søndag 15. mai 2011

Første uke i vårt nye liv

Da er uke en av vårt nye liv unnagjort, den ble avsluttet med en særdeles tidlig søndagsmiddag, siden Roar skulle hjem så han rekker fotballkampen-heldiggrisen- og jeg snart skal på jobb.

Undere over alle undere har skjedd denne uka, mine nokså kresne tenåringsbarn har spist det jeg har servert. I vårt felles mål mot bekjempelsen av mitt nokså høye koleserol (8).

Dag 1; strimletsvinekjøttsalat, bestående av både ruccula, isberg, rødløk og pinjekjerner.
Dag 2; kyllingfilè og poteter med avokado og mangosalat.
Dag 3 og 4; da ble det hjemmelaget tomatsuppe som faktisk var så god at jeg spiste den to dager.
Dag 5; Da ble det for min del bare korni med naturell smøreost, var også da på jobb og hadde mye å gjøre der, jeg har jo ikke noe ordenlig matpause på jobb så da ble det sånn.
Dag 6; UTSKEIELSESDAGEN, hjemmelaget pizza!!!
For å avslutte uka med
Dag 7 :laks

Og jeg var vel ikke så rent lite stolt selv eller da jeg for første gang i mitt liv tilberdte et fiskemåltid, ikke helt dreisen på det å få av skinnet på denne fisken, så neste gang skal jeg sørge for at jeg kjøper skinnfri, for at det blir en neste gang er ganske sikkert. :)






søndag 8. mai 2011

Oisan

Allerede to dager etter at jeg var på labarotoriet på legekontoret og tok disse blodprøvene fikk jeg telefon fra fastlegen min.

For det første hadde damen som tok prøvene sagt at svarene er klare om en uke. Intet nytt var det samme som godt nytt, så derfor ble jeg skikkelig skremt ja da legen ringte to dager senere for å fortelle at jeg ikke hadde lavt stoffskifte, men.
- Du er mye trøtt om dagen du tenker jeg, sa han så. Noe jeg kunne bekrefte.
- Føler du deg lei deg og deprimert også, kanskje?
- Joda, det stemmer der.
Så kom leksen med manglende B12, lageret var helt tomt, faktisk. Og han anbefalte meg å ta fem sprøyter over ti dager for å få lageret opp igjen fort. Dette har jeg vært med på en gang tidligere og det var ikke bare bare det å få tatt disse fem sprøytene annenhver så jeg gikk for tabletter. Og legen skulle faxe over til nærmeste apotek slik at jeg kunne komme fort i gang...(her får legen minus, det var ikke noe der i går i hvertfall)
Men legen var ikke ferdig med denne beskjeden.
- Du har dessuten svært høyt kolesterolinnhold i blodet. Har noen i familien din hatt dette, er det hjerte og karsykdommer i nærmeste familie?
- Javel, og ja, og hva gjør jeg nå?
Første råd var så enkelt som ut i skogen og opp i trærne. Eller trening. Siden jeg allerede bedriver en viss form for trening to til tre ganger i uka så var det andre tiltak som kostholdsendring og muligens koleserolsenkende piller som mest sannsynlig ble løsningen. Men dette skulle vi finne ut av på legetimen jeg allerede hadde fått i slutten av måneden. Her skal jeg også over en uke føre opp alt jeg spiser og legge fram til spott og spe....

I helgen har jeg forsøkt å tenke nytt, det er ganske tungt spør noen meg. Jeg har aldri tenkt på farlig fett og sånne ting, jeg har spist det jeg har hatt lyst på og som smaker og ser godt ut. Men tydeligvis ikke nok makrell i tomat da, som er det nærmeste jeg kommer smakfull fisk.
Siden det ikke feilte stoffsfte mitt noe så håper jeg at mine kommende endringer i matveien også vil dra med seg noen kilo. Også får jeg være glad for at jeg oppdaget at jeg hadde for høyt kolesterol, jeg kunne jo ha blitt gående i samme duren i lang tid til om jeg ikke hadde begynt å lure på den hersens stabile vekta som jeg har fått etter røykeslutt. 18 kilo er jo faktisk ganske mye, for så mye mer spiser jeg ikke nå enn mens jeg røykte og snoperi er jeg blitt rent flink på å holde meg unna i hverdagen så...

Nå får jeg ta hele min lille familie med på det nye sunne livet, og vi går på med krum hals alle sammen og håper på en lettere hverdag med mindre kolersterolrik mat i hverdagen, men litt må en kunne unne seg, sånn av og til.

torsdag 5. mai 2011

På linsejakt


Hvor lenge er det siden jeg fikk beskjed om at jeg ikke kunne laseroperere øynene mine nå? To år? Snart to år tenker jeg. Den beskjeden var skikkelig nedtur fordi jeg hadde gledet meg til å våkne om morran og kunne se uten at brillene først måtte på. Bare det å endelig kunne få sett den projektorklokken som lyser i taket og som jeg en gang hadde kjøpt (?), med mine minus 7 er jo det en vits midt på natta. Og derfor måtte jeg til to klinikker som driver med laseroperasjoner, andre gangen for å overprøve resulatet fra første klinikk, men dessverre gikk jeg derfra med samme nedslående konklusjon. Men uten drypping av øynene som ga de forvokste pupillene som jeg hadde fått på første stedet.

Uansett, jeg var besatt av tanken på å se hele døgnet så måtte det bli månedslinser som jeg gikk med og tok ut etter tredve dager og kastet. Joda, de funket ganske greit de, etter en uke vel og merke. Første uke med nye linser var tørre og ekle å våkne med. Og etter hvert så begynte jeg å ta dem ut om kvelden og på med brillene igjen om morran, og byttet dem ut etter en måned.

Jeg ble aldri fortrolig med dette, hverken linsene eller at jeg selv hadde meldt meg "ut" av Brilleland for å bestille billigere linser på nettet. Bare det å huske på at det ikke skulle gå tomt for linser ble pes og som 30dagers linser var de heller ikke spesielt billig eller.

Jeg gikk tilbake til Brilleland og ba om å få prøve andre månedslinser som var ment å ta ut om kvelden. Men det gikk bare en uke før jeg kjente "nåler" i øynene. Forkastet!

Neste kontroll fikk jeg med noen andre månedslinser og dagslinser for noen dager. Nå er begge testet, og nå har daglinsene vunnet. Ikke de dyre jeg brukte før, men de billigste de har der faktisk. Etter en uke med de andre er prikkingen og nålene igjen på plass og allerede nå er brillene på for kvelden.

Så for litt siden startet også jakten på gamle, gjemte daglinser her for litt siden. I skuffer, skap, toalettmapper og over alt det kan tenkes at jeg en eller annen gang har puttet linser. Jeg måtte finne nok til jeg skal på ny kontroll tirsdag og får nye av de jeg skal begynne med, og også komme i gang med abonnementet som hele tiden sikrer meg linser hjem i min postkasse.

Så da er jeg tilbake der jeg startet da før jeg startet jakten på laseroperasjon, daglinser. Praktisk, lettvint og helt uten disse proteinflekkene som jeg mistenker å være årsaken til nålestikkene.

onsdag 4. mai 2011

Stikke, stikke

Begge armene måtte til for å få blod nok til å fylle de fire eller var det fem reagensglassrørene i dag. Eller, de greide ikke å få ut en dråpe i den første armen og dermed måtte høyre armen også til pers, men nå skal jeg sjekkes!

Kanskje jeg får et svar på hvorfor jeg kaller askebeger (første jeg kom på, siden jeg ser på biler og så en bil som manglet sigarettenneren og skulle si at den kan hende lå i askebegeret, som i bilen min)men i stedet askebeger sa; gressklipper. Det virker rett og slett som mange av ordene er borte fra mitt vokalubuar - ble dette riktig da?- nei, det tror jeg ikke...ser ikke sånn ut. VOKABULAR, tror jeg...

Kanskje det henger sammen med vektøkningen også. Javel, så har jeg sluttet å røyke, men jeg spiser mindre snop og ikke særlig mer mat og fortsatt trener jeg stort sett to og tre ganger i uka. Tiltross for dette har vektøkningen gått jevnt og trutt og nå har den stabilisert seg tror jeg, men jeg har gått opp 18 hatefulle kilo som jeg ikke klarer å få av meg igjen.

Kanskje det er noe galt med stoffskiftet mitt? Jeg håper i hvertfall at jeg ikke har tappet ut det blodet mitt i dag forgjeves, men at jeg får et svar på om noe er galt en eller annen plass. I tillegg til stoffskifteprøven tok de noen andre også. Vitaminmangel og kolesterol blant annet.

En uke tar det og få svar, intet nytt fra legekontoret er godt nytt, det vil si de tar kun kontakt om de finner noe på prøvene. I mens får jeg prøve å skjerpe huet og tenke at jeg i det minste har gjort det jeg kan så langt. Og det uten å besvime!

søndag 1. mai 2011

Skam dere


1.mai, arbeidernes dag, en internasjonal sådan. Det er endatil en offentlig flaggdag, og det er her jeg kommer innpå dagens bloggtema. Flagget, hvor er flaggene bortover???



Vel, først til eget forsvar, jeg har ikke noe balkongflagg, men hadde jeg hatt hadde det helt klart hatt en selvfølgelig plass på balkongen i dag. Og hadde jeg hatt en flaggstang så hadde jeg da ikke latt den stå naken i dag!!

I dag har jeg kjørt gjennom seks kommuner Søndre Land, Gran, Lunner, Nittedal, Skedsmo, Fet og til sist Aurskog-Høland), inklusiv den jeg bor i, og nesten uten unntak er flaggstengene på gårdene bortover uten flagget i dag. Javel, så er dere bønder, og ikke arbeidere, men dere er jo tydeligvis oppe i otta for å jobbe på åkrene deres denne dagen så da kunne dere jo også tatt dere bryet med å heise opp flagget. Nakne flaggstenger ser tarvelig ut på en dag som dette, og ville aldri ha skjedd 17.mai. Ville det vel? Vi arbeidere flagger da også den dagen dere går rundt og gratulerer hverandre med dagen. Selv om jeg ikke heller i år kommer til å stresse kjøpet av balkongflagg nå i mai. Siden jeg ikke har fått flagget i dag så gjør det garantert ikke på dagen bøndene er så glad i.

Rett skal være rett, et par gårder, har heist flagget i dag, noen har hatt vimpel(men tror ikke det egentlig teller, 17.mai er det nok byttet ut med det norske flagget)
Tommelen opp for disse!



Uansett, jeg synes det er skam at så mange ignorerer denne offentlige flaggdagen og lurer litt på hva dere andre synes? Er det greit at flaggstengene står nakne 1.mai?

Uansett, jeg ønsker alle sammen en fortsatt fin 1.mai!

Internasjonalen

Opp, alle jordens bundne treller,
opp, I som sulten knuget har.
Nå drønner det av rettens velde
til siste kamp der gjøres klar.
Alt det gamle vi med jorden jevner,
opp slaver nå til frihet frem.
Vi intet var , men alt nå evner
til rydning for vårt samfunns hjem.

refr.: Så samles vi på valen,
seiren vet vi at vi får
og Internasjonalen skal
få sin folkevår!

I høyden vi ei frelse venter
hos guder eller fyrsters flokk.
Nei, selv i samling vi den henter:
i fellesskap vi vinner nok.
Alt det stjålne tilbake vi krever,
og for vår ånd et frihets vern!
Vår egen hammer selv vi hever
og slår, mens vi har varme jern.

refr.: Så samles vi på ...

I mot oss statens lover bøyes,
av skatter blir vi tynget ned.
Og fri for plikt den rike føyes,
mens ringhets rett ei kjenner sted.
Lenge nok har vi ligget i støvet:
vi stiller likhets krav mot rov.
Mot alle retten skal bli øvet,
slik vil vi ha vårt samfunns lov.

refr.: Så samles vi på ...

De fyrster har oss slemt bedraget,
– fred mellom oss foruten svik!
Mot tyranni vi retter slaget,
mot krigen selv vi fører krig!
Kast geværet, la rekke brytes!
Deres helter vi slett ikke er.
Og mordbud ikke mer skal lydes
på brødre vi ei skyter mer.

refr.: Så samles vi ....

Arbeider, bonde, våre hære
de største er, som stevner frem!
Vår arvedel skal jorden være,
vi sammen bygge vil vårt hjem.
Som av rovdyr vårt blod er blitt suget,
men endelig slår vi dem ned.
Og mørket, som så tungt oss knuget,
gir plass for solens lys og fred.

refr.: Så samles vi på valen

(Internasjonalen er arbeidernes internasjonale kampsang fremfor noen. Skrevet av Eugéne Pottierunder Pariserkommunen i 1871, og er senere oversatt til utallige språk. Norsk utgave kom i 1904.)

Bloggarkiv