lørdag 26. juli 2014

Postkort

- Og husk å sende postkort, sa en av vennene mine på Facebook i går.
Dette fikk meg til å tenke på da jeg var på min første store utenlandsreise, året var 1990 framkomstmiddel var tog, jeg var på Interrail. Fra land til land gjennom Europa, med postkort hjem fra de fleste stoppestedene, kort som kanskje kom fram før jeg var hjemme og kanskje ikke.
Dog husker jeg den noe spesielle postkassa på Korfu, i tilknytning til et utested, postkassa var stappfull, det stakk nesten postkort ut gjennom sprekken og alternativet for å få levert postkortet hjem var å putte det i posen som var hengt opp under postkassa. Og håpe at det ble sendt ved neste postgang. Som tydeligvis ikke var hver dag på denne øya. Postkortene kom til Norge de, om det var før jeg var hjemme eller ikke husker jeg ikke nå, men jeg har nok heller ikke sendt så mange postkort fra ferien siden den gang.
I dag er det sms, mms og Facebook eller så enkelt som en telefon hjem. Den gang var det å finne en telefonboks etter og ha spart opp landets mynter som raste ned renna før en nesten fikk sagt hei og hade.

Men som sagt, noe postkort dukker nok ikke opp i noens postkasse fra denne Hellasturen som er noen timer unna. Jeg gleder meg!


mandag 21. juli 2014

Jeg klager ikke

Jeg klager ikke på varmen, jeg synes det er kjempefint å tenke på at det er ordentlig sommer, en sånn god, gammeldags sommer, faktisk. Det jeg kanskje kunne klaget på er at jeg har jobb som holder meg innendørs, og må finne meg i at folk kommer utenfra og inn, og sukker over varmen, og sier at her inne er det kjølig og godt. Men jeg kan love dem at det er bare en liten stund det føles sånn, når en får vært her inne lenge nok og akklimatisert seg så er det varmt her også, men uten selvfølgelig uten muligheten til å få litt farge. :) Med sol og sommer følger også oppblomstringen av min psoriasis. Ja, jeg er er lei av å svare på det samme spørsmålet alle stiller, - men sol er jo bra? Ja, for de aller fleste er den det, men ikke for meg. Nå trenger jeg ikke nødvendigvis å være i sola for at den skal bli verre. Den følger kalenderen, sommer på kalender er lik psoriasis på min kropp.
Så mens jeg sitter inne på jobb og ser på sommeren ute må jeg smøre tørre flekker på armer, hender og ben. Jeg smører og smører, men det virker som det fordufter og forsvinner som dugg for solen. Og så må jeg smøre igjen, til ingen nytte. Det sprekker, svir, klør og blør, og alle forsøk på å få det mykt er ganske så fånyttes. Jeg håper saltvann hjelper :)



torsdag 17. juli 2014

Velkomstkomiteen

Jeg har lært en ting i dag, vel så viktig som å være klar til å stoppe klokka ved endt løpetur hjemme, er det å ha nøkkelen til døra i hånda. Det gjelder nemlig å få kastet seg inn døra så fort som råd er for å slippe unna innpåslitne fans. Fans som ikke bryr seg om at svetten hagler og alt tøy er gjennomvått. Jo, svettere, jo mer attraktiv virker det som.  Det virker rett og slett som de liker deg aller best når du er på ditt aller verste, faktisk. For de kommer mannsterke om du skulle finne på å klippe plenen eller forsøke å male en husvegg også, om sommeren, når en gjerne har minimalt med klær på seg. Bare akkurat nok til å dekke seg til på en måte. Da kommer også denne fansen og ødelegger alt. Jager en stakkar inn.

Men som sagt, i dag har jeg lært hvordan unnslippe disse som er like pågående som paparazzien, det gjelder å finne fram nøkkel før jeg når inngangsdøra, låse opp og kaste meg inn, i verste fall stoppe klokka tilslutt, innendørs. Som dere sikkert skjønner, jeg kan avstå fra dette øyeblikket av berømmelse så lenge fanskaren består av en tjuetalls klegg som rett og slett elsker å bite store biter av en stakkars jogger.


Orket ikke prøve å få tatt bilde av beistene, så bildet er lånt hos : 
http://www.clublife.no/

onsdag 16. juli 2014

LYKKE

Ja, det er for meg lykke å få vite at jeg skal tilbake til Liverpool, allerede i år. Fotballaget og byen jeg har blitt veldig glad i.
Ikke før i oktober, men noe å se fram mot og glede seg til. Allerede teller jeg ned til seriestart og nå kan jeg legge til denne kampen!

Jeg fikk bekreftet billettene i dag, har ikke helt turt å glede meg før det, men to stykk billetter til The Kop er i boks og er mine på kampen mot Hull, og det er ingen her å juble det til. Kanskje jeg skal være glad det ikke er noen kunder her, for jeg kjenner at jeg sitter med et fjollete glis og det bare bobler i hele kroppen. Det er dette som kalles boost. Rett og slett!!



tirsdag 15. juli 2014

Sporhund

Selv når jeg røkte (har jeg noengang gjort det liksom?) så hadde jeg god luktesans. Jeg brukte det sågar som unnskyldning for ikke å slutte å røyke. Hvordan skulle luktesansen min bli da? Da kunne jeg sikkert fått jobb som sporhund, fleipet jeg.

Som kjent sluttet jeg å røyke, 4½ år siden om noen få dager. Luktesansen ble bedre, som naturlig er. Jeg kan kjenne lukten av nyslått høy, i dag lukten av kamille når jeg løp, lukten av felt treverk osv. Lukter som bare er gode. Men "gode" lukter, som f.eks enkelte folks skyllemiddel, parfyme eller shampo kan, når nesen min jobber på høygir oppfattes som illeluktende. Som sammen med  lukter som river i nesa, og ikke har snev av godlukt i seg blir påfallende og faktisk tilslutt slitsomme.
Noe av det verste som jeg kommer på nå er svett tøy som har tørket på kroppen og som brukes i enda en dag eller to, dette lukter langt fra parfyme og jeg kan forstå at noen har valgt å kaste ut et menneske fra et treningssenter på grunn av denne lukten..
Men som nevnt lenger opp, faktisk er det ikke alle gode lukter som lukter godt heller
.
Enkelte dager brekker jeg meg av noens skyllemiddel, det lukter helt sikkert godt, men for meg så blir duften så overveldende at jeg blir kvalm. Nå er en av kundene som lukter skikkelig skyllemiddel her. Det river i nesa og jeg gruer meg til hver gang han kommer og skal handle.

Denne og lignende parfymer fra DKNY kan få meg til å brekke meg, godlukt som for meg er vondlukt. Bildet er lånt hos: www.kk.no


Har du svettet i tøyet ditt, ikke bruk det en dag til, eller enda en dag, vask det. Bildet er lånt hos: www.newswire.no 









mandag 14. juli 2014

Farvel DNB

Sånn, da er det slutt - helt slutt. Jeg er ikke lenger kunde i DNB. I en overgang har jeg vært kunde hos to banker og dermed fått en glidende overgang fra gammel til ny. Jeg har rukket å gjøre meg opp en del meninger, positive og negative.
På +siden kommer helt klart en superhyggelig kontaktperson i banken jeg nå er kunde i. I gammel bank hadde jeg sist jeg trengte å kontakte banken via min kontaktperson fått ny, og jeg beklager, hun var hverken i møtekommende eller virket spesielt hyggelig.
Det samme gjør nærheten til banken. Det er bank på hjemstedet og jeg har bank 300 meter fra jobben.
Det er rimeligere å låne penger i den nye banken.
På -siden vil jeg trekke fram en nokså tungvinn og kronglete å betale regninger på. Det er mange godkjenninger før regningen er betalt.
Litt lavere innskuddsrente er det også, men det kan jeg leve med.
Jeg har måttet lære meg ny pinkode, men nå begynner den å sitte.

Det var det jeg kom på i denne omgang. Nå satser jeg på et langt og lykkelig liv med Høland &Setskog Sparebank.


fredag 11. juli 2014

Lysten vant

Jeg ventet lenge. Jeg gjorde det. I februar skrev jeg Kan jeg leve uten. Med jevne mellomrom har jeg vært på diverse nettbutikker og tittet på Flex Wristband og lurt på om jeg skulle bruke penger på denne dingsen. Hver gang endte jeg opp med å legge det på is. Men ikke nå lenger, nå har jeg fått bestilt! Det ble ikke rosa, selv om det var det jeg hadde mest lyst på. Da hadde jeg måttet vente i enda to uker på å få dette armbåndet nå da jeg endelig fikk bestemt meg. Svart funker det også. Hos Siba fant jeg den rimeligste.

Håper på rask postgang slik at jeg snart kan komme i gang med målinger av aktiviteter, (også all den som jeg ikke loggfører med pulsklokke eller endomondo)og søvn, ikke minst. I natt tror jeg det ville fortalt meg at jeg har sovet mer enn normalt. Prolapsen i ryggen murret så i går at jeg tok en smertestillende med trekant på, dermed slapp smertene taket, jeg fikk sove nesten hele natten og jeg er trøtt i dag. Men om to timer er det helg så tror jeg skal ri av denne trøttheten innen da.


torsdag 10. juli 2014

Den dagen

Jeg har sovet utrolig dårlig i natt. Først var det fotballkamp til langt over midnatt. Så var det fluene som plaget meg selv etter at alt lys var slukket. Og at Mons ikke hadde kommet hjem ennå.
Fram til han banket på vinduet klokka ti på fem, sov jeg ikke stort, men slumret innimellom. Våknet et par ganger av en ukjent lyd i stua som jeg tilslutt lokaliserte til insektslampa jeg hadde funnet fram. Fresende lyd når de stakkars insektene fløy inn i det blå lyset. Insektsforkjempere får ha meg unnskyldt. Men akkurat i gårkveld og i natt hatet jeg så intenst disse innpåslitne udyrene at jeg stod ikke opp og tok ut kontakten.

Mons dukket til slutt opp, da var jeg brått lys våken og katten som hadde vært ute i 12 timer syntes han fortjente kos, masse kos. Jeg tvang meg til å slumre litt til halv sju, men da jeg hørte Junior dro stod jeg like godt opp og gjorde meg ferdig med dagens løpetur. En svett intervalløkt :)

Så i dag har jeg en trøtt dag, en dag der jeg kløner og ødelegger meg. Slår albuen borti en skarp kant her, hånda borte i en annen, skumper borti og får vondt både her og der. Jeg bør nok sitte rolig i dag, og med tanke på hvor godt og varmt det er så er det sikkert det beste også, før en kan komme seg hjem og ut i sola!

Nattens mordervåpen

fredag 4. juli 2014

Barndomsminner

Jeg driver litt i barndommen om dagen. Det dukker opp minner, og noen av dem kommer kanskje til å bli et blogginnlegg. Som dette her.

Prinsesse var innom her med lillebroren sin. Han fortalte om en som stadig tygde på ting, fjernkontroller, leker osv. Da kom jeg på en av mine fettere som gjorde det samme. Husker vi hadde sånne dyr; kuer, hester, høner, sauer og det meste som hører en bondegård. Disse var med i sandkassa, der veiene snirklet seg forbi små bondegårder. På de små gårdene var det en og annen ku, hest eller sau som manglet en legemsdel, rett og slett fordi fetteren vår hadde gnagd av et ben der, en hale her, et horn eller et øre. Husker at det var en smule irriterende når dette skjedde, men ikke noe av det vi sa for å stanse det hjalp, så da ble dyr med handikap i sandkassa.

Bildet er lånt hos sprell.no

onsdag 2. juli 2014

En dag sommer

Sommeren er kort, det meste regner bort, men nå er den her, så ta for deg, sola skinner i dag. (fritt oversatt av Tomas Ledins Sommaren är kort)

I dag er det litt sommer igjen! Jeg er på jobb og ser ut på sommerværet, og vet at det i følge meteorologene skal være kortvarig. I morgen er det visst allerede slutt igjen, og helgen som står for tur skal bli som helgen som gikk. :) 

Sommerferien er ikke bestilt ennå, men nå tenker jeg det må bli like før. Med det dårlige været som er begynner jeg å bli redd sydenferiene blir oppbrukt om jeg ikke snart bestiller en uke med sol og saltvann. Særlig saltvann som er så varmt at det går an å bade i. Kanskje få roet psoriasisen noe. 

Jeg kjenner at jeg trenger varme nå, noen fine kvelder som en kan sitte ute, grille, lese og nyte. Bare være. 





Bloggarkiv