mandag 31. desember 2012

En artig historie sånn på tampen

Jeg er ikke spesielt religiøs, men jeg har valgt å stå som medlem av statskirken. Da ungene skulle konfirmeres fikk de en liten stund valget, kirken eller ingen. Etterhvert skjønte jeg at jeg måtte åpne for valget, borgerlig konfirmasjon, men begge forkastet dette og konfirmerte seg i kirka.

Selv er jeg døpt, konfirmert, og også gift i Skute Kirke. Selve dåpen husker jeg ikke så noe av, det var jo heller ikke et valg jeg tok selv, men konfirmasjonen, der var det aldri noen tvil. Selv om begge mine to eldste søstre hadde, som faren min i sin tid, valgt vekk konfirmasjon, var ikke det noe tema for meg. (Broren min valgte også og ikke konfirmere seg tre år senere.) Selvfølgelig ble jeg beskyldt for å være pengegrisk, men jeg tenkte faktisk ikke så mye på pengene. Jeg tenkte at så lenge jeg har beholdt barnetroen så er det rett av meg og stå konfirmant. Ikke ble jeg spesielt rik denne dagen heller, og jeg har vel ei heller tenkt at, hvorfor gadd jeg?

Da jeg skulle gifte meg, ikke helt etter den kristne målestokken, eldstemann var allerede født og var brudesvenn, han lurte forresten veldig på hvorfor de hadde gjerdet inn "fresten".
Presten, en trivelig kar, med sans for humor, inviterte guttungen frem til alteret, der var det ingenting som kunne ødelegges av en nysgjerrig krabat. Husker presten som snakket om forskjellige skap, blant annet ekteskap og jeg husker enda presten da han annonserte en av salmene vi hadde valgt. Med sin særegne dialekt sa han:
- Jeg må si jeg ble litt forundret da jeg så hvilke salme brudeparet hadde valgt, for når jeg slo opp salme 727 i min salmebok så kom Herre hjelp meg, sjå no gjeng eg under, fram. Jeg må si jeg syntes det var en underlig salme å velge til bryllup, men så skjønte jeg at det var hentet fra Norsk Salmebok og da ga det litt mer mening.
Fortsatt husker jeg melodien (som var den faktiske grunnen til at den ble valgt, tror ingen i kirka kunne teksten så ble  ganske dårlig med tekst den dagen) på Guds kjærleik er som stranda.

Nå vet jo alle hvordan dette gikk, men denne historien har jeg dog aldri glemt og synes fremdeles den er morsom.

Ellers finnes det mange andre gode sitater fra samme prest, som historien han en gang fortalte, da han ble stående bak en engelskmann på en kafe som ønsket seg en barnemeny og fikk beskjed av damen bak disken at det var for barn. Vår kjære prest, greide ikke å dy seg og blandet seg inn; Si meg, er vi ikke alle Guds barn?
Mannen fikk sin barnemeny.


Ønsker alle et riktig godt nyttår!

søndag 30. desember 2012

Satt ut

En purre i posten, lagt dit i går, funnet av meg i dag. Satt ut. Jeg har da betalt denne??? Jeg inn på nettbanken, lette og lette, men fant ikke beløpet. Men, jeg hadde da ikke fått noen regning, jeg hadde betalt da jeg bestilte, hadde jeg. Med Visa, og det skal jo være sikkert? Og greit? Og betalt på forhånd? Men den gang ei. Et eller annet sted har det tydeligvis stoppet opp. Pakke sendt ut, uten regning, og dermed ante jeg fred og ingen fare. Being Liverpool var min. Helt til i dag etter løpeturen. Da skjønte jeg at den ikke var min, aldri hatt vært min heller, og som jeg hater følelsen av å skylde noe.
Etter mye venting kom jeg gjennom til banken min som heller ikke kunne finne noe beløp til Sport AB, så da har det vel skjært seg et sted da. Nå er regning betalt, Being Liverpool er min! Igjen.

torsdag 27. desember 2012

Folkevond

Kjenner at det er nummeret før jeg blir folkevond. Jeg er så trøtt og sliten nå og jula er snart over for deg, alle andre og meg. Uten at jeg har hatt fri i det hele tatt, bortsett fra juleaften da. At andre har kost seg, hatt lange frokoster med julepølse og lefse, festet, sovet lenge og kunne gå i pysjen hele dagen er for meg bare en drøm. Det gjør det ikke bedre at jeg har hatt dagvakt på dagvakt og måttet opp tidlig hver eneste dag. Jeg ser at å jobbe dag sikkert har sine fordeler, men det har jammen meg det å jobbe kvelden også, som for eksempel at en da kan være ferdig med treningen før jobb, i stedet for etter jobb, med hodelykt og refleksvest.
Nå er jeg negativ, jeg vet det, men jeg er så sinnsykt trøtt at jeg greier snart ikke å fokusere på noe annet enn det. Lørdag er det endelig min tur, da skal jeg sove lenge, i allefall til klokka 10.00. Jeg skal gå i pysj. Jeg skal løpe i dagslys. Jeg skal nyte jula i huset mitt, for det er ikke så veldig lenge før den forsvinner ut av stue, kjøkken, spisetstue, gang og bad.

onsdag 26. desember 2012

Tanker rundt det å vente

I går var prinsessen ute på vift igjen, og som vanlig skulle mor vekkes når hun var trygt i hus. Sånn jeg gjorde da jeg bodde hjemme og forøvrig fremdeles gjør dersom jeg skal dit etter å ha vært ute på ett eller annet. Jeg vet at det var først da alle som var ute hadde "stemplet" inn at mor og far i sin tid kunne legge seg å sove. Som jeg nå, da det er jeg som er forelder med "unger" ute på livet.

Vi snakket om akkurat det å vente i bilen, på vei hjem fra julefeiringen hjemme hos mor i går. Kom vel egentlig inn på temaet da vi kjørte forbi Bleiken. Av en eller annen grunn har det Bleikennavnet brent seg fast, så når jeg kjører forbi avkjøringen tenker jeg alltid på det konduktøren sa når toget nærmet seg den stasjonen; Neste stasjon er Bleiken, avstigning (f.eks) venstre side. Det ble brukt særdeles tynn l i navnet og det er vel det som egentlig gjorde det så kvalmt, ja, for det var det jeg syntes det var, kvalmt. Men altså, en gang havnet jeg på Bleiken, i en stol for natta. Sittende og vente på at uværet skulle gi seg og veier skulle repareres slik at jeg kunne komme meg hjem til mor og far. Som jeg trodde skulle bli glad da jeg tross alt kom. Jeg hadde jobbet mange helger og skulle endelig ha fri og hjem. Med toget til Fluberg. I Oslo, som på resten av Østlandet var det et forferdelig uvær denne fredagen og toget kom bare til Kjelsås før strømmen gikk og toget ble trukket tilbake til Sentralbanestasjonen. Der skulle det settes opp buss for tog! Jeg ringte hjem og sa fra at jeg ikke trengte å bli hentet på Fluberg. Tanken var å overraske mor og far i stedet med og allikevel og komme. Men, da hadde jeg nok muligens måtte kommet meg på riktig buss, ikke den som gikk til Brandbu og Bleiken... Der jeg havnet, men siden mor og far ikke visste at jeg kom så tenkte ikke jeg noe mer på å gi beskjed om at jeg var der jeg var når jeg fikk bli med noen fra bussen hjem og sove i en stol der til dagen etter.
Hadde jeg visst at mor skulle ringe på hybelhuset jeg bodde på for å snakke med meg og finne ut at jeg ikke var der, hadde jeg nok valgt å si fra, men jeg trodde ikke hun ville gjøre det. Dette var jo lenge før mobiltelefonen og ikke ringte man like mye til hverandre eller og jeg hadde jo snakket med dem, ikke sant?

Lørdagen opprant og uværet hadde lagt seg. Jeg fikk tatt en buss til Hov og ringte fra en kiosk for å overraske med at jeg kom allikevel!!! Hva fikk jeg? En skyllebøtte så det stod etter. Hvor i all verden hadde jeg vært?
De hadde ikke fått etterlyst meg på grunn av tiden jeg hadde vært savnet, men legevakter, sykehus og ja, fengsler (les; fyllearrester) var blitt kontaktet i jakten på meg som satt på Bleiken og sov i en stol og ante fred og ingen fare.
Gleden over å høre fra meg utløste i stedet et sinne som bunnet ut i frykten de hadde følt. Moralen er, meld alltid fra hvor du er om det kan være noen som venter :)

Hva man forresten husker, jeg hadde en Kirps paraply som jeg hadde fått i konfirmasjonsgave av søstrene mine, den glemte jeg igjen på Oslo S den kvelden.

mandag 24. desember 2012

It's hard to be a nissemann

I allefall når julestrømpene skal henges opp og eier av en av strømpene legger seg sent. Veldig sent. Lenge etter at nissen burde ha lagt seg.
Nå løste nissen det på en litt annen måte, sånn ca tre i natt. Gode råd var dyre og strømpene måtte jo leveres.
Under hodeputa med dem og håpe at de ikke ble funnet før i dag... Sistemann i seng fant sin da han la seg like over fem, nissen hørte det kråse i posen -lenge.
Men nissen gjorde jobben sin igjen, usett!

fredag 21. desember 2012

Blir nok jul

Nå kom prinsessa hjem fra skolen - juleferie.
Ser på facebook at folk tar juleferie og ønsker god jul. Likedan på twitter, mens jeg? jeg sitter og teller ned til kveldsvakta som innleder jobbehelgen. Sen, tidlig, sen. Takk for at jeg alltid har fri mandag etter helg, slik at jeg kunne få fri juleaften! For tirsdag er det på'n igjen. Dagvakt ble på uforklarlig vis gjort om til en kveldsvakt -takk til noen! Noe som gir meg nesten halvannen dag med juleferie :) Resten av uka jobber jeg, helt til fredag, og har fri nyttårshelgen. Heldige meg!

Merker jeg blir smågrinete om noen påpeker at jeg har jp vært heldig som har fått fri juleaften. Selvfølgelig er jeg glad for det, men ikke få meg til å føle at det er misunnelsesverdig, tror nemlig egentlig ikke noen mener det.

Jul blir det uansett. Heimen er ferdigpyntet og gavene i boks! Mat er innkjøpt til dagene vi blir hjemme så det blir nok en bra jul.

Inntil videre ønsker jeg folk bare en god helg, jeg!

torsdag 20. desember 2012

Mayakalenderen

Jeg vokste opp med den kalde krigen. Jeg følte meg aldri helt trygg på hva som kunne skje og hvor jeg ville være når det verst tenkelige skjedde. For jeg ville være sammen med familien min om noe skjedde, ikke sant?

Den kalde krigen opphørte, skuldrene kunne senkes.

Jeg er glad jeg ikke er ung i dag med alt det snakket om Mayakalenderen og verdens undergang i morgen. Jeg tror jeg ville blitt gal, jeg. Om jeg hadde vært ung og trodd på det mener jeg. Jeg hadde nok sovet dårlig til natten og jeg ville ha samlet alle mine rundt meg.

Jeg synes disse dommedagsprofetiene er en styggedom, rett og slett og jeg skal ærlig innrømme at jeg vil være greit fornøyd når klokka har passert det "magiske" klokkeslettet i morgen formiddag.

onsdag 19. desember 2012

Juletre i fot

Og det gikk så lett at jeg lurer på om jeg har gjort noe galt? Skal det liksom ikke være skeivt og stikke og være skikkelig plagsomt før en får det sånn nesten rett?
De siste julene har vi jo hatt plastikktre og det er veldig samarbeidsvillig, men jeg har ALDRI opplevd et så samarbeidsvillig ekte juletre!!
Knakk noen fine kvister, men det er fortsatt fine greiner igjen. Må virkelig si meg fornøyd med dette treet, selv om det kanskje var enda litt penere ute i sitt rette element?


mandag 17. desember 2012

Vendereis

Jeg våknet utrolig uthvilt etter en stille og rolig alenehelg. Forsøkte meg uten allergipille i går gjorde jeg også og sov hele natten uten å klø, med døren lukket for Mons.

Men er det ikke det ene, så er det ofte det andre. I dag var det det andre. Magen hadde bestemt seg for og ikke spille på lag i dag. Jeg bet tennene sammen og tenkte at dette skal vi ri av. Bare komme i gang med dagen så.... Enda jeg har hatt det så ofte nå at jeg vet at det ikke er sånn det fungerer. Det tar den tiden det tar og det vil bli verre enn det var, før det blir bedre. Det eneste som roer det litt er å få lagt seg på magen, gjerne sove, og så er det bedre når en står opp igjen. I allefall så mye bedre at en kan gå oppreist med bukselinningen lukket.

Jeg dro på jobb, sklei ned bakken mot hovedveien og pinglet meg av gårde, regnet god tid i dag på grunn av glatta. Magen ble verre og verre og jeg så meg tilslutt nødt til å kaste inn håndkle og ringe og melde meg sjuk når jeg følte akutt behov for å fjerne bilbeltet.

Så her sitter jeg nå,med dårlig samvittighet,  har sovet noen timer og føler meg litt kvikkere og tenker at jammen red jeg det ikke av denne gangen også.

lørdag 15. desember 2012

Kremt, kremt, snødikt :)

Kom se på snøen som daler ned.
Den legger seg så vakkert på hvert minste tre.
Lydene pakkes forsiktig inn,
mens snø-krystaller danner et teppe av hvitt.
Jeg liker det egentlig ikke,
men synes det blir ganske så pent
når selveste Kong Vinter setter inn.

En av de bedre.


torsdag 13. desember 2012

Takk lille pille

 Det kan jo være at det ville vært en rolig natt uansett da, det får jeg jo aldri svar på, men velger å tro at etter så mange kløende netter kan jeg takke allergipilla!
Ja, den lille allergipilla ga meg en natt med søvn, uten kløe. Jeg føler meg skikkelig fyllesjuk, men det får nå så være. Jeg føler meg utrolig nok også ganske uthvilt etter natten og det er det lenge siden jeg har følt jeg har vært. Vel har jeg vært våken, men det har vært for å slippe Mons ut og så inn.


Vet jo fremdeles ikke hva denne underhudenkløen kløen på venstre arm kommer av; allergi, nerver eller stress, men nå vet jeg i det minste hva jeg kan gjøre for å roe det før det setter i gang. Ta en bitteliten allergipille :)



onsdag 12. desember 2012

Frustrerende

Jeg har forsøkt å ringe legen i dag, mange ganger og fått opptatt nettverk. De gangene jeg kom gjennom kom jeg på svareren og fikk beskjed om at det var kø, men at jeg ble satt på vent. I det jeg ble satt på vent, skraper det til og forbindelsen blir brutt. Så da er det på'n igjen da...

Kom tilslutt gjennom. Etter å ha ventet lenge. Og får beskjed om at jeg måtte ha ringt ni om jeg ville ha en time akutt i dag. Vel.....

I natt har jeg klødd og klødd, i går kveld klødde jeg også, tilslutt med gaffel. Venstre arm begynner å bli stygg av all kløingen som er ganske tam på dagtid. Det har holdt på lenge, tre måneder er det vel siden jeg var i kontakt med legevakta og fikk beskjed om at det var fastlegesak. Men det er noe med å huske det når en ikke trenger det da, altså på dagtid...

Jeg kunne få time om en drøy uke. Jeg takket nei, jeg jobber da. Og om denne kløen fortsetter så kommer jeg til å ta med meg armen ut i vedskjulet.. Neida, men jeg er i ferd med å bli gal og kan ikke skjønne at jeg skal orke enda en søvnløs, kløende natt, der jeg legger på kalde omslag som ikke lenger biter på. Eurax sa damen på legekontoret. Akkurat som jeg ikke har prøvd det??? Allergipille kunne jeg også prøve så da får jeg det, og så får jeg håpe at det virker, siden jeg ikke har noen legetime. For neste time jeg kunne få var på nyåret....Ellers så måtte jeg bare ringe på morra'n og få en akutt-time. Om en kommer igjennom da... Eller om en har anledning til det da, synes jo det er ille å bli hjemme fra jobb for å sjekke intens kløe på venstrearm egentlig, men må jeg, så må jeg.

Hadde selvfølgelig hjulpet og visst hva den kløen kommer av, men det gjør jeg ikke. Jeg får bare takke vår skaper for at det kun er på venstre arm!

søndag 9. desember 2012

Et uskrevet blad

Jeg tenkte å skrive, men så kom jeg liksom ikke på noe lurt å skrive om her jeg sitter. Og fyser på noe godteri etter å ha brent kalorier på både den en ene og den andre måten i dag.
Utfordringen er å brenne 10 000 kalorier i løpet av desember. Endomondo har utfordret og jeg har tatt utfordringen, at flere jeg "kjenner" har gjort det samme øker jo bare konkurranseinstinktet.
I dag har jeg løpt en tur - som ikke stod på programmet- jeg har syklet på den sinnsykt tunge ergometersykkelen her og jeg har avsluttet med steppekassa. Trene innendørs, er nok egentlig ikke noe for meg. En ting er å trene styrke, men kondisjonstrening inne, nei, liker ikke det helt kjenner jeg. Nei, da er det mye bedre å ta seg en løpetur ute.

Nå er det snart en ny uke med nye brennemuligheter, selv om denne uka er hektisk på kveldstid. Korps, julebord med jentene, kveldsjobbing og kanskje noe julegodprodukjson legger litt press på timeplanen, men jeg skal nå forsøke å brenne mine 2500 kcal kommende uke og.



torsdag 6. desember 2012

God dag, korps.

Hvordan står det til?
Jeg er med i et korps i vekst! Det er godt å vite. Det som ikke er like fint å tenke på er at andre steder skjer det motsatte. Korps, og da i særdeleshet skolekorps tvinges til å legge ned rett og slett på grunn av manglende rekruttering.

Jeg spiller i skolekorps. Har ikke alltid gjort det, men de siste 13 årene er det her jeg har vært. I et skolekorps som var i ferd med å dø ut. Jeg trengte et korps, og skolekorpset trengte medlemmer.
Jeg var nyskilt og hadde ikke lenger anledning til å dra vekk på mandagskvelden for å dyrke hobbyen min og måtte dermed finne på noe annet lurt. Skolekorpset fikk da to nye medlemmer, sønnen min og meg. Datter måtte også være med på hver bidige øvelse og ble etterhvert en del av korpset hun også. Vår familie hadde da 100 % oppslutning i korpset.

Nå har ungene mine sluttet, men jeg synes det er behagelig å spille i korpset på hjemstedet, og jeg er ikke den eneste voksne som er med, av 25 spillende medlemmer er det seks voksne støttespillere som er godtatt som skolekorpsmusikanter!

Jeg er som tidligere nevnt fra en korpsfamilie, vi var seks av sju som spilte, den syvende, mor strøk skjorter og bakte kaker. Far var i sin tid med å stifte korpset som jeg debuterte i, og selv ikke foldekjørt til litt ned på lårene og hvite, lange knestrømper skremte meg fra å fortsette. :)
Som nystiftet korps med lite penger var det røde busseruller som var uniformen! Til stor glede for andre korps som kunne le rått av påkledningen til Vestsida skolekorps. Redningen kom i form av Østensjø skoles musikkkorps sin fornyelse av garderoben, og det var med stolthet at korpset kunne i kle seg i ordentlige uniformer. Guttene med jakker og bukser og jentene med korte skjørt og knestrømper.

Hva jeg vil med dette innlegget? Jeg håper at trenden snur og at korps en gang igjen blir en populær greie.

Lenge leve korpsbevegelsen!!

tirsdag 4. desember 2012

Julekalendere

Alle disse julekalenderne som sendes før jul, jeg skulle gjerne hatt med meg alle, men det lar seg jo ikke gjøre. For eksempel får jeg ikke sett The Julekaender siden den går på zebra, og min gamle vhsspiller er utgått på dato og tatt vekk så at jeg har den på video hjelper jo ikke. :)

Ellers har jeg sett et par episoder av NRKs nye julekalender, Julekongen, fint med noe nytt og virker å være en koselig og familievennlig kalender.

På TV Norge har vi jo disse artige Nissene på låven, selv om jeg kan episodene nesten utenat så synes jeg den er like morsom nå som første gang jeg så den.

Selv er jeg med på en julekalender på jobben. Jeg har glemt å kjøpe Flaxkalendere i år, men det tror jeg neppe gjør stor forskjell :)

Ellers åpner jeg noen luker på flere kalendere på nettet, og mener at jeg burde ha en relativt stor sjanse siden det dreier seg om en fire, fem forskjellige kalendere. Men muligens er jeg ikke den eneste som tenker sånn og som åpner disse så går nok i 0 her og, men jul blir det i år også, åkke som. Og for alle dere som får i zebra, i dag kommer The Støveldance. For alle oss andre kommer den her:



søndag 2. desember 2012

Flott dyr

Skogens konger har kanskje blitt åkerens konge? I allefall var denne så nærme hekken vår at det gikk og ta et ganske greit nærbilde av kongen.
Litt skeptisk, men så seg til både høyre og venstre før han like etter skulle krysse veien for å løpe til skogs.


lørdag 1. desember 2012

Julemåneden er i gang

Etter å ha vært oppe for en drøy time siden og tatt en juleibux og juleparacet og lagt meg igjen for at disse kanskje skulle virke er jeg nå oppe og klar til dyst. Juledyst.

Datterens 18 årsfeiring er over, det ligger igjen en jakke, noen blå sko er tatt feil og det ligger igjen en bølgetang, ellers er det ikke så mye som viser at det har vært en fest her.

I går var jeg og så "De fem legendene", koselig film og kan kanskje kalles en julefilm.

Og nå skal jeg lage JUL her hjemme! Jeg brenner kongerøkelse, det er julelukten nummer en.
Jeg skal lage en kjele med julegløgg, det brenner i ovnen og det er litt julestemning ute med nysnø.
Jeg skal begynne med nye julegardiner i stua og julegardiner på kjøkkenet. Etterpå skal jeg finne fram alle kassene med julepynt og gyve løs. Da blir det julenisser, julehus, engler og snømenn.

Senere i dag skal jeg jobbe, men før det skal jeg på julemesse og spille julemusikk sammen med korpset og mer julete kan det vel ikke fått blitt?

God førjulstid alle sammen

Bloggarkiv