingen kan begynne!

Nesten koselig og selv om jeg oppdaget at jeg i nattens mulm og mørke i natt ikke hadde skrudd varmepumpen ned til 20, men 16 grader er jeg nå i ferd med å få det godt og varmt her inne igjen. Jeg er snart kjempeklar for julevask og håper det går raskt og effektivt unna. Det skal pyntes til jul i dag må vite.

Og noe å henge fingrene i holder også tankene borte, selv om dagsformen er noe bedre enn mot slutten av dagen i går og joda, jeg skal nok greie å komme meg over og igjennom det som satte meg ut av spill. Jeg lar meg rett og slett ikke knekke. Jeg vet hvor jeg står og hva jeg står for og det får holde for meg og det må holde for alle andre, rett og slett.

Jeg må forresten huske å få kjøpt Flaxkalendere etterpå, en til oss hver, men med en lovnader om deling på høyere gevinst... Og så får vi se hvem av oss som holder lengst, og skraper ett og ett felt om dagen...

Tid for ettertanke

Dagen begynte ganske greit, i går kveld slo jeg faktisk av tidstyven så før jobb i dag rakk jeg faktisk å gjøre en del her. Ting jeg hadde planer om å ta i går, men som jeg rett og slett droppet fordi et av prosjektene tok for lang tid.

Jeg har jobbet i mange timer og deretter vært i et 40 års lag som min egen private sjåfør, og nå da jubilanten hadde sovnet syntes jeg det var greit å si takk for meg og komme meg hjem til det jeg visste ville bli et tankespinn uten like.

Jeg tenker noe fryktelig nå, men tankene er ikke noe jeg ønsker å dele, ikke her, men jeg vet at de vil fortsette langt ut i de små timer og forhåpentligvis bli bearbeidet på det som er igjen av helga.

I morgen er atter en dag, og jeg har fortsatt igjen noen punkter på gårsdagens liste, i tillegg fyller datteren 14 i dag og må ordne litt selskap for henne når de kommer hjem fra pappa.

Men denne dagen, den skulle jeg gjerne vært foruten, så sier som Gjertrud, vi får håpe det blir likar i morra.

fredag 28. november 2008

Mens det lysner av dag

Sitter jeg og forsøker å få liv i kroppen. Jeg har fri i dag og laget et tettpakket program for meg sjøl.

Men først må kroppen våkne, og jeg kjenner at den mest sannsynlig har gått i hvilemodus. En time etter at jeg stod opp kjennes den like død ut som da jeg stod opp.

Jeg hadde bestemt meg for at jeg ikke skulle legge meg igjen i dag, men nå er jeg ikke like sikker. Skal jeg tvinge kroppen i gang eller la den få litt ekstra hvile? Problemet er at om jeg nå innvilger meg en liten time igjen så går det så lang tid før jeg sovner, rett og slett fordi tankene svirrer rundt alt jeg skal gjennomføre i dag. Før jeg slapper av nok så jeg faller i søvn må det legges en plan og innen den er ferdig ringer klokka, og da har jeg ikke slappet av et sekund. Det er da det skjærer seg også, for da stiller jeg fram klokka og sover og hele tidsplanen min rakner. Nå har jeg en lapp med det som skal gjøres, kanskje det holder, at det er organisert allerede og jeg bare kan synke inn i søvnen igjen? Jeg tror jeg gir det en sjanse i dag igjen!

torsdag 27. november 2008

Julekalender

Nesten alle ukeblader kommer med tips om hvordan bli ferdig til jul, velmente råd om planleggingen av gjøremålene fram til den store dagen. Da alt skal skinne og glitre. Også en selv, for de aller fleste har lagt inn forslag om minst to dager med egenpleie.

Når en sitter og titter på disse forslagene, for selvfølgelig skjønner jeg at det bare er forslag, så er mye av kosen, for de får jo alt til å høres så idyllisk ut, lagt til kveldstid. Inviter venner på risengrøt og gløgg, inviter venner med barn til juleverksted, inviter til ditt og inviter til datt. Hva da med alle, for vi er nokså mange som jobber skift. Og som er på hjemme når andre er på jobb og omvendt. Burde ikke også alle disse få en plan for hvordan komme i mål til jul? Kanskje de ikke en gang får feiret juleaften sammen med familien? Kanskje de rett og slett kjører et løp for at andre skal kunne komme til dekket bord?

Jeg trenger ikke disse velmente rådene, jeg har funnet min egen måte å komme i mål, for jul blir det alltid. Og når juleaften kommer er alle gaver kjøpt, alle kort sendt og styret med maten, tja, det har jeg vel på en måte overlatt til andre etter at jeg ble skilt. En jul med ungene i barndomshjemmet mitt, julen uten kan jeg like gjerne spise kebab på juleaften. Sist jul spiste jeg en egyptisk lokal rett med blekksprut! Ikke spesielt godt, men det var det jeg fikk servert.

Men det jeg egentlig ville fram til var at disse planleggerne egentlig bare stresser meg og mitt opplegg. Er jeg en dårlig mor fordi jeg ikke lenger baker sju slag, tre av dem sammen med gode venner og bytter? Er jeg en dårlig mor fordi jeg ikke lenger fikser juleverksted sammen med ungene som ikke har sneven av interesse lenger? Er jeg en dårlig mor fordi jeg kuttet ut pakkekalenderen etter at jeg fant uåpnede pakker fra samme kalender sommeren etter?

Nei, jeg tror vi alle er fornøyd med julen også her hos oss. Og siden faktisk adventstiden og forventningene er en like stor højdare som juleaften pynter vi tidlig i desember. Så til helgen skal jeg gjøre som Gjertrud og finne fram den store kassen med julepynt og mandag, da begynner julen i vårt hjem!

onsdag 26. november 2008

På tide og være litt sosial

Jeg merker at jeg de siste månedene har vært alt annet enn sosial. Gjennom månedene jeg var permittert var det kun kollegaene mine jeg av og til møtte og nå da jeg for en måned siden begynte å jobbe igjen har jeg vel knapt vært sammen med andre enn de jeg jobber sammen med.

Det er siste onsdag i måneden og klart for jentekveld. Jeg er også klar for litt lokal sladder, men har absolutt ingenting å bidra med sjøl. Men det skal bli godt å snakke med noen andre i noen timer, spise god mat, og bare legge jobben, nett og trening litt til side i noen timer. Og bare være Sidsel sammen med venninner.

Når det er sagt, jeg holdt mitt løfte til meg sjøl og kjørte en kort, men nokså hard treningsøkt med det samme jeg kom fra jobb.

En prioriteringssak

Trene eller sove?

Hva gir meg mest igjen utover dagen? Jeg valgte å sove i dag, det fristet ikke i det hele tatt å stå opp klokka kvart over fire for å kjøre en treningsøkt. Da klokka ringte neste gang tenkte jeg kjapt igjennom hvilke øvelser jeg kunne kutte ut for å hente inn litt tid og fortsatt føle meg fornøyd med innsatsen. Tredje gang tenkte jeg bare at jeg får trene i ettermiddag og fjerde gang klokka ringte var det bare å stå opp og vite at noe trening ville jeg ikke rekke før jobb i dag.

Så er spørsmålet, har jeg egentlig sovet stort siden kvart over fire? Mest sannsynlig hadde jeg hatt større utbytte av å stå opp da klokka ringte første gang, jeg er nemlig ikke så sikker på at den slumringen en holder på med om morran er spesielt innbringende hva ekstra søvn angår. Da når søvnen er avbrutt, selv om det er ganske godt der og da.

Jeg vet i hvertfall hva jeg skal begynne med da jeg er hjemme fra jobb om mange timer. Da er det å hoppe i treningstøyet (akkurat som jeg bruker stort annet enn arbeidsklær og treningstøy om dagen) og få unnagjort økt to denne uka. For det er ikke snakk om å utsette en dag her, da vil jeg nemlig få samme dilemma igjen på siste økt lørdagsmorgen.

tirsdag 25. november 2008

Jeg fikk en time

En deilig time på morran! I stedet for å begynne ni kunne jeg få komme ti siden jeg jobbet kveld i går. Og jeg vet å nyte en ekstra time. La meg alt for sent i går og har innvilget meg god tid med sløving på morran i dag. Poenget med denne timen ekstra for min del er ikke å sove en time lenger, men rett og slett ha en time til å ta livet helt med ro.

Utrolig hva en time kan gjøre, da jeg "fikk" den var det nesten som å ha vunnet i lotto. Jeg skal la den gode følelsen følge meg resten av dagen. Jeg tror dagen rett og slett blir en veldig bra dag!

mandag 24. november 2008

Inspirasjon




At jeg tilslutt greide å bli ferdig med gangen vår i går kveld har gitt meg inspirasjon til å fortsette runden rundt i huset i 1. etasje. Det er ikke snakk om noe oppussing, men rett og slett en forbedring av det som er. Kall det gjerne ryddesjau.

Selv ungene var enige i at gangen vår nå tok seg mye bedre ut, med enkle knep. Og uten at det kostet et øre. Vegger er malt tidligere, golv er også byttet ut før og det samme er inngangsdøra.

En gammel, kvadratisk bokhylle som har blitt brukt som skohylle ble kastet ut og byttet ut med en hylle som stod igjen etter forrige eier. Denne fikk kun et strøk med mørk beis. Og kan romme et par høye støvletter, samt at vanter og sokker fikk plass i en romslig pottesjuler. Bladene som hadde plass i den gamle skohylla fikk også plass, men alt i alt ble resultatet så mye ryddigere. Sko og støvler fikk plass inne i klesskapet når det ble tømt for alt som ikke lenger trenger å være der, og en hobbyplate ble saget til og gjør nå nytten som skohylle for sko som er i daglig bruk. Den gamle skohyllen hadde også et rom avsatt til plaster og den slags. Siden badet ble tatt parallelt i går, og medisinskapet der inne ble flyttet ut i trappa fikk vi også bort det "rotet! der. Resulatet er en ny, ryddig gang. Selv om jeg er litt usikker på fillerya, om den skal være der...

Vi håper det varer!

søndag 23. november 2008

Jeg, lat?

Først i dag fikk jeg satt i gang prosjektet jeg hadde tenkt å starte på tidligere denne uka, fikse gangen.

Og jo da, jeg startet med godt mot, kastet ut og kastet en del, men så begynte tretthetsfølelsen å sige innover meg. Det tok litt for lang tid, og det ene førte det andre med seg, så da jeg måtte avbryte for å kjøre datteren var det lite fristende å vende tilbake for å fortsette. En kaffekopp og en røyk sammen med noen venner fristet liksom mere, og en liten stund greide jeg å fortrenge tanken på at gangen vår så bombet ut. Men da jeg begynte å tenke på det igjen var det bare å bryte opp og komme seg hjem. Jeg kom aldri skikkelig i gang igjen og nå har jeg mistet lysten helt, rett og slett.

Hvorfor begynte jeg på dette egentlig? Klokka tikker og går og jeg har så vanvittig lyst til å bli ferdig i kveld, men så lite ork til å fortsette.

Jeg håpet nå at påfyll av kaffe skulle gi meg litt energi så jeg kunne komme meg tilbake til rotet, men det kan se ut som det eneste som nytter nå er selvdisiplin og tanken på at det blir bra - til slutt.

Hva gjør jeg nå?

Hva får damer til å stadig gå i fella for psykopater?

Har skjønt at svært mange slenger på at eksen var psykopat, men selvfølgelig er ikke alle det. Vi lever da ikke i en verden full av psykopatiske menn, men at de finnes, ja, og en eller flere ganger i livet vil en kjenne noen som uheldigvis falt for en. Det kan være en selv, det kan være en søster eller det kan være en god venninne.

Og alle vil ha like store problemer med å se tegnene i starten. Men også underveis. Nå skal ikke jeg påberope meg noen kjempekunnskaper om psykopatiske menn. Men da en av venninnene mine falt for en type og begynte å fortelle om han ba jeg henne styre unna. Hun fortalte flotte ting om fyren, og om flotte dyre gaver, men det jeg hørte var egentlig at han virket kontrollerende.

Etterhvert kom hun med små negative sider ved mannen, men alt ble veid opp av de flotte tingene han gjorde for henne. Hun var forelsket og så det ikke selv. Men hver gang ba jeg henne komme seg vekk, før hun ble alt for involvert. Eller enda verre, ungene ble involvert.

Tilslutt gjorde han noe som fikk henne til å forstå at det lureste var å si takk for seg. Jeg greide å bite i meg, hva var det jeg sa, jeg støttet valget hennes, men gjorde henne samtidig bevist på at hun mest sannsynlig ikke var kvitt han så lett. At hun måtte stå i mot da han kom med unnskyldningene sine og alle de flotte ordene om aldri gjøre det igjen.

En uke etter vår siste samtale er det det hun ikke har gjort. Igjen treffer hun denne mannen som hadde grått og bedt om tilgivelse og lovt aldri å gjøre det igjen. Men hvor lang tid tar det før han ydmyker henne igjen? Hen knekker henne jo langsomt, og sånn som jeg kjenner venninna mi er ikke hun ei som egentlig lar seg knekke av noen mann.

Så hva er det da som gjør at damer går i fella, gang på gang? Hvordan kan tårer og lovnader virke så bløtgjørende? At man faktisk går tilbake til et lite helvete med åpne øyer. Og vissheten om hva som har skjedd.

Når jeg tydeligvis har snakket for døve ører så langt, kan jeg da greie å finne de rette argumentene i fortsettelsen? For jeg tror jeg har spilt på alt som spilles på kan for å få henne til å innse at dette forholdet ikke er liv laga. Er det virkelig ikke noe jeg kan si eller gjøre for å få henne til å forstå, før hun er helt ødelagt av fyren? Jeg tenker så det knaker for å komme på noe mer som kunne vært avgjørende, men jeg tror faktisk jeg har brukt opp alle, både de gode og de dårlige argumentene.

lørdag 22. november 2008

Strålende opplagt

Klokka er nå 07.22 og jeg er faktisk mer enn klar for å dra på jobb. Og jeg er også forbløffende våken.

Jeg slumret litt også i dag og tenkte at treningen kunne vente til etter jobb, men da jeg stod opp hadde jeg fortsatt veldig god tid, og etter å ha telt på knappene vant den gode samvittigheten. Ukas siste treningsøkt er gjennomført så da jeg kommer fra jobb i dag kan jeg bare sette meg og vite at det ikke er noe som henger over meg og som jeg MÅ gjøre. Etter seks dager arbeidsuke på godt over 40 timer må det være lov. I går testet jeg skritteller på jobben, og for å være helt sikker på at hvert minste lille støt ikke skulle telle med satte jeg den til å være minimalt følsom. 9827 skritt. Og det tror jeg faktisk er ganske lite i forhold til enkelte andre dager. Så det skal bli spennende å følge med. Jeg tror rekorden kommer på mandagsskiftet mitt...Den kommer i hvertfall ikke i dag, i dag håper jeg og tror at det blir en rolig dag på jobb, i den grad det går an.

Uansett, opplagt eller ikke, jeg ser fram til å komme hjem fra jobb, jobbe på frilørdagene er vel ikke akkurat favorittsyslen min.

fredag 21. november 2008

Uff da

Leste akkurat i VG her om morgendagens kveldsmåltid som jeg skal ha sammen med ungene. Jeg leser, men velger og overse det som står der og jeg lager vår tacomiddag i morgen med kjøttdeig og god samvittighet, og med saus fra en av de nevnte leverandørene! Jeg lager sikkert så mye at vi kan spise rester til frokost på søndag og!


Opphengt i klokka

Jeg holdt på å forsove meg i dag, visste at sønnen skulle ha fri og visste at jeg streng tatt ikke trengte å stå opp sju i dag, men ga det et forsøk. Katten vekte meg som vanlig femten minutter før første klokke ringte og jeg bare måtte sove de få minuttene som var igjen. Dermed ringer klokke nummer 1 bare for å bli satt på slumring. Klokke to noen minutter senere har ikke slumrefunksjon og blir stoppet, det skal egentlig være siste opprop fra den klokka da, men trenger nok litt finjustering. Til sist har jeg stoppet alt som heter klokker, også den med slumreknapp og bare sovet videre. Heldigvis har ikke datteren fri i dag så jeg kom meg opp, om enn noe forsinket og med antydning til litt baderomskø. I den grad to kan lage kø. Lot frøkenen få rangen, jeg skulle uansett dra en halvtime senere enn henne, og trenger både kaffe og røyk før jeg begynner på badet, så skulle bare mangle. Det er uansett da jeg tenker, det måtte vært litt godt og lignet litt mer på sønnen. I går stod han opp 20 minutter før bussen skulle gå, og han har god tid!!! Jeg lar meg stresse til og med av det, jeg. Og på de minuttene i går fikk jeg ikke gjort stort annet enn å sett på klokka, og maste om at han måtte skynde seg. Allikevel hadde det vært litt godt om en annen også bare hadde greid å tatt livet så med ro.

Klokkene tikker og går og nå er det snart så en annen også må komme seg av gårde her. Ny dag, med nye muligheter. Og snart helg, not....bare to arbeidsdager igjen...

onsdag 19. november 2008

Når nettene blir lange

Og kulda setter inn. Og når katten er borte danser musene på bordet. Lenge har vi kunnet høre lyder fra de motbydelige krekene i veggene, vi har bare banket litt når kraslelydene har vært for ille og tenkt at jaja, så lenge de holder seg der så, greit nok. Men selvfølgelig er ikke pelsdottene fornøyd med å bo i veggen, de vil ut og fram, og mandagkveld ble første mus observert løpende fra et rom ovenpå og ut i gangen. Hvor Mons ganske kjapt var på pletten, men uten å få den store fangsten. Nå er jeg vel ikke så naiv at jeg lenger tror at det bare er en mus, som jeg en gang trodde i et hus vi leide. Da marerittet startet og faktisk fikk meg til å få musefobi, antagelig for resten av livet. Den gangen fanget jeg den første musa jeg så i en balje og vekket ungene midt på natta for å vise dem denne søte musa før jeg slapp den ut. Hadde jeg visst at det var like før musehelvete brøt ut da hadde jeg kanskje reagert annerledes den gangen. Men lite ante jeg om at en mus skulle bli 100 på no time. Det var mus over alt, i skap, skuffer, i senger, under senger, de satt på dørene og de satt på musejagerboksen jeg hadde kjøpt til mange hundre kroner. Den gangen toppet det seg da jeg skulle plukke ut noe jeg var sikker på måtte være en sprettball fra skoen til datteren og det viste seg å være en død mus. Siden da har jeg ikke orket mus, ikke død og enda mindre levende.
Nå har vi en død mus i en felle, musefangeren min stilte opp også i år da jeg ringte og klaget min nød i går. Han kom og satte opp feller. Og i dag hadde den første klappet igjen, men hjelperen min kunne ikke komme før i morgen og fjerne den, skrekk og gru. Nå har jeg en katt da, som fanger mus, død eller levende, også de som ikke passet seg for fella. Og da endte brått fella med den døde musa opp her nede på kjøkkenet. Heldigvis er ikke sønnen like skeptisk som søsteren og meg. Han har nå fått fella ut i påvente av at min private skadedyrbekjemper skal komme i morgen. Mons har inntatt stillingen der fella stod og forhåpentligvis går vi en musefri natt i møte.

Mørkt, mørkt

Jeg er våken og når sant skal sies, kanskje mer våken enn for eksempel sist onsdag. Kanskje jeg er i ferd med å bli vant til dette, å stå opp før fanden har fått på seg skoene? Jeg får håpe det er sånn, da blir dagen så mye lettere og samtidig går den så mye fortere da jeg ikke hele tiden ser på klokka og lurer på hvor mange timer det er til jeg kan få tatt en power nap. Som aldri blir noe av for på den tiden det er aktuelt begynner jeg å våkne.

Nå dro naboen, en tegn på at det er rett før jeg må gjøre det samme, så ha en fin dag! :)

tirsdag 18. november 2008

Uff

Så er det kvelden da, og tid for litt søvn. Heldigvis går jeg ikke fra onsdag til onsdag og gruer meg til onsdagsvakta. Da ville hele uka blitt et rent lite helvete, men det starter på mandag, med sånn æsj, æsj, æsj snart onsdag igjen. Tenk at en tidligvakt - og da mener jeg tidligvakt - skal føles så tung, lenge før jeg har startet dagen. Mye henger sammen med at jeg ikke er vant med å ta kvelden så tidlig som jeg må, jeg er jo rett og slett ikke trøtt på denne tiden av døgnet. Og siden det bare er en - heldigvis - vakt i uka får jeg liksom ikke vennet meg til det eller, for i morgen kveld da kan jeg igjen tyne døgnet siden jeg skal sent på jobb torsdag. Torsdag er jeg sent hjemme og det igjen passer dårlig med fredagens tidligvakt.. Er det noe rart en blir "huggærn"?

mandag 17. november 2008

Rotete inngang

Så måtte jeg sove litt igjen på morran i dag også. Ikke spesielt trøtt, i hvertfall ikke trøtt nok til å sovne med en gang. Tankene svirret og denne gangen var det ja, gangen, eller entreen, som ble ominnredet og ryddet mens jeg burde ha sovet.

Etterhvert sovnet jeg jo, men da hadde jeg planene klare, så det var egentlig bare å gyve løs da jeg stod opp igjen, tenkte jeg, men den gang ei. For i våken tilstand så drar det ene det andre med seg, og det er ikke bare å sette i gang, sånn rett før jeg skal på jobb.

Endte i stedet opp på nettet, der jeg kom over artikkelen på klikk.no midt i blinken for meg og nesten i tråd med hvordan jeg hadde tenkt at det skulle se ut da det var ferdig. Så med et klarere bilde i hodet er det bare å sette i gang. Kanskje jeg rekker det meste av rydding før jeg drar. Greit å begynne der. Det finnes nok mye i klesskapet i gangen som er modent for resirkulering, både av yttertøy og sko, for alle årstider.

Med planene klare håper jeg at til helgen framstår vårt inngangsparti som nesten like innbydende som på bildet i artikkelen.

søndag 16. november 2008

Sinnsyk gambling

Vel, jeg er glad i å satse på eventuelle vinnerkombinasjoner, jeg spiller på oddsen og et barnslig konkurranseinnstinkt får meg ofte til å si til venner og kollegaer at skal vi vedde om det, men noe ville jeg aldri satset pengene mine på.
Leser i VG at Barack Obama nå bevoktes med kraftige automatvåpen hvor enn han går, blant annet fordi det er satt i gang veddemål om når han vil bli drept.

Sitat VG:
I en storkiosk i Maine ble kunder oppfordret til å vedde på når Obama ville bli drept av en attentatmann. Konkurransen ble kalt «The Osama Obama Shotgun Pool». Hele potten ville gå til den som kom nærmest attentatdatoen.

Vel har mange - også jeg - tenkt at Obamas seier i presidentvalget utløst tanken på et framtidig presidentdrap, men å satse penger på det er sykt, rett og slett sinnsykt. Og ikke minst uetisk. Vel finnes det mange nok galninger til å forsøke seg på et attentat, men at noen faktisk oppretter en konkurranse på det, det er uhørt. Fysj a meg.

lørdag 15. november 2008

God tid

Når ingen andre enn jeg skal på badet på morgenen, trenger jeg strengt tatt ikke stå opp over en time før jeg må dra. Det gjorde jeg i dag og jeg har nå et hav av tid. Faktisk over en halv time til jeg skal dra, og tre kvarter før jeg MÅ dra.

Jeg trenger ikke mer enn max 40 minutter i dag, nå er det blitt lyst, det er nesten åtte pluss grader og definitivt ikke glatt, ei heller er det det store trafikken på lørdagsmorgen, så trenger liksom ikke legge inn lusekjørere og nervepirrende forbikjøringer. Jeg kommer aldri til å like å foreta en forbikjøring. Aldri. Vet at jeg allerede mens jeg tok førerkortet sa at jeg ikke trengte å lære det, siden det var en av tingene jeg faktisk ikke kom til å gjøre når jeg en gang fikk lappen. Hadde en alvorlig diskusjon med sjåførlæreren om både det og det å trå på på glattkjøringsbanen. Der var begrunnelsen at jeg ikke skulle kjøre bil på vinteren. Men han hørte, heldigvis kanskje, ikke på mine argumenter, jeg måtte til pers på både forbikjøring og glattkjøringsbanen (selv om han neppe var fornøyd med farten min, for han brukte sin egen gasspedal for å hjelpe til litt med farten). Når sant skal sies er ikke kjøring i mørket det kuleste jeg vet eller.

Tiltross for at jeg ikke trenger å bekymre meg for disse tre elementene i dag er jeg nok i bilen lenge før jeg må også i dag. Synes røyken og kaffen jeg rekker før jobb smaker 1000 ganger bedre enn de siste av de to nevnte her hjemme, de smaker faktisk bare stress.

fredag 14. november 2008

Lottomillionær

Jeg tror at morgendagen er en fin dag og bli lottomillionær på og har nå levert vinnerkupongen.
I nesten et døgn kan jeg glede meg over millionene som skal strømme inn på kontoen min etter lottotrekningen i morgen.
Jeg har levert mange tippelapper, men det har gitt lite tilbake så langt, men en gang må det vel også bli min tur?

Og om jeg vinner, hva gjør jeg da?
  1. Får bygd på huset mitt slik at jeg kan få lagd drømmebadet mitt. Med separat vaskerom. Jeg ville også gjort ferdig huset utvendig, det mangler fortsatt ny isolasjon, panel og nye vinduer på tre vegger.
  2. Kjøkkenet mitt skulle jeg også ha pusset opp. Svart og stål.
  3. Ville nok slettet gjeld.
  4. Kjøpt meg ny bil, med varme i setene...og de beste piggdekkene som er å oppdrive.
  5. Jeg tror jeg hadde bedt om et par ukers ferie. Tiltross for at jeg har hatt fri lenge.
  6. Og i ferien da hadde jeg nok klint til å handlet noe ekstra til alle julegavemottagerne mine.
  7. Det ville nok også dryppet litt på familiemedlemmer sånn utenom julegavene også.
  8. Og så ville jeg nok spart en stor del til ungene og meg sjøl.

Men, for det meste tror jeg ikke ting ville blitt så annerledes, lykke kan ikke kjøpes for penger, det gjør bare hverdagen litt enklere, så om det nå ikke er min tur i morgen så får drømmen leve videre til neste helg, og helgen deretter.

En liten verdifull halvtime

I går kveld greide jeg faktisk å være hjemme til midnatt! En halvtime før enn etter de andre kveldsvaktene jeg har hatt og det var ganske godt. Da kunne jeg bruke den halvtimen fra 00.00-00.30 på å få jobben ut av kroppen for deretter å legge meg, til en nesten kristelig tid. Og i natt har jeg sovet ordentlig, ikke noe oppvåkning for å titte på klokka, ei heller katten har banket på for å komme inn igjen. Hvor kan han være mon tro?

Nå hører jeg at det begynner å kime i klokkene til ungene oppe også, og siden jeg kom meg opp da jeg skulle, en halvtime før dem så er jeg ganske våken før de kommer ned (i den grad jeg er våken på morran da).

Det er i hvertfall ikke tvil om at en halvtime kan gjøre mye, både på kveldstid og på dagtid.

Og siden jeg nå er oppe og vet at ungene også skal opp får jeg gå opp å vekke dem med mammastemmen. Vet jo av erfaring at eldstemann trenger en halvtime før han greier å kare seg ut av senga, og frøkenen trenger minst den neste halvtimen på badet.

Og om to halve timer er jeg igjen på vei til jobb.

Ha en fin regnværsdag!!!

torsdag 13. november 2008

Et snev av julestemning


I dag våknet jeg og følte et snev av julestemning. Kaldt og egentlig ganske flott å se ut på.
At det gikk tilnærmet knirkefritt med begge de håpefulle på morgenen i dag er jo også et stort pluss, som gjør at en greier å nyte helhetsinntrykket.

Enten man liker det eller ikke, det er snart jul igjen! Og jeg personlig kjenner at jeg ser fram til å hente fram røkelsesbrennerne mine og julemusikken og nyte den kommende tiden. Og kjenner jeg meg rett tjuvstarter jeg nok om ikke så lenge.

For ordens skyld, bildet er ikke tatt i dag, det ble tatt 21.desember i fjor rett før jeg vendte nesen mot Egypt og julen der.

onsdag 12. november 2008

Sigen

Det var ikke til å unngå, jeg la meg på sofaen og der slumret jeg et helt kvarter i ettermiddag.
Det var vel først etter det at jeg følte meg sånn nogenlunde våken for første gang i dag også. En deilig, men kortvarig følelse. Jeg kjenner at jeg ikke er det man kan kalle superopplagt. Jeg kjenner også at det skal bli tidlig kveld. Jeg tror jeg må begynne å trene på å legge meg 23 jeg, at det er det eneste som faktisk kan hjelpe meg igjennom framtidige onsdager på jobb. Det hjelper liksom ikke at tida går fort når man er så trøtt at man teller timer til man kan slumre på sofaen - hjemme.

Mine planer om å bli tidlig ferdig med helgevasken denne uka har gått rett vest, fant liksom aldri det lille overskuddet jeg trengte. Men noen ganger er det godt å tillate seg å være lat, og jeg tror ganske sikkert at onsdagsettermiddagen blir min nye late dag.

Klokka 05.27

En elendig natt er over. Selv om jeg var i seng klokka 23 og sikkert burde følt meg uthvilt så er jeg alt annet og det eneste jeg nå ser fram til er at klokka skal bli 15.30 og jeg skal bli ferdig på jobb og komme meg hjem og SOVE.

Hvorfor kan jeg ikke bare sovne som jeg vanligvis gjør når jeg legger meg, selv om jeg legger meg et par timer tidligere enn normalt? Og hvorfor greier jeg ikke å slappe av når jeg først sovner? Minst ti ganger har jeg vært våken i natt og sett på klokka, da er ikke gangen jeg slapp inn Mons medberegnet, rett over midnatt da jeg hadde telt sau nummer 10000 eller noe sånt. Etter å ha sluppet inn han var det bare å begynne på nytt igjen å telle. Og jeg må ha sovnet igjen for som sagt, klokka har blitt sjekket og sjekket gang på gang i natt.

Er det noe rart jeg foretrekker kveldsvakter, selv de som starter 9 eller 10 dagen etter kveldsvakt er å foretrekke. Da sover jeg i det minste natta igjennom uten frykten for å forsove meg. Og jeg sovner da jeg legger meg.

Jeg skal ikke juge på meg at jeg føler meg mer opplagt av den grunn da enn nå, ikke mer våken i hvertfall. Jeg er trøtt da og, men nå er jeg sliten i tillegg. Og tenker på hvor jeg kan spare inn tid så jeg ikke trenger å stå opp før fem neste onsdag. Selv med tre minutter i dusjen, kun håndkletørking av hår, litt mascara så trenger jeg litt før jeg orker å bevege meg inn på badet for å gjøre et kjapt morgentoalett. Jeg må faktisk våkne før jeg innbilder meg at dusjen kan gjøre underverker. Noe jeg personlig aldri har opplevd. Føler seg kanskje litt mer opplagt der og da, men det går over, like fort som følelsen kom.

Nå er det snart dags for å dra, så det er vel bare å gjøre seg ferdig her. Klokka går i hvertfall styggfort sånn på morran, og det er både på godt og vondt. For jeg skulle gjerne hatt enda en halvtime og våkne på.

Trøsten akkurat nå; Naboen dro forbi her, på vei til jobb....

tirsdag 11. november 2008

Mons

Mons på en liten inspeksjonsrunde.

Lange dager

Sånn, da er jeg hjemme fra jobben jeg også. Sitter nå bare og roer ned for å få jobben ut av kroppen.

Må prøve å komme meg i seng snart, men er ikke akkurat det jeg vil kalle veldig trøtt. Dessuten har jeg fri i morgen!!! Jeg kan ikke sove lenge, men jeg kan legge meg igjen!

Koppen er nå tom, kaffekoppen, altså, jeg sover like godt med som uten kaffe jeg, når jeg først bestemmer meg for at nå er det kvelden, heldigvis. Hodet begynner også og tømmes for jobb, tanker og ideer så da er det vel ikke så mye mer å gjøre her. I morgen er atter en dag, med nye muligheter.

God natt.


mandag 10. november 2008

Verdensmester i venting

Jeg liker ikke å ha dårlig tid, og er dermed stort sett veldig tidlig ferdig, uansett hva jeg skal ut på. Nå skal det sies at sønnen i huset slettes ikke har arvet denne egenskapen så om vi skal ut på noe alle sammen er vi ofte for sent ute på grunn av venting på han.

Mitt mest kritiske punkt er i det jeg skal dra, da tenner skal pusses, skos tas på og sakene skal raskes sammen, det er ofte her jeg mister dyrebare minutter og faktisk kan komme heseblesende inn døra i siste sekund.

Men for det meste så kommer jeg tidsnok og vel så det. I dag er det igjen kveldsskift og jeg trenger ikke å reise før rett over to en gang. Men jeg er ferdig og har begynt å titte på klokken. Jeg tillot meg å sove en halvtime lenger enn normalt etter at ungene hadde dratt i dag også og gjorde mine faste ritualer da jeg stod opp igjen. Sjekket mail, røkte og drakk mine to kaffekopper. Så etter eller annet sted har jeg innhentet det tapte og ligger igjen godt foran skjema.

Nå utsatte jeg riktignok treningen min til i morgen, da har jeg fri, i hvertfall pr. nå, og jeg vil slippe å måtte trene før jobb onsdag da jeg begynner før sju. Da ville jeg aldri verden orket å stå opp en time før jeg må for å trene uansett, kanskje sommerstid, men ikke nå.

Jeg kunne selvfølgelig sette i gang med et eller annet her, men sparer på helgens oppsparte overskudd til jobben. Har ikke helt kommet inn i tralten ennå så trenger det overskuddet jeg har der.

Uansett, om jeg kommer inn i tralten eller ikke, jeg vil nok alltid være ferdig til å dra i god tid før jeg må. Kan ikke helt skjønne at det skal forandre seg nå. Husker da jeg jobbet som praktikant som 19 åring og hadde en trapp opp på jobb, selv da var jeg ferdig til å "gå" på jobb nesten en time før jeg måtte. Men det er nå også noe med den roen man føler når man har god tid, jeg stresser så mye ellers, og er alltid så rastløs at på noe er det godt å stresse ned. Selv om når sant skal sies er det og sitte og følge med på klokka nesten vel så stressende.

søndag 9. november 2008

Håp ikke synonymt med tro

Hadde det vært det samme hadde jeg i dag kunnet vunnet litt på langoddsen. For av to lag jeg ikke har noe stort forhold til, valgte jeg å satse pengene mine på Vålerenga fordi jeg håpet at de vant. Men siden jeg ikke trodde helt på det sjøl ble det bare en lusegevinst tilbake.

Men en underholdende og morsom kamp var det, og skulle gjerne vært på Ullevål selv og tatt del i stemningen. Men selv fra sofakroken greier VIF å røre noe i en så tårene trillet fra malvåktskiftet og til lenge etter at tonene fra Vålerenga kjerke var ferdig.

Et folkelig lag tok seieren fortjent i dag og jeg gratulerer VIF så masse med dagen og cupgullet.

Jeg skulle ønske

At jeg var litt mer som tenåringene i huset, som synes at helgen gjerne kan soves bort. Ingen dårlig samvittighet om klokka drar seg over 12, de er liksom bare fit to fight når de en gang står opp.
Jeg sov også lenge i dag, synes jeg selv, helt til klokka 10 faktisk. Da hadde jeg vært oppe og sluppet ut katten et par timer før og da banket han på og ville inn igjen. Det var liksom ikke snakk om å legge seg igjen enda en gang da.

Men, hva har jeg egentlig rukket etter at jeg stod opp? Jeg har sittet her og gjespet, lest nyheter, bøttet kaffe og tatt et x antall røyk. Jeg har spist frokost, rester etter gårsdagens pizza, men jeg har ikke kommet meg i klærne ennå. Og det eneste jeg faktisk tenker er at jeg skulle ha sovet lenger.

Nå frister det faktisk å gå å legge seg igjen i påvente av at ungene skal stå opp og at cupfinalen skal starte. Men da hadde det jo faktisk vært mye smartere og sovet den timen eller to mer i samme sleng som jeg faktisk lå og sov. Og så hatt hele resten av dagen foran meg. Problemet er at det greier jeg ikke, fordi det gir meg dårlig samvittighet fordi jeg sover bort dagen...men dagen i dag hadde jeg bestemt skulle være en sløvedag og jeg kan da sløve bort dagen like godt sovende som våken? For den som sover røyker i hvertfall ikke.

lørdag 8. november 2008

Jeg har trodd jeg var en mellomting jeg....

Jeg tok testen "A eller B". Resultat: "Du er et B-menneske"

Prøv du også: A eller B

Tidlig

Katten Mons tok en ny vri i dag, i stedet for å begynne torpederingen ti minutter før klokken - ok, la gå dette er jo normal stå opp tid - så startet han en time før vekkerklokkene kimte. Så her sitter jeg, en time før jeg hadde tenkt og har brått utrolig god tid. Om jeg utnytter det til min fordel, vel og merke. Akkurat nå ligger jeg 50 minutter foran skjema!

Her er det nemlig et program for dagen, ikke alle like fornøyde med tidsplanen, men take it or leave it.

Om 50 minutter skulle jeg egentlig stått opp og tatt en real treningsøkt, denne uka har de to foregående øktene blitt veldig reduserte på grunn av forkjølelsen som har herjet. Men i dag, da skal jeg riktignok ikke ta igjen det forsømte, men føle at jeg har gitt alt når jeg er ferdig.

Ferdigtrent skulle ungene opp, men det spørs om de vil vekkes veldig mye før et skjema til 09.00. Kanskje de våkner av seg selv når mor skru på treningsmusikken som skal drive meg fram til dagens mål?

Utover i dag blir det i hvertfall harrytur, med hårklipp og forhåpentligvis litt julegaveshopping. Kjekt med alt som er gjort, ikke sant? Det er vel også greit å tenke på litt mat til neste uke når jeg er der. Etter jobb har jeg sjelden overskudd eller lyst til å handle og et sted må jo også jeg kjøpe mat. Sverige blir en sikker vinner i så måte!

Hjemme fra shopping blir det forhåpentligvis tid til en liten time på øyet, uten at det i utgangspunktet var lagt inn i sendeplanen for dagen, men hallo, jeg sitter allerede og gjesper her. Og orker neppe å dra på det planlagte kaffebesøket senere i dag om jeg ikke får sovet bittelittegranne.

Tiden foran skjema krymper inn her, så nå skal jeg skynde meg å komme i gang her, eller skal jeg sove inn litt? Innrømmer at det er veldig fristende. Når jeg tenker meg om er det ikke det granne fint å ligge foran et skjema når jeg egentlig kunnet sovet. Ikke på en lørdagsmorgen og ikke på noen annen dag eller. Jeg tror jeg teller litt på knappene her og så ser jeg hva som vinner...

fredag 7. november 2008

Hmm

Hvor ble det av alle tankene mine mon tro?
Det er tomt, rett og slett, ikke noe å skrive om. Enda det er fredag og ukas aller beste dag. Og jeg har fått min ukentlige dose med Golden Goal..

Innrømmer at jeg er sliten, ikke bare litt sliten, men veldig sliten. Det beste jeg kunne gjort nå var sannsynlig å legge meg, men så er det dette med å legge seg på fredagskvelden da. Det er rett og slett hat. For når jeg står opp igjen i morgen, da er det ikke mye igjen av helga. Lørdag, smokk, smokk og så er det søndag og så var det plutselig mandag. Nei, så legge seg er liksom ikke noe tema den første eller andre timen. Selv om det er veldig begrenset hva jeg kan gjøre da, på en fredagskveld så trøtt og sliten. Se på tv da sovner jeg. Lese, da sovner jeg. Snakke i telefonen går selvfølgelig an, men veldig mange av de jeg kjenner har lagt seg. Fredagskveld tiltross. Sitte på nett, joda, det funker, om det skjer noe som gjør at jeg gidder og sitte her. Og akkurat nå er det ikke det.

Nei, jeg får bare innse at det ikke kommer noe som helst fornuftige tanker her og starte nedtellingen....

torsdag 6. november 2008

Hvorfor gjøre i går det man kan gjøre i dag?

Jeg kom meg aldri skikkelig i gang med noe helgevask her i går, jeg. Jeg hadde tusen gode grunner for å vente. Jeg nøs og nøs, jeg hadde vondt i albuen, masse småsår på hendene, jeg var trøtt, det var noe på tv - var det det? Ja, en mester på å utsette.

Allikevel da jeg stod opp i dag morges visste jeg at noe hadde jeg allikevel gjort. Jeg hadde stekt opp nesten tre kilo medisterfarse, jeg hadde kastet gammel mat og vasket kjøleskapet. Jeg hadde flydd over med støvkosten, jeg hadde vasket bord og benker, og jeg hadde brettet og lagt bort klær. Og fått ut mer mat til småfuglene. Så i dag var det allikevel ikke så mye å gjøre her.

Formen er ikke så mye bedre, så trening utgår (argh), jeg får heller ta det i morgen etter jobb og ukas siste økta på søndag i stedet. Det er sikkert ikke så lurt å presse kroppen nå da baseluskene herjer fritt. I stedet har jeg prioritert resten av helgevasken. Nå har jeg vasket badet (begynte der, ellers har det lett for å bli stående igjen), jeg har skiftet på sengene til ungene, mitt eget venter jeg med til i morgen. Jeg skal nemlig om ikke lenge sove mer, nå skal jeg vaske golvene her - såpelukta fra bøtta river allerede godt i nesa, ajax med eucalypsus! Og jeg skal vaske meg innpå mitt eget rom, og bøtteballeten ender der, inne på mitt eget rom, hvor jeg fortjent skal sove minst to timer før jeg skal på kveldsjobb!

Ha en fin dag!

onsdag 5. november 2008

En kamp med meg selv

Siden jeg kom hjem fra jobb 17.00 har jeg kjempet mot lysten til å legge meg. Men jeg tror at om jeg hadde latt fornuften vike for lysten så hadde jeg sovet til i morgen. I stedet har jeg hentet meg litt inn med det jeg er best på, kaffe og røyk, og innbilder meg sjøl nå at jeg er klar til å ta helgevasken. Bare vente littegranne til så.

Takker min skaper for at jeg bare har en sånn tidligvakt som i dag i uka, la meg jobbe til 23.30, det passer faktisk mitt sovemønster bedre.

Selv om jeg la meg halv elleve i går kveld var det ikke dermed sagt at jeg sovnet halv elleve. Jeg lå lenge og lurte på å stå opp igjen. At det faktisk er bedre å sitte oppe og tenke at jeg skulle ha sovet enn å ligge i senga og tenke det samme. Det blir en jo bare stresset av.

Tror det blir en kjapp helgevask i dag, prøve å være ferdig før ungene kommer hjem om et par timer. Hvis jeg setter i gang nå kan jeg kanskje rekke det da så det er vel bare å brette opp ermene å komme i gang..



tirsdag 4. november 2008

Best på venting...

Så satt jeg her igjen da, og venter på klokka. Foreldremøte der jeg fikk lappen i går tidlig. Jaja, samme det så lenge det passet. Ved middagsbordet viste det seg at også eldstemann hadde en lapp om foreldremøte på videregående, men siden det er fellesmøte og jeg ikke få delt meg får det bli foreldresamtalen for henne på ungdomsskolen.

Formen er ikke veldig mye bedre siden i morges, faktisk føler jeg hakket verre, men det går vel over. Jeg er jo bittelitt sliten etter jobben også som begynner å gå seg til. Vet litt mer hva som skal gjøres nå enn da vi startet sist torsdag, da følte jeg meg helt lost, og det er ingen god følelse. Har igjen å teste morgenskiftet, det som begynner før sju, men det skal jeg få prøvd i morra. Tror jeg synes det er den verste skiftet, før jeg har prøvd, senere i kveld får jeg regne på når jeg må komme meg i seng for å få nesten nok søvn, men ut i fra en kjapp beregning bør det bli en god stund før midnatt.

Uansett, skulle gitt litt for å slippe å dra ut igjen nå, men det er vel fort gjort, om en time er jeg tilbake i hjemmets lune rede.


Nedtelling

Snart er det dags for å komme seg på jobb igjen.
Jeg sitter nå bare og følger med på klokka, som en liten stund går veldig sakte, men som plutselig har blitt så mye at jeg burde ha dratt.

Var ikke hjemme før 00.28 i natt og kom meg da selvfølgelig ikke rett i seng. Det er som kjent ikke på kvelden og natta jeg er trøtt, men klarte å komme meg i seng rett over ett, fordi jeg visste at det ikke var mange timene til jeg skulle opp igjen. Våknet i dag, skikkelig groggy, en begynnende forkjølelse, med krisling i halsen og kiling i nesa. Men standhaftig som jeg er, ehh...stod jeg opp etter å ha slumret bare en gang. Da banket Mons nokså desperat på vinduet også (tror ikke det var første gangen) så bør vel kanskje takke katten for at jeg kom meg opp og fikk gjennomført en nokså redusert treningsøkt, før jeg vekket ungene, som nok heller ikke hadde lagt seg spesielt tidlig i går. Tre trøtte i samme rom kan fort ende med katastrofe, men det gikk greit i dag også.

Men nå skal jeg slokke og dra, må visst fylle vindusspylerveske også oppdaget jeg i går. Tror ruta blir ganske guffen om jeg ikke får gjort det nå.

mandag 3. november 2008

Morgenstund

Den eneste som ikke bryr seg om å stå opp om morgenen her er katten Mons. Han gjør det helst sånn ti minutter før klokka ringer, om han da ikke en time før ville ut for så å komme inn igjen ti minutter før reveljen går.

Jeg er ikke så glad i å stå opp, og dermed legger jeg meg igjen selv om jeg vet at det snart er dags, at klokka om ikke lenge vil ule og rive med ut av søvnen igjen og jeg er trøttere enn noen gang. I dag er det greit, min første tanke var at da kan jeg sove mer etterpå og det er nok det jeg ender opp med. Selv om jeg nå har fått opp både øynene og begge ungene! Eldstemann er ikke akkurat den som hiver seg ut av søvnen, verken da søsteren, jeg eller vekkerklokka forteller han at det er morgen, men i dag stod han faktisk opp etter et opprop!!! Allikevel ser det ut til at han vil få like dårlig tid før bussen som han bruker, pussig det der. Datteren er enklere om morran sånn, hun kommer seg opp, som oftest ved hjelp av egen vekkerklokke som av og til ringer to timer før bussen hennes går. Det tar tid og ordne seg og da trenger man tid. Jeg stod også opp tidlig da jeg var på deres alder, men det var nok helst for å slippe å gå den kilometeren opp til bussen så satt på med faren min og tante fikk besøk hver eneste morgen.

Nei, nå får jeg pushe litt på ungene her nå, igjen er det eldstemann som trengs å pushes. Mat er ikke så viktig for han om morgenen, men som regel så er det heller ikke tid for noe mat, men i dag har han tid så. Uansett, nå er de samlet og vi kan snakke litt sammen så ha en fin dag!


søndag 2. november 2008

Oppdatering av søndagen.

Søndagkveld; dagen snart over og takk for det.
Ungene er hjemme igjen og det er litt mer liv i huset her nå. Musikk spilt på tre forskjellige steder skaper jo litt leven, men takke meg til.

Kom meg da igjennom denne dagen også. Og er så absolutt klar for en ny arbeidsuke. Med stress og mas som egentlig passer meg veldig godt. Og full tank på bilen, ungene kom hjem og meddelte at det var 10.27 for literen. Etter å ha telt på knappene fant jeg ut at jeg ikke turte å gamble på at det var samme pris utpå dagen i morra så dro bort og fylte full tank og vel så det. Kjekt med alt en har gjort.

Vel tilbake fra bensinstasjonen tømte jeg omsider resten av posen med varene jeg kjøpte i går og som jeg ikke orket å ta da og som jeg ikke har orket å ta før, gjemt i bånn lå det en Daim som jeg hadde gledet meg til da jeg handlet, men som jeg hadde glemt da jeg kom hjem. Etter uker med snoptørke er det lenge siden posene har inneholdt sjokolade, nemlig. Har tatt en liten bit, men gjemmer resten... Den ene lille biten smakte ganske godt, men trangen til å kaste innpå resten var faktisk ikke der.















Nå begynner det å bli stille i huset her igjen, jeg tenker faktisk selv på å ta kvelden snart, (bare oppvaskmaskinen stopper) kanskje jeg ikke trenger å sove igjen etter at ungene får dratt på skolen. Kanskje jeg greier å gyve løs på helgevasken i stedet. Men det avhenger av at jeg kommer meg i seng veldig snart....det er faktisk veldig deilig å legge seg igjen sånn på morran, når det er litt kaldt ute mmmm..

Rastløs

Så er det igjen søndag og rastløsheten river i kroppen. Jeg greier ikke å sysselsette meg sjøl nok til å fylle alle søndagens timer. Jeg burde faktisk vurdere å sove lenger disse dagene, uten å våkne og føle at jeg har kastet bort dagen, for det er jo det jeg allikevel gjør da. Bruker en hel dag på å finne ut hva jeg kan finne på...

Har tatt en ekstra treningsøkt denne uka i dag, og er nå på utur med neste uke, da øktene vil falle på tidligvaktdager, det i seg selv blir jo en utfordring. Jeg fikk i hvertfall fylt en av timene. Jeg har fått raket utover noe singel i innkjørselen, men der hadde jeg gjort det meste for et par dager siden så det var ikke lange hefta det eller. Jeg har hentet ved som jeg strengt tatt ikke har bruk for. Jeg har foret småfuglene som jeg ikke har sett på lange tider og jeg har lest snart samtlige av landets nettaviser og nå sitter jeg her igjen.

Det skjer uansett ikke noe før en begynner så jeg får rive meg løs og komme i gang med ett eller annet, jeg vet bare ikke helt hva ennå. Mat kanskje, og så kan jeg sove litt middag etterpå.

Jo, jeg tror det er det jeg skal gjøre, spise og sove bort en liten time eller noe.

Bloggarkiv