mandag 30. desember 2013

Tangere fjorårets løpedistanse

Gjør det, gjør det, gjennomfør det!!

For et par uker siden anså jeg det som umulig å klare like mange løpte kilometere i 2013 som i 2012. Ikke at jeg har tilbakelagt et hav av kilometere noen av årene, men jeg innså at 2012 ble et bedre løpeår enn året som nå er på hell.
Før helgen var det usle 33 kilometere jeg manglet på tangering og jeg bestemte meg for at jeg heller fikk satse på neste år. Helt til i dag, da det manglet kun 18 kilometer etter løpeturer i helgen og dagens korte løpetur. Jeg har aldri løpt 18 kilometer før, men en gang må jo være den første? Og er ikke årets siste dag en grei dag å gjøre det på? Jeg har utfordret meg selv og tatt utfordringen! Jeg skal greie de resterende 18 kilometerne. Men jeg har feiget litt ut, jeg starter i kveld, jeg skal hate noen kilometere på mølla nå i kveld og ut og løpe resten i morgen!  

lørdag 28. desember 2013

Nok vind nå

I natt har det vært et motbydelig vær, og da hørte ikke jeg torden eller så lyningen. Nei, jeg våknet nok av det, men om det var noe mer etterpå så ble det overdøvet av regn og vind som slo mot rutene. Dog var jeg så oppegående og våken at jeg nappet ut både tv og modem, bare sånn for sikkerhetsskyld. Det var derfor jeg oppdaget takplata borte på naboens jorde, et dråg av en bølgeblikkplate på tre meter og 70 cm bredde, og siden den lignet på taket i garasjen min så trengte jeg ikke være noen rakettforsker for å forstå hvor denne kom fra. Det var bare å komme seg ut for å redde takplate og se på ødeleggelsene (syn for guder, i truse, boblejakke og joggesko, men litt fascinerende at det går an å gå i truse ute klokka halv ni på morran den 28.desember).

Et stort gapende hull i taket på min garasje var synes som møtte meg når jeg åpnet porten, og trusselen om at også enda en plate snart ville reise av gårde var overhengende, den var bøyd og slo heftig i vinden. Jeg flyttet for sikkerhetsskyld bilen som utrolig nok hadde unnsluppet den flyvende takplaten. Jeg tør ikke engang tenke på om det hadde kommet et menneske gående der når plata har kommet med vinden, den har faktisk "flydd" 20-25 meter...

Frustrasjonen, fortvilelsen og hjelpesløsheten jeg følte når jeg så taket, gleden jeg følte når forsikringsselskapet mitt, if, sa de skulle sende noen for å sikre taket. Og lykkefølelsen når to biler svingte inn på gårdsplassen min og fikk taket midlertidig på plass igjen i vinden.

Jeg har innsett at garasjen min er moden for utskiftning, bjelkene er pill råtne og jeg har tittet på nettet (når det kom tilbake i ettermiddag) etter garasjer, for der er jeg nå, jeg vil helst ha nytt, rive det gamle og erstatte med nytt som tåler vind og vær, det høres unektelig fristende ut.

Jeg har trodd at jeg liker dette milde været som har preget vinteren så langt, men nå er jeg tilbøyelig til å heie på at Kong Vinter skal komme og ta over for denne forferdelige vinden som tar internettet mitt, drivhuset mitt,(ja, det har forsvunnet en del eller to på det i natt også)og nå tilslutt garasjetaket. Hva blir de neste?










fredag 27. desember 2013

Sommerdrømmer

Mens regnet pisker mot ruta 3. juledag drømmer jeg om sol og sommer.
Kanskje noen bilder fra tidligere ferier som dukket opp i dag er grunnen? Eller er det mangelen på sommerferie i år som er årsaken til at jeg har blitt helt besatt av tanken på sol, sol på kroppen, og det og skifte farge fra hvit til brun.
Jo mer jeg tenker på det, jo nærmere er jeg å bestille ferietur allerede nå. Nå i kveld, til et sted hvor de lokker med sol, varme, sommer og hav. Jeg har tittet litt, og forstår at det ville være overilt å bestille første og beste nå i kveld, men det er fristende, fryktelig fristende. Det er så fristende at jeg har parkert Jordan på vent, dit reiser man visst ikke om sommeren så det får bli neste feriedrøm, jeg kan faktisk ikke vente til neste vinter med å få sol på kroppen, jeg tror jeg er i ferd med å få abstinenser, solabstinenser om det finnes noe sånt, og jeg har ikke ro nok i kroppen til å legge meg i noe solarium for å få den etterlengtede brunfargen.
Så mens regnet pisker ned 3.juledag og det er fem plussgrader fortsetter jeg å drømme om sol og varme, neste sommer, hvite strender og deilig saltvann..

Ha en fortsatt fin romjul.



torsdag 19. desember 2013

Sove lenge?

Glem det, jeg er selv med innvilget treningsfri, våken før klokka.
I går da jeg la meg stilte jeg klokka godt fram. Ikke skulle jeg løpe i dag og ikke skulle jeg trene noe styrke. Jeg skulle bare stenge Mons ute av rommet, inne i stua og sove lenge. Det var planen.

Litt før sju i dag skrapet det på soveromsvinduet, selv om jeg ikke har sluppet ut Mons i natt er det andre som har gjort det...og når Mons er ute, da vil han inn igjen, selv om det er over en halvtime til klokka mi ringer!

Jeg fikk ikke sove igjen, men lå allikevel en stund og forsøkte før jeg bestemte meg for å stå opp og heller gi meg god tid før jobb. Så her sitter jeg, i nattens mulm og mørke, i allefall morgenens mulm og mørke for ikke å plage øynene til Mons som ligger og sover. Jeg er faktisk nesten mer eller mindre klar for å dra på jobb gitt! Og har ikke noe som jeg må ordne, det kalles vel nesten luksus det?

Løpeskoene får også hvile i dag.

onsdag 18. desember 2013

Valgets kval

Jeg sitter på nett og ser oppfordringen fra WWF om å bli isbjørnfadder, jeg klikker meg inn og tenker at jammen skal jeg være med å redde isbjørnene. Minstebeløp er 200 i måneden, og det er jo ikke en stor sum, jeg har alltids råd til det, men så kommer samvittigheten min og banker på. Er det ikke bedre å gi denne slanten til hjelpetrengende barn?
Pr i dag føler jeg at jeg må velge det ene eller det andre, og da ble det litt vanskeligere. Det ble faktisk så vanskelig at jeg rett og slett trenger litt hjelp til å bestemme meg.
Hva ville dere andre valgt om dere bare kunne velge en? Bør jeg egentlig tenke motsatt av alle andre, slik at det som andre ikke støtter bør få min støtte?

For dere andre som kunne tenke dere å redde isbjørner finner dere alt dere trenger å vite her: Bli isbjørnfadder

Stemningsfullt

Dagens løpetur ble gjort unna før jobb. Med fullmåne og klarvær ble det nesten en stemningsfull løpetur, og faktisk var det i dag mye lysere enn på lenge når jeg løper klokka 7! Men aller best, om tre dager snur det og vi går igjen mot lysere dager!!

Løper ikke fort, ikke i dag, og ikke går, i går kunne jeg muligens skylde på vinden, men i dag var det vindstille og dagens fart er som den har vært den seneste tiden. Dårlig. Jeg vil så gjerne, men har liksom ikke noe ekstra løpekrefter og sette inn :( Jeg håper det snart snur!
Men det var fint og løpe i dag da, med fullmåne, -2 og bare veier!

Uten blitz

Med blitz



lørdag 14. desember 2013

Krise! Og litt pinlig...

På tilbakeveien fra dagens løpetur var det en ting som stod i hodet mitt. Vrenge av meg og komme meg i dusjen! Jeg begynte å bli våt både innenfra og utenfra og terrengskoene som hadde holdt stand og vannet ute i nesten fire kilometer begynte sakte, men sikkert og trekke inn snøslapset. Jeg merker at jeg begynner å bli kald og lengter etter varm dusj.

Men så tappet jeg vann på kjøkkenet først og oppdaget at det var jo ikke vann!! Kaster meg på telefonen for å ringe naboen som muligens sitter på svaret om hvorfor jeg mangler vann, uten å få svar. Vrenger av meg løpeklærne og ringer igjen, og igjen.. Bestemmer meg for å vente litt, kanskje de jobber med saken, og siden det nå har gått noen minutter siden jeg forsøkte sist tester jeg om vannet kanskje har kommet igjen. På badet denne gangen, og der, der er det vann i både kran, dusj og sisternen. Mystisk?Ikke så mystisk.. Det er nemlig da det går opp et lite lys for hobbyrørleggeren som før dagens løpetur strammet noen koblinger inne, under benken, blant annet en som jeg syntes satt veldig løst... Den skulle jo være så løs den, det er den som bestemmer hvor mye eller lite vann som skal komme opp og ut i krana.... Jeg hadde skrudd så det kom ingenting...

Nå regner jeg med at naboen sikkert kommer til å ringe tilbake etterhvert og jeg må beklage at jeg lagde litt storm i et vannglass...


fredag 13. desember 2013

Det nytter

Så glad jeg blir når jeg ser at min underskrift er med på å bedre menneskerettigheter og dyrevelferd
Det koster så lite og signere på mange av de forskjellige kampanjene som av og til dukker opp på de sosiale mediene.

Denne mailen fikk jeg i dag, og det å vite at min signatur kan redde isbjørnene, det er faktisk en særdeles god tanke.


onsdag 11. desember 2013

Sofasliter

I kveld ble jeg sofasliter, jeg som skulle ordne så mye til jul i dag. Pakke julepakker, skrive julekort, lage ny ladning med Oreokuler som på et underlig vis har blitt borte. Jeg skulle visst ha støvsuget også ser jeg, men jeg tror det blir med tanken alt sammen. Om jeg da ikke skulle få ånden over meg etterhvert da, det er aldri godt å vite hva som kan skje. Akkurat nå synes jeg det er helt greit å sitte/ligge på sofaen og spille julemusikk, brenne kongerøkelse som lukter jul, drikke gløgg og prøve å få julestemning innabords.

Jeg føler på at noe mangler i denne "julestria" og jeg tror jeg vet hva det er. At jeg nesten ikke har noen igjen og kjøpe julegaver til etter fjorårets krymping i gavemottagere (regelen kom vel i januar i fjor for å komme meg i forkjøpet). Julegavekjøpene var litt pes, og kunne bli dyrt, men det var mest koselig synes jeg og jeg savner og kjøpe gave til kreti og pleti. Jeg savner og sette av en kveld med julegavepakking og krangling med katta som ødelegger både bånd og papir. Det hadde sin sjarme, nemlig!
Julegavene er jeg ferdig med for en stund siden, noen er sågar sendt i posten allerede. Jeg er ikke så tidlig ute som tidligere da jeg hadde mange og kjøpe til og startet nesten med en gang en jul var over. Noe som gjorde at ingen rakk og lage kjøpenektregel... Nå er den som sagt innført, og jeg savner og kunne gi til mange, jeg, men men, nok må en gang være nok, kanskje? Og jul blir det nok uansett. Det er jo tross alt ikke gavene som er det viktigste med jula! Det er jo så mye å glede seg til i dagene som kommer, to julebord, Prinsessen kommer hjem, god mat, late dager, julekaker og juletrening.
Joda, jula 2013 blir nok bra den også, og det med mye fri, mer enn jeg har hatt på mange år, faktisk, og alt jeg skulle gjort i kveld, psjt, det kan jeg saktens gjøre i morgen også, så tar jeg en kveld som sofasliter, med god samvittighet.




fredag 6. desember 2013

Ikke min dag

Jeg kjenner at gårsdagens uvær har gjort meg litt sur. Såret på neseryggen verker, og ser nok ut som jeg har fått juling, og det har jeg jo på en måte også, av søppeldunklokket. Hvordan i all verden er det mulig å lage så talentløse, lette søppeldunker, er min tanke. Hvorfor kunne ikke jeg fått en som naboen har, som ikke detter over ende for det minste lille vindpust? Ja, ja, da jeg dro i dag så jeg begge dunkene mine igjen ligge og jeg tenkte at der ligger de godt.

De tre 2,5 meter lange vannbrettene som lå foran garasjen ( i et mønster nesten) byttes gjerne mot en plate til drivhuset, jeg fikk reddet en som jeg forstod kom til å dra avgårde, men da var nok allerede to sidevegger borte. I min forbannelse over søppelkasseangrepet så jeg ikke dette før i dag. En plate var søkkborte, den andre har kilt seg fast i nettet på det veltede fotballmålet og der får den stå også, inntil videre. Og jeg som fant løsningen på problemet i natt, bare at løsningen kom litt for sent. Kjenner at drivhuset har voldt meg mer plager enn gleder og det skal vurderes om jeg kan ha noe drivhus ute på forblåste Langstranda. Er jo ikke helt ufarlig når det kommer sånne plater i lufta heller. Og for ikke å tenke på de brettene som må ha kommet luftveien. Godt ingen av oss tilfeldigvis var der da, eller bilene.

Internettet virker selvfølgelig heller ikke der hjemme nå, det er visst en sikring som hadde gått, men jeg kjenner at jeg stoler ikke helt på at det er nett når jeg kommer hjem en gang i kveld.

Og det var jo ikke bare eksremvind i går, det kom snø, nok snø til å lage glatte veier der vi sør i kommunen får jord på veien, brun jord som ligger midt i kjørebanen, hele veien fra Hemnes til Bjørkelangen når en kommer Nyveien. På Bjørkelangen hadde de fått grus, sikkert varm også, som fester seg.

Men her er jeg, jeg har nå pinglekjørt på to forskjellige fører allerede denne vinteren, i går hjem fra jobb i snøfokk, i dag på is, med brun jord i midten av veien.

Jeg sier som a Gjertrud Sand: Vi får håp at det bli likar i morra.



onsdag 4. desember 2013

Næmmen, ligger du her du da?

Jeg har brukt litt ved i det siste, og uten og hente inn noen ny fra uthuset. Dermed har det tæret på på lageret i veddunken og hva dukket opp når jeg kom meg litt ned i kobberdunken?

Jo, stakkars bamsen, jo.

Jeg har fremdeles ikke greid å brenne den noe slitne julebamsen, jeg. 

tirsdag 3. desember 2013

En pille

En pille kan dempe smertene som herjer i kroppen akkurat nå. Begynner å merke at den virker, og i takt med virkningen kommer et ullent hode. Et hode der plassen til alle tanker, gode og mindre gode, får mindre rom ettersom ullfølelsen overtar. Det er utrolig hva en pille med trekant på esken kan gjøre. :)

Jeg tror jeg får sove godt til natten, men har et lite håp om at jeg rekker og gjøre alle tingene jeg har planlagt i kveld før jeg tar kvelden. Jeg verker etter og få vasket og ordnet badet og få på plass nyanskaffelsen, ikke store greia, men et nytt teppe som dekker den stygge flekken som har kommet etter for varmt golv. Dersom jeg klapper igjen pcen og gyver på nå, så tror jeg at jeg skal greie det, må jo også utnytte effekten av tabletten så det er bare å brette opp ermene og komme i gang!

Fulldagsjobb

Nå i disse førjustider bugner det av julekalendere, på tv og på nett. Det blir nesten en heltidsjobb og følge med, åpne luker, svare på spørsmål og verve andre for å øke vnnersjansene.

Før desember meldte jeg meg på flere, men har i tur og orden kuttet ned på de fleste, hvordan skal jeg kunne rekke alle sammen? Konkurransen er såpass stor også, så med min vinnerlykke anser jeg dessuten sjansene for å vinne som minimale.

Jeg har kokt det hele ned til Liverpools, Strømsgodsets, Samsungs, Sportman, G-Sport og Gjerrigknarken sine kalendere på nett. Kan hende åpner jeg en luke på noen av de andre om jeg snubler over dem på facebook, men jeg orker rett og slett ikke å ha flere "faste". I tillegg har jeg Flaxkalender og jeg skal forsøke å se Linus i Svingen og Nissene over skog og hei, når jeg er hjemme. Zebra har jeg ikke, ellers skulle jeg fått med meg The Julekalender som visstnok sendes der også, men den kan jeg nesten utenat i hodet uansett, så er ikke noen krise.


mandag 2. desember 2013

116 dager

Da er turen til Liverpool i mars ferdigbetalt. Skrekken for å glemme siste avdrag i starten av januar begynte å bli litt overhengende, så da var det like greit å få det ut av verden!

Og nå er det bare og spare opp lommepenger og glede seg til dameturen som går av stabelen om 116 dager. Jeg kjenner at det gleder meg faktisk. Jeg gleder meg til å komme tilbake til Liverpool, jeg gleder meg til å shoppe, jeg gleder meg til å sove på hotell, jeg gleder meg til å jogge i Liverpool og sist, men ikke minst gleder jeg meg til å komme tilbake på Anfield og kamp!!!


Bloggarkiv