lørdag 31. desember 2011

Nyttårsaften 2011

Så er nok et år gått, egentlig en merkelig skikk dette når jeg tenker meg om. Hvertfall det at man skal feire at det har gått et år, det gjør det jo hele tiden, ikke sant? I morgen da jeg legger meg har det også gått et år, eller?

Jeg fikk uventet fri i kveld, plutselig skulle jeg ikke på jobb liksom :) og dermed fikk jeg mye bedre tid til alt jeg skulle ha gjort før vakta mi skulle ha begynt. Planen var nemlig tidlig middag med ungene og Roarmin. Så fri var bra. Det var veldig godt, og jeg tror jeg ville fått det veldig travelt også om jeg skulle fått kalkunfileen klar før to. For aller første gang har jeg tilberedt kalkun og jeg må få lov å skryte litt av meg selv, det ble faktisk et særdeles velsmakende måltid. Med hjemmelaget fløtegratinerte poteter, saus som ikke smakte som kjøttkakesaus, waldorfsalat og grønnsaker. Skulle nesten tro jeg aldri hadde gjort annet. Og endelig fikk jeg brukt steketermometeret som jeg kjøpte på Ikea for leeeeeenge siden.Og som avga et flott varsel da kalkunfileeten hadde oppnådd riktig temperatur på 68 grader. Stilig. Den skal testes flere ganger på annen mat i det kommende året.

Desserten var også ikke så aller verst om skikkelig bortelaget. Sjokolademousse, nam nam.

Nå burde jeg muligens ha kommet med en oppsummering av året som gikk, men skal la det være, det har vært et vått år, men det har vært et bra år og jeg ser fram til fortsettelsen :)

Raketter har ikke vi, jeg er ikke tilhenger av å skyte penger opp i været, dessuten synes jeg det er skumle saker. Like greit å holde seg unna!

Med dette ønsker jeg alle et godt nytt 2012!

tirsdag 27. desember 2011

Det du snakker om i morgen

Ingen over, ingen ved siden hva underholdning angår.
I år har TV Norge vunnet min oppmerksomhet flest ganger. Jeg ser ikke mye på tv, jeg greier meg veldig bra uten, men dette året har det vært noen serier som jeg har gjort alt jeg kan for å få med meg:
4 stjerners middag, Helt perfekt, Alt for Norge og sist, men ikke minst, Nissene over skog og hei er de progemmene jeg først kommer på og som også har vært årest favoritter for meg i tvåret 2011. De to sistenevnte er jeg nå den lykkelige eier av på dvd og ser fram til å sette meg ned med mange timer latter, helt i tråd med min humor.
Ingen annen kanal har i året som har gått fått meg til å le så mye som TV Norge og jeg håper for kanalens skyld at det kan fortsette
Ser fram mot et godt nytt TV Norgeår.


fredag 16. desember 2011

zzZZZZzzZ

Må med skam melde at natten har bevist at jeg er enklere å få kontakt med klokka 04.00 enn klokka 07.15, om jeg da ikke er oppe fordi jeg skal på jobb.
Tror frøkenen kan underdskrive på det, når jeg ikke må opp, men har selv sagt jeg er tilsnakkendes om jeg ikke har kløvet ut av senga så er nok det en sannhet med modifikasjoner. Joda, jeg svarer, men i følge datteren er det visst ikke alltid at svaret er helt i tråd med spørsmålet. :) Og det er da jeg husker barndommens lure knep, hvordan få lov til ting man visste man ikke ville få lov til? Jo, spørre mor eller far mens de sov middag. Svaret var da garantert, fra mor: snakk med far, eventuelt ja, fra far, snakk med mor, eller bare et enkelt ja. De hadde lite å stille opp med da de stod opp igjen, de hadde jo sagt ja.
I natt da sønnen kom hjem fra jobb var jeg nesten våken og kunne svare på og stille enkle spørsmål, da han igjen kom og sa noe klokka fire var jeg veldig våken og kunne faktisk både svare og prate, i motsetning til på mer kristelige tidspunkt.


Siden jeg så gjerne vil re 100 % tilstede for begge ungene lover jeg å skjerpe meg, også om klokka er 7 og jeg ikke trenger å stå opp.

Ha en flott dag alle sammen!


torsdag 15. desember 2011

Laptop som ikke lader

Hva slags laptop er nå egentlig det???
Saftig irriterende, men ikke kanskje så overraskende siden uttaket til laderen på en måte er på feil side og dermed gjør at det er veldig lett å snuble i ledningen. Etter x antall ganger så skjer det sikkert noe med kontakten der vil jeg tru.


Jeg har fått den til å lade litt igjen tre ganger, men det ser ut som det blir verre og verre og få den lille lampen til å lyse orange som det skal når det lader. Heldigvis er jeg ikke den som bruker pc mest ute, men det hender jo at det er praktisk å ha den med på en avisjobb der jeg vet at det blir venting, veldig greit å skrive mellom to jobber for eksempel. Nå er det visst slutt på det skjønner jeg om jeg ikke får den til å lade igjen. Så på priser på nytt batteri, og det er hvertfall ikke aktuelt å kjøpe, får jo nesten en ny laptop til den prisen, og enn så lenge så duger denne her, en liten stund til.....






onsdag 14. desember 2011

Jeg venter

- men ikke på julen akkurat nå, derimot at klokka skal bli så mye at jeg kan reise på jobb merker jeg nå at jeg er skikkelig rastløs.


Alt regnet det siste døgnet har fjerne all snøen nå, men ikke isen på veiene, jeg merker at det er vanskelig å beregne tiden til jobb riktig, jeg har ikke noe ønske om å komme for sent, like lite som ønsket om å komme altfor tidlig.

Jeg har vært ute å gjort en ørliten jobb for avisa, og det var glatt og kjøre, men jeg regner med at det bare er på fylkesvei 226 og riksvei 125, stedet både gud, fanden og representanter for veivesenet har glemt. Det er en skam, rett og slett.

Jeg rekker ikke begynne med så veldig mye nå, jeg har sortert julegaver og funnet fram julekortene. det er vel også dags for å sendt de gammeldagse julekortene, de i posten, til alle de som ikke har facebook og sånn.

En hyggelig måte å slå ihjel litt tid på , selv om det ble noe julegreier allikevel da, mens jeg ventet.

tirsdag 13. desember 2011

Far

Jeg har aldri hatt noe skikkelig forhold til selve Luciadagen, Luciatog hadde jeg aldri sett før ungene begynte på skolen og var med på Luciafeiringen på barneskolen som var hvert eneste år. Var det i femte klasse at elevene var Luciatoget tro? Husker ikke helt i farten. Om ikke Luciadagen har hatt noen forankring hos meg har allikevel ikke dagen i dag bare vært en dag i rekken i desember, det er min fars bursdag i dag. Og for meg har 13.desember alltid vært den dagen.

Vil også i år gratulere deg med dagen, selv om du ikke er her. Savner deg far.


søndag 11. desember 2011

Vi gleder oss til jul

I dag laget jeg ribbe! Jeg har nok gjort det en gang eller noe før, men da under kyndig telefonveiledning fra far. med andre ord så begynner det å bli en stund siden jeg laget ribbe. Av den enkle grunn, jeg synes ikke det er spesielt godt, og siden jeg faktisk fikk til den sprø svoren som jeg har skjønt er så viktig smakte jeg på den i dag. Skjønner ikke at noen er helt vill etter det, jeg da. Siden jeg ikke er ribbeelsker så ble det både medisterkaker og medisterpølser i dag, surkål, tyttebær, poteter, grønnsaker og brun saus. Nesten en ordenlig juleaften. Hadde bare glemt en liten detalj som kasnkje hører med, dessert....men da vi kom dit var vi alle så mette at det uansett ikke var plass til noe søtsaker etterpå. :)

Julebord
Adventsstaken.
 I dag er det tredje søndag i advent og 13 dager igjen til jul. Julemåneden har gått fort, styggfort, men det har vel fulgt tempoet til året som også har gått iet forrykende tempo. 



Jeg har i år flere kalendere til å telle ned med, en av dem er denne:


Årets Flaxkalender

 Litt av min hjemlige julestemning følger under:
Snømannen, men ikke Kalle.
Snømennene har overtatt mye av plassen for nissene.
Nissebyen, i år med skikkelig Putti Plutti Pottskog!



torsdag 8. desember 2011

Enda mer vinter



To dager til ende nå har det vært vinter, og brått ble det sånn vinterkaldt også. Der snøen frøs til stålsnø på bilen og det måtte skikkelig hugges i snøen for å få den nesten bort. Merk, nesten, for jeg fikk ikke av alt, latskapen lenge leve, jeg tok bare det jeg måtte ta for å kunne kjøre trygt uten snø på bilen.

Er litt pent da?




Frosne vinterhjerter.

Dagen i dag har vært fin, med sol, og kalde grader, men nå er det visst allerede stopp, i morgen er det igjen spådd regn og da vet vi alle hva som skjer. Da får vi igjen grønne enger og blårævføre... :(

Før og etter snøfallet :)


onsdag 7. desember 2011

Så kom vinteren

I går kom den ene statusmeldingen etter den andre på facebook med "det snør" og "endelig kom snøen". Best var denne statusoppdateringen fra i dagmorges som fremdeles får meg til å humre da jeg tenker på den: "Om noen lurer på hvem som har brøyta RV 22 fra ---- til ---- i natt så er det meg. Beklager resultatet, tror det hadde blitt bedre om jeg hadde hatt skjær på bilen." Selvfølgelig visste jeg at det ville skje, men hver dag uten snø var faktisk en sann glede. I går ettermiddag snudde det. Det begynte smått og pent med noen tørre snøkorn for å fortsette med digre, våte snøkjærringer. Jeg testet bilen da det hadde snødd en stund, eller dekkene...i pinglefart kom jeg meg både til og fra butikken på piggfrie dekk. Men skrekk og gru, jeg ser ikke fram til uker i pinglefart, med hjertet i halsen.
Nytt av vinteren er jo at jeg nå også har sønnen min ute i trafikken, i går kveld var han på jobb til klokka halv ett og meldingene fra Indre Østfold var så der. Jeg har selv ferdet mye på veiene i Indre Østfold og ja, ytterkantene av Akershus på denne siden er vel heller ikke mye å hverken skryte av eller skrive hjemat om. Det er nedprioriterte strekninger der snøen blir liggende å liggende og som starten på dette blogginnlegget er et godt bevis på. Vedkommende har vært i både uytterkant av Akershus og Østfold. Og brøyting blir faktisk en del av vinterkjøringen for oss som dessverre bor i distriktene her. Så også min sønn i natt. Han ringte og sa fy f...og jeg vet hva han mente. Det hadde ikke snødd noe mindre der han var enn her...heldigvis forstod han at som brøytebil fikk heller ikke farten blitt den høyeste og han kom hjem noe senere enn vanlig, og brøytebilen kom en halvtime etter han, dvs ca 2 i natt. Det er sikkert mye lunere og triveligere ute nå, og joda, selv jeg ser fram til å gå på ski om litt, men vinterkjøring er og blir ikke min greie. Trøsten nå får være at både oktober og november har gått, det er ikke så himla mye igjen av vinteren egentlig, og om to uker snur pinadø sola også :) joda, det går rette veien i det minste.

onsdag 30. november 2011

Dagen før....

Den siste dagen i november :)
Datterens 17 årsdag er snart over. I morgen går hun i sitt 18 år.
I morgen starter også nedtellingen til jul, på spisestuebordet er det 72 pakker, små og store som skal hjelpe ungene og meg til å holde rede på nedtellingen.
Julestresset skal vi nok unngå i år også, gavene er i boks, julepynten er framme og det eneste som står igjen er julekortene, julegodteriet, julekakene og juletreet.

Ønsker alle en god førjulsmåned!

lørdag 29. oktober 2011

Lyden av

P4 har en konkurranse, lyden av Norge. Den dag i dag har jeg ikke greid å "ta" lyden, men trodd flere ganger. Allikevel er lyden av brytebrød den lyden jeg husker aller best. Etter at andre hadde rettet den riktig, vel og merke. Kanskje fordi jeg synes det var en ganske dum lyd, hvem vet hvordan det høres ut når man drar av en bit brød fra et brytebrød liksom? Ikke jeg i hvertfall. Ikke at de andre lydene er dagligdagse lyder for meg eller, hvertfall ikke før noen knekker koden og svarer riktig. Da kan av og til lyden være ganske opplagt.

Dog var det ikke disse lydene jeg tenkte på når jeg fikk ideen til dette blogginnleget.
Det var lyder som jeg faktisk synes er ganske koselig som var bakgrunnen. Først og frems lyder som jeg rett og slett har glemt siden jeg aldri eller sjelden hører dem. Som lyden av oppringningen til et modem. Den synes jeg faktisk var en ganske trivelig lyd, :) men den lyden er helt borte. Nå er en tilkoblet nettet hele tiden og til brøkdelen av prisen så kanskje greit at det ikke lenger er en dagligdags lyd.

Den andre lyden som jeg kom på samtidig som modemet, og som egentlig ikke er helt borte, er lyden som Windows kommer med når en skrur av pcen. Den også synes jeg er utrolig koselig.

En annen lyd som jeg hørte i dag og som kanskje kan finnes sjarmerende er lyden som blir når en går på gress som har frosset. Det knaser liksom litt under skoene, ikke som når en går ute i snøen og det er kaldt, mer den lyden av å knekke et stivt gresstrå liksom. Det er lyden av vinter, og om den er like kjærkommen? Tjanjai...skeptisk.

mandag 17. oktober 2011

Kjekt å ha

Fredag kom jeg over enda en ting jeg ikke visste at jeg trengte, ikke før da. En juicepresse. Men fredag hadde jeg frøknen med og hun var ikke enig i at dette var noe vi trengte, selv om den var billi og bare kostet 99,-

I dag var jeg tilbake for å hente mobilvidunderet til frøknen og en rask tur innom obs i dag viste at samme juicepresse i dag kostet 39 kroner!!! Og da var det vel egentlig ikke mer å lure på, så her er den: og jammen smakte ikke juicen ganske godt også. :)

torsdag 6. oktober 2011

Ganske utrolig :)

Hvem ville ha trodd at jeg på et tidspunkt skulle komme til å sluke alt jeg kommer over, i blader, på nettet og tildels tvprgrammer som omhandler trening og kosthold? Og ikke bare lese om det, men også gjøre det i praksis?

Selv ville jeg nektet som besatt for noen år siden, men etter at jeg regelmessig startet med styrketrening i 2007 endret dette seg. Det ble interessant å lese om forskjellige måter å styrke kroppen på, få litt definerte muskler og vedlikehold av disse.

Så sluttet jeg å røyke, fortsatte mine tre til fire styrketreningsøkter og la på meg, la på meg masse. At muskler veier mer enn fett er nå så sin sak, men alt jeg fikk på meg etter røykeslutt i januar i 2010 kunne nok ikke kalles muskler. Jeg var bevisst på snopinntak, men levde og spiste vel ellers som jeg hadde gjort inntil jeg fikk bekjeden om høyt kolesterol. Da skjønte jeg at det ikke var nok bare å ta skjeen i en annen hånd, men også at treningen min måtte utvides med kondisjonstrening. Og dermed fikk jeg enda mer interessant å lese, kosthold, løping, hvordan komme i form osv, og jeg synes faktisk det er svært interessant å lese alt dette.


Nå løper jeg minst fire ganger i uka, jeg trener styrke to eller tre ganger og i dag utvidet jeg med intervalltrening, noe som tidligere har vært ganske så utenkelig. Det gjorde rett og slett vondt å ta se helt ut om så bare for en kort periode. Heretter blir dette en del av min ukentlige treningsprogram, for nå synes jeg faktisk det er godt å ta seg helt ut, og jeg kommer meg igjen relativt fort også. Bruken av pulsklokke er ikke undervurdert! Det er rett og slett interessant å følge med på denne også. Akkurat som treningsdagboka mi er blitt en nyttig følgesvenn.

Som en bonus har jeg mistet noen av røykekiloene mine, det går ikke fort, men det spiller ikke så stor rolle. Siden jeg begynte med kombinasjon styrke/kondisjon og endret kosthold, har drøye seks kilo forsvunnet, sakte meg sikkert.

Nå har treningen blitt en del av meg, tro det eller ei, og jeg liker faktisk den tanken. Jeg trenger ikke lenger tvinge meg sjøl ut for å trene, det er blitt noe jeg ser fram til og gleder meg over.

onsdag 5. oktober 2011

Gruer meg

Nå har jeg løpt, jeg har trent styrke, jeg har spist en sunn og god froskos og jeg skulle ha begynt på opprydning oppe i kottet. Men jeg gruer meg. Det er så mye der og det er så fullt og det er så liten plass at det er en skikkelig ryggdreper. Greia er at om jeg starter i dag så har jeg god hjelp i frøknen som denne uka har høstferie, venter jeg jeg ta det neste uke i min egen høstferie. ( Er ikke egoist og bruker ferie på meg selv, men det var da det passet siden noen andre tok ferie denne uka da skolene har fri og jeg må få brukt opp ferien som jeg allerede er trukket for og som jeg ikke under noen omstendigheter får overført til neste år)

Derfor hadde jeg store planer i dag, om å komme i gang, jeg har fått ryddet ut og vekk en del i klesskapene mine her nede i helgen og vet at vi vil få bedre lagringsplass om vi nå går sammen og tar et skippertak der oppe kottet. Det er så enkelt å slenge en full sekk med klær inn der selv om vi har vokst fra klærne og vet at vi aldri kommer til å ta fram igjen disse klærne. Denne sparementaliteten er ikke bare bra, faktisk, den som sparer den har, javel, men kommer veldig an på hva man sparer også da...sparer man alt blir man en slags samler og samlere får ofte for liten plass. Så nå skal jeg brette opp ermene og gyve på jobben og tenke at etterpå er jeg både glad, stolt og fornøyd med innsatsen.

tirsdag 27. september 2011

Skrivetørke

Det mangler egentlig ikke på emner å skrive om, men det er liksom så vanskelig å få omsatt tankene til ord om dagen.

Dagene blir fyllt med jobb, trening og husarbeide -og helger. Helger som går så altfor fort og hverdager som forsvinner som dugg for solen. Dager som blir tilbakelagt med gode minner og tanker om fremtiden. Men å skrive det ned, det blir liksom ikke noe tid til det. Men det kommer helt sikkert igjen. Og jeg skulle så gjerne ha delt mye av det som har skjedd siden sist jeg skrev, men det får også bli når skriveimpulsiviteten vender tilbake - om ikke så alt for lenge.

tirsdag 30. august 2011

Litt rart

I dag da jeg kjørte på jobb tenkte jeg på at det var litt vemodig og rart å tenke på at dette var nestsiste gangen jeg kjørte Hondaen min. Da visste jeg ikke at det faktisk skulle bli bare en liten tur i løpet av arbeidsdagen med Honda før jeg skulle overgi bil og nøkkel til sønnen.

Klokka 12 ringte den kommende eieren og hadde fått et lite hodebry, han trengte å være et sted klokka 14 og bilen, som på det tidspunktet fortsatt var min, stod jo på jobben min. Det løste seg, min kjære bestevenninne tok på seg jobben og fraktet han til bilen og så var bilen faktisk hans. Da han kom tilbake etter endt oppdrag og med jobbkontrakt så var lykken fullkommen.

Sønnen kjørte meg til min nye bil som jeg bestemte meg for at skulle bli min sent i går kveld, og vips så hadde hustanden to nye bileiere!

Nå kjører jeg fransk, jeg kjører stasjonsvogn og jeg kjører en blå bil. Litt uvant nå helt i starten, men jeg blir nok helt sikkert glad i denne også.
- Og Hondabilen skal jo stå ved siden av Peugeoten min ute på gårdsplassen her :)så helt borte er den heldigvis ikke.

fredag 26. august 2011

Borgerplikten


Da er det gjort, mine stemmer til årets Kommune- og Fylkestingvalg er avgitt.
Fikk et sånt akutt behov for å få det ut av verden før selve valgdagen. Mine grunner til å forhåndstemme er sikkert litt barnslige, men siden jeg står på Kommunelista for et av bygdas partier hadde jeg rett og slett ikke lyst til å komme til valglokalet og kanskje få noens oppmerksomhet på grunn av plassen jeg har. Være litt anonym :)haha.

Nå kan jeg følge valget fra sofakroken den 12.september, og krysse fingre for at partiet mitt gjør det bra. Selv om det innebærer fire, spennende, skremmende og lærerrike år i kommunestyret.

onsdag 24. august 2011

Vannløst

I dag da jeg stod opp, noe senere enn vanlig, var det så vidt det kom en ørliten stråle med vann fra springen....akkurat nok til å fylle opp vannkokeren og være selvberget med kaffe i det minste. Men det var også alt.

Joggetur ble lagt på is, en ting er og ikke få vasket seg, noe ganske annet er om en i tillegg har vært supersvett..ikke vært spesielt fristende å dra på møte og treffe de andre som står på partilista i kveld da.

Det regnet som var spådd i dag har også latt vente på seg. Og reperatøren som skulle fikse vannpumpen hadde sagt; - i løpet av dagen...

Nå ser det ut som om det er ordnet, det er vann i krana på kjøkkenet i hvertfall og da er det vel også andre steder i huset, som på do. Og antageligvis er det like før det bøtter ned og fyller opp de tre bøttene jeg satte ut på morraskvisten.


Og siden vannet er tilbake tar jeg meg joggeturen min nå, forhåpentligvis før det øser ned fra oven.

tirsdag 26. juli 2011

Samlet i sorgen

Det har nå gått en halv uke siden terroren rammet Norge.
Det har vært dager fyllt av tanken på at dette ikke skal skje i landet vårt. At dette må være en vond drøm, men dessverre, det viste seg at en gal manns verk, ikke var et vondt mareritt, men derimot et nitidig arbeid av denne gale mannen fram mot det rette tidspunktet.
Sist fredags bombeattentat mot Regjeringskvartalet og massakren på Utøya gjorde at hele landet samlet seg i sorgen, medfølelsen og sjokket og viste at landet står sammen når det gjelder. Selv om det denne gangen var rettet mot Arbeiderpartiet så har det rammet en hel nasjon, og engasjert hele verden.

I dagene som har gått siden attentatet har den ene vonde historien etter den andre kommet, tvstasjonene har sendt nonstop om denne tragedien som rammet Norge den 22.07.11. Fortellingene har vært vonde, nyhetene har vært vonde, og det er så altfor mange som ikke får fortalt sin historie. Pr i dag er det 76 som måtte bøte med livet på grunn av denne gale mannen som fikk sin berømmelse sist fredag. " Jeg vil heller bli hatet en glemt" har han uttalt.


Det har vært tunge dager, det har vært uvirkelige dager, tankene har vært hos alle de pårørende, enten i Oslo eller på Utøya, at min egen 16 årige datter i år hadde snakket om å reise på Utøya og delta på årets sommerleir har nok forsterket mye. Heldigvis måtte venninnen hennes som hun skulle dratt sammen med jobbe.

I går var jeg med å gikk i en lokal variant av rose/fakkeltog, jeg har sett tvbildene fra de store byene, der flere tusen deltok, men selv i min kommune var det svært mange som stilte og var med å viste sin sterke protest på terroranslagene på Utøya og i Oslo.

tirsdag 19. juli 2011

Bare måtte ha denne


På ukas første dag kom jeg over noe jeg skjønte at jeg bare måtte ha, en hamburgerpresse faktisk!

Etter å ha forsøkt å produsere disse deilige kjøttbitene fra bånn har jeg innsett at det ikke er en enkel sak. Første gang jeg prøvde skal jeg innrømme at i tillegg til at de så nokså små og rare ut, smakte de enda verre. Dette er forøvrig god gammel histiorie, siden det er maaaaaaange år siden den gang, selv ikke hunden jeg hadde på den tiden ville ha de underlige karbonadekakene.
Konklusjonen den gang: Det er ikke alt man kan lage fra bånn, mye bra og få kjøpt.

Etter mange år, svært mange år, og i forbindelse med familiens kostholdsendring hadde jeg fortreng og glemt mitt miserable forsøk og var igjen klar for å prøve å lage hjemmelagde karbonader/hamburgere. Jeg hadde lært at karbonadedeig kjøpt i butikken ikke var klar til bruk (det var nok største feilen den første gangen for mange år siden....)og fant fram oppskrift for virkelig å få den rette smaken. Og gode ble de, ganske gode i hvertfall, men utseende var vel like bedrøvelig som første gangen. Jeg har forstått at det krymper i panna, så derfor laget jeg de faktisk ekstra store for at de ferdigkrympet skulle bli seende sånn nogenlunde riktige ut og passe inn i hamburgerbrødet, men den gang ei, så Tordenskiold.

Derfor tror jeg at denne nyinnkjøpte hamburgerpressen er midt i blinken. Men jeg undrer meg på og ville satt stor pris på om noen kanskje kan fortelle meg om det er mulig å begynne å steke i formen, mens den er under press, ellers er jeg stygt redd hamburgerpresa den bare lager fasongen og merkene før de krymper i panna.

Med en fantastisk praktisk potetpresse (en gave fra Roar etter at jeg så den brukt i fire stjernes middag av han derre kokken) skulle det i hvertfall være duket for noen lettvinne middager framover også, laget fra bånn.

torsdag 23. juni 2011

Det klør og det blør

Jeg skal nok ikke klage, jeg har ikke mye sammenlignet med andre som er skikkelig plaget med psoriasis, men samtidig så må jeg få lov til å syte litt nå.

Det klør helt febrilsk og i takt med at jeg klør så blør jeg. Og i dag har jeg igjen blitt kloret i en sånn flekk på håndbaken og det er ganske mye blod under disse tørrflekkene.



Om noen dager skal jeg ha en floatingtime og jeg tror egentlig at det vil bli en blandet opplevelse, det skal være godt, men kan hende det gjør vondt med alt det saltet som er i det vannet i den beholderen. Har aldri gjort det før, bare lest om det og det skal være veldig avslappende, så om ikke psoriasisen ødelegger alt så gleder jeg meg(er visst mulig å smøre på vaselin før en legger seg den "takboksen" så kan vel hende det er å foretrekke.




Det siste rådet jeg fikk var rå potet, en om dagen, jeg får vel bare bite i det sure eplet, eller i dette tilfelle, den rå poteten og sette i gang. Det skader i hvertfall ikke å prøve.

onsdag 22. juni 2011

Skrukkefingre


- og rent tak og rene vegger og vinduer i et rom!

Kan jo ikke overdrive suksessen eller liksom, og ikke vet jeg om ånden jeg fikk over meg hadde holdt til et eller flere rom til.

Nesten ferdig er jeg ganske stolt over egen innsats, med grønnsåpe, salmiakk og grovrent i bøtta har jeg med det blotte øye kunnet se forandringene, spesielt i taket. Tidligere var det i dette rommet jeg røkte aller mest og jeg må med skam innrømme at taket er ikke vasket siden jeg la vekk røyken for godt for over 17 måneder siden. Så jo nå i dag at det burde jeg jo ha gjort, men bedre sent enn aldri.

Nå lukter det gamle kammerset, som i dag benyttes som bibliotek og et slags kontor rent og friskt og nesten synd jeg ikke er der mer enn jeg er liksom.

tirsdag 21. juni 2011

Jane Helen i hus


I dag kom jeg over
både shampoo og balsam igjen, av denne deilige Jane Helen som minner meg om ungdomstiden min. Jane Helen som avløste og uttrangerte Timotei som ga alle med lyst hår grønnskjær. Jeg var ikke nevneverdig plaget av dette med grønnskjær da og kan heller ikke si at jeg har tenkt mye over og savnet akkurat den duften. (Ha, duften, akkurat som det er ord som finnes i mitt vokabular.)
I hvertfall har jeg i den senere tid funnet balsamen, men ikke shampooen i en av matbutikkene på senteret i Töcksfors, i dag fant jeg som sagt begge på Rusta på Nordby senteret :)

Lykke:

søndag 5. juni 2011

Min hatforbikjøringsliste

Nå ser jeg i dagbladet at det faktisk ikke er forbikjøringsulykker som er årsaken til de fleste dødsulykker, men selv er det de gangene jeg kjører forbi jeg føler meg mest utsatt og her er listen over rekkefølgen på de jeg liker minst å kjøre forbi:

1.) Hester, har ingenting på veiene å gjøre, og er kjempeskumle å kjøre forbi. Hvor mange ganger har jeg ikke senket farten, lagt meg godt ut til siden for å kjøre forbi en hest, gjerne med en ung rytter, og opplevd at hesten faktisk nesten steiler og slår bakut i det jeg er å siden av den?
Hester er skumle og uberegnelige og bør holde seg på åker og eng eller på bane.

2.) 22 meter lang tømmerbil, er vel ikke til å unngå, men kanskje de kunne jobbe litt senere på kvelden, eller enda bedre på natta når det meste av trafikken forøvrig er i ro? 22 meter med vinglete henger, ofte midt i veien er nokså kvalmt å kjøre forbi synes nå jeg.

3.) Syklister på tynne hjul som sykler på veien i stedet for på gang og sykkelstiene, ofte ved siden av en annen syklist så de tar enda mer plass på de fislete sykkelhjulene sine. La gå på steder der det ikke finnes alternativer til veien, men når dette finnes så synes jeg det er undelig at de vil sykle med livet som innsats jeg da.

4.) Traktorer/skurtreskere, en forferdelig styggedom. Mange av disse traktorene har også forferdelige lys som lyser bakover og blender en fullstendig når det er mørkt. Om det finnes speil på disse framkomstmidlene så tror jeg ikke de brukes til annet enn å konstantere at jeg lager kø. Heier på de som faktisk ser at de lager køer og slipper forbi, alle de andre får stryk- jeg liker rett og slett ikke å kjøre forbi traktorer, og på høsten disse skurtreskerne som er så brede at de tar mer enn halve veien.

5.) Mopeder/scootere er heller ikke noe jeg liker å få foran meg i trafikken, noen ynder å bruke stor plass av veien og det er så vidt det kreker seg fram for noen av disse tohjluingene. Man kommer forbi, men kjekke er de ikke.

søndag 15. mai 2011

Første uke i vårt nye liv

Da er uke en av vårt nye liv unnagjort, den ble avsluttet med en særdeles tidlig søndagsmiddag, siden Roar skulle hjem så han rekker fotballkampen-heldiggrisen- og jeg snart skal på jobb.

Undere over alle undere har skjedd denne uka, mine nokså kresne tenåringsbarn har spist det jeg har servert. I vårt felles mål mot bekjempelsen av mitt nokså høye koleserol (8).

Dag 1; strimletsvinekjøttsalat, bestående av både ruccula, isberg, rødløk og pinjekjerner.
Dag 2; kyllingfilè og poteter med avokado og mangosalat.
Dag 3 og 4; da ble det hjemmelaget tomatsuppe som faktisk var så god at jeg spiste den to dager.
Dag 5; Da ble det for min del bare korni med naturell smøreost, var også da på jobb og hadde mye å gjøre der, jeg har jo ikke noe ordenlig matpause på jobb så da ble det sånn.
Dag 6; UTSKEIELSESDAGEN, hjemmelaget pizza!!!
For å avslutte uka med
Dag 7 :laks

Og jeg var vel ikke så rent lite stolt selv eller da jeg for første gang i mitt liv tilberdte et fiskemåltid, ikke helt dreisen på det å få av skinnet på denne fisken, så neste gang skal jeg sørge for at jeg kjøper skinnfri, for at det blir en neste gang er ganske sikkert. :)






søndag 8. mai 2011

Oisan

Allerede to dager etter at jeg var på labarotoriet på legekontoret og tok disse blodprøvene fikk jeg telefon fra fastlegen min.

For det første hadde damen som tok prøvene sagt at svarene er klare om en uke. Intet nytt var det samme som godt nytt, så derfor ble jeg skikkelig skremt ja da legen ringte to dager senere for å fortelle at jeg ikke hadde lavt stoffskifte, men.
- Du er mye trøtt om dagen du tenker jeg, sa han så. Noe jeg kunne bekrefte.
- Føler du deg lei deg og deprimert også, kanskje?
- Joda, det stemmer der.
Så kom leksen med manglende B12, lageret var helt tomt, faktisk. Og han anbefalte meg å ta fem sprøyter over ti dager for å få lageret opp igjen fort. Dette har jeg vært med på en gang tidligere og det var ikke bare bare det å få tatt disse fem sprøytene annenhver så jeg gikk for tabletter. Og legen skulle faxe over til nærmeste apotek slik at jeg kunne komme fort i gang...(her får legen minus, det var ikke noe der i går i hvertfall)
Men legen var ikke ferdig med denne beskjeden.
- Du har dessuten svært høyt kolesterolinnhold i blodet. Har noen i familien din hatt dette, er det hjerte og karsykdommer i nærmeste familie?
- Javel, og ja, og hva gjør jeg nå?
Første råd var så enkelt som ut i skogen og opp i trærne. Eller trening. Siden jeg allerede bedriver en viss form for trening to til tre ganger i uka så var det andre tiltak som kostholdsendring og muligens koleserolsenkende piller som mest sannsynlig ble løsningen. Men dette skulle vi finne ut av på legetimen jeg allerede hadde fått i slutten av måneden. Her skal jeg også over en uke føre opp alt jeg spiser og legge fram til spott og spe....

I helgen har jeg forsøkt å tenke nytt, det er ganske tungt spør noen meg. Jeg har aldri tenkt på farlig fett og sånne ting, jeg har spist det jeg har hatt lyst på og som smaker og ser godt ut. Men tydeligvis ikke nok makrell i tomat da, som er det nærmeste jeg kommer smakfull fisk.
Siden det ikke feilte stoffsfte mitt noe så håper jeg at mine kommende endringer i matveien også vil dra med seg noen kilo. Også får jeg være glad for at jeg oppdaget at jeg hadde for høyt kolesterol, jeg kunne jo ha blitt gående i samme duren i lang tid til om jeg ikke hadde begynt å lure på den hersens stabile vekta som jeg har fått etter røykeslutt. 18 kilo er jo faktisk ganske mye, for så mye mer spiser jeg ikke nå enn mens jeg røykte og snoperi er jeg blitt rent flink på å holde meg unna i hverdagen så...

Nå får jeg ta hele min lille familie med på det nye sunne livet, og vi går på med krum hals alle sammen og håper på en lettere hverdag med mindre kolersterolrik mat i hverdagen, men litt må en kunne unne seg, sånn av og til.

torsdag 5. mai 2011

På linsejakt


Hvor lenge er det siden jeg fikk beskjed om at jeg ikke kunne laseroperere øynene mine nå? To år? Snart to år tenker jeg. Den beskjeden var skikkelig nedtur fordi jeg hadde gledet meg til å våkne om morran og kunne se uten at brillene først måtte på. Bare det å endelig kunne få sett den projektorklokken som lyser i taket og som jeg en gang hadde kjøpt (?), med mine minus 7 er jo det en vits midt på natta. Og derfor måtte jeg til to klinikker som driver med laseroperasjoner, andre gangen for å overprøve resulatet fra første klinikk, men dessverre gikk jeg derfra med samme nedslående konklusjon. Men uten drypping av øynene som ga de forvokste pupillene som jeg hadde fått på første stedet.

Uansett, jeg var besatt av tanken på å se hele døgnet så måtte det bli månedslinser som jeg gikk med og tok ut etter tredve dager og kastet. Joda, de funket ganske greit de, etter en uke vel og merke. Første uke med nye linser var tørre og ekle å våkne med. Og etter hvert så begynte jeg å ta dem ut om kvelden og på med brillene igjen om morran, og byttet dem ut etter en måned.

Jeg ble aldri fortrolig med dette, hverken linsene eller at jeg selv hadde meldt meg "ut" av Brilleland for å bestille billigere linser på nettet. Bare det å huske på at det ikke skulle gå tomt for linser ble pes og som 30dagers linser var de heller ikke spesielt billig eller.

Jeg gikk tilbake til Brilleland og ba om å få prøve andre månedslinser som var ment å ta ut om kvelden. Men det gikk bare en uke før jeg kjente "nåler" i øynene. Forkastet!

Neste kontroll fikk jeg med noen andre månedslinser og dagslinser for noen dager. Nå er begge testet, og nå har daglinsene vunnet. Ikke de dyre jeg brukte før, men de billigste de har der faktisk. Etter en uke med de andre er prikkingen og nålene igjen på plass og allerede nå er brillene på for kvelden.

Så for litt siden startet også jakten på gamle, gjemte daglinser her for litt siden. I skuffer, skap, toalettmapper og over alt det kan tenkes at jeg en eller annen gang har puttet linser. Jeg måtte finne nok til jeg skal på ny kontroll tirsdag og får nye av de jeg skal begynne med, og også komme i gang med abonnementet som hele tiden sikrer meg linser hjem i min postkasse.

Så da er jeg tilbake der jeg startet da før jeg startet jakten på laseroperasjon, daglinser. Praktisk, lettvint og helt uten disse proteinflekkene som jeg mistenker å være årsaken til nålestikkene.

onsdag 4. mai 2011

Stikke, stikke

Begge armene måtte til for å få blod nok til å fylle de fire eller var det fem reagensglassrørene i dag. Eller, de greide ikke å få ut en dråpe i den første armen og dermed måtte høyre armen også til pers, men nå skal jeg sjekkes!

Kanskje jeg får et svar på hvorfor jeg kaller askebeger (første jeg kom på, siden jeg ser på biler og så en bil som manglet sigarettenneren og skulle si at den kan hende lå i askebegeret, som i bilen min)men i stedet askebeger sa; gressklipper. Det virker rett og slett som mange av ordene er borte fra mitt vokalubuar - ble dette riktig da?- nei, det tror jeg ikke...ser ikke sånn ut. VOKABULAR, tror jeg...

Kanskje det henger sammen med vektøkningen også. Javel, så har jeg sluttet å røyke, men jeg spiser mindre snop og ikke særlig mer mat og fortsatt trener jeg stort sett to og tre ganger i uka. Tiltross for dette har vektøkningen gått jevnt og trutt og nå har den stabilisert seg tror jeg, men jeg har gått opp 18 hatefulle kilo som jeg ikke klarer å få av meg igjen.

Kanskje det er noe galt med stoffskiftet mitt? Jeg håper i hvertfall at jeg ikke har tappet ut det blodet mitt i dag forgjeves, men at jeg får et svar på om noe er galt en eller annen plass. I tillegg til stoffskifteprøven tok de noen andre også. Vitaminmangel og kolesterol blant annet.

En uke tar det og få svar, intet nytt fra legekontoret er godt nytt, det vil si de tar kun kontakt om de finner noe på prøvene. I mens får jeg prøve å skjerpe huet og tenke at jeg i det minste har gjort det jeg kan så langt. Og det uten å besvime!

søndag 1. mai 2011

Skam dere


1.mai, arbeidernes dag, en internasjonal sådan. Det er endatil en offentlig flaggdag, og det er her jeg kommer innpå dagens bloggtema. Flagget, hvor er flaggene bortover???



Vel, først til eget forsvar, jeg har ikke noe balkongflagg, men hadde jeg hatt hadde det helt klart hatt en selvfølgelig plass på balkongen i dag. Og hadde jeg hatt en flaggstang så hadde jeg da ikke latt den stå naken i dag!!

I dag har jeg kjørt gjennom seks kommuner Søndre Land, Gran, Lunner, Nittedal, Skedsmo, Fet og til sist Aurskog-Høland), inklusiv den jeg bor i, og nesten uten unntak er flaggstengene på gårdene bortover uten flagget i dag. Javel, så er dere bønder, og ikke arbeidere, men dere er jo tydeligvis oppe i otta for å jobbe på åkrene deres denne dagen så da kunne dere jo også tatt dere bryet med å heise opp flagget. Nakne flaggstenger ser tarvelig ut på en dag som dette, og ville aldri ha skjedd 17.mai. Ville det vel? Vi arbeidere flagger da også den dagen dere går rundt og gratulerer hverandre med dagen. Selv om jeg ikke heller i år kommer til å stresse kjøpet av balkongflagg nå i mai. Siden jeg ikke har fått flagget i dag så gjør det garantert ikke på dagen bøndene er så glad i.

Rett skal være rett, et par gårder, har heist flagget i dag, noen har hatt vimpel(men tror ikke det egentlig teller, 17.mai er det nok byttet ut med det norske flagget)
Tommelen opp for disse!



Uansett, jeg synes det er skam at så mange ignorerer denne offentlige flaggdagen og lurer litt på hva dere andre synes? Er det greit at flaggstengene står nakne 1.mai?

Uansett, jeg ønsker alle sammen en fortsatt fin 1.mai!

Internasjonalen

Opp, alle jordens bundne treller,
opp, I som sulten knuget har.
Nå drønner det av rettens velde
til siste kamp der gjøres klar.
Alt det gamle vi med jorden jevner,
opp slaver nå til frihet frem.
Vi intet var , men alt nå evner
til rydning for vårt samfunns hjem.

refr.: Så samles vi på valen,
seiren vet vi at vi får
og Internasjonalen skal
få sin folkevår!

I høyden vi ei frelse venter
hos guder eller fyrsters flokk.
Nei, selv i samling vi den henter:
i fellesskap vi vinner nok.
Alt det stjålne tilbake vi krever,
og for vår ånd et frihets vern!
Vår egen hammer selv vi hever
og slår, mens vi har varme jern.

refr.: Så samles vi på ...

I mot oss statens lover bøyes,
av skatter blir vi tynget ned.
Og fri for plikt den rike føyes,
mens ringhets rett ei kjenner sted.
Lenge nok har vi ligget i støvet:
vi stiller likhets krav mot rov.
Mot alle retten skal bli øvet,
slik vil vi ha vårt samfunns lov.

refr.: Så samles vi på ...

De fyrster har oss slemt bedraget,
– fred mellom oss foruten svik!
Mot tyranni vi retter slaget,
mot krigen selv vi fører krig!
Kast geværet, la rekke brytes!
Deres helter vi slett ikke er.
Og mordbud ikke mer skal lydes
på brødre vi ei skyter mer.

refr.: Så samles vi ....

Arbeider, bonde, våre hære
de største er, som stevner frem!
Vår arvedel skal jorden være,
vi sammen bygge vil vårt hjem.
Som av rovdyr vårt blod er blitt suget,
men endelig slår vi dem ned.
Og mørket, som så tungt oss knuget,
gir plass for solens lys og fred.

refr.: Så samles vi på valen

(Internasjonalen er arbeidernes internasjonale kampsang fremfor noen. Skrevet av Eugéne Pottierunder Pariserkommunen i 1871, og er senere oversatt til utallige språk. Norsk utgave kom i 1904.)

onsdag 27. april 2011

Vålerenga - Liverpool


Mens jeg venter på å komme meg til Anfield og se Liverpool live der så kan jeg jo se dem her i Norge. På sommereferiens første dag skal ungene, Roar og jeg til Ullevål og se de røde i kamp mot Vålerenga.
I dag åpnet salget for Liverpoolsupporterne og etter litt mas med å få tak i en link og et passord fra supporterklubben kom en til slutt inn og fikk bestilt billettene til dette røde eventyret. Før alle andre som må vente enda litt før de kan få kjøpt billetter til kampen.

Selv om det er langt fram i tid så kjenner jeg at dette er noe jeg skikkelg gleder meg til. Det er mange år siden jeg fikk denne baggen

til jul av mor og far. Kan det ha vært i 76? 77? Da hadde jeg allerede vært Liverpoolsupporter i noen år, sammen med min kjære fetter, broren hans og en av mine søstre heiet på Leeds, mens fetteren min og jeg la vår elsk på heltene fra Liverpool. Kevin Keegan og Steve Heighway var mine største helter i starten.

Siden da har jeg drømt om å få se LFC på ordentlig. Enn så lenge er det forsatt bare en drøm om å få kommet seg til Liverpool og Anfield, men nå når høsten kommer skal jeg dit. Åkke som. Og i mens kan jeg se disse røde heltene på norsk jord, det funker helt greit det.

YNWA

mandag 25. april 2011

Slakt

Jeg endte opp som et slakt på sofaen mot slutten av fridagen min/påsken.

Kjenner at tiltross for styrketrening, gåggetur, raking av plen, rydding i undertøysskuffene og maling av rekkverket på verandaen er nok. Så selv om jeg er ganske rastløs i kroppen så vil ikke den samme kroppen mer i dag.
Verst er nok ryggen som skikkelig begynte å jamre da jeg gikk løs på plenen tidligere i dag, en blanding av den kjedelige jobben og murring i korsryggen gjorde at jeg ikke gjorde meg ferdig, resten får gå i gressklipperen. Stillingene jeg var i da jeg malte ferdig verandaen satte siste spikeren i kista. Nå skal jeg ikke gjøre mer i dag, men det er kamp på TV2 og helt greit å ligge her, i morgen er jeg igjen fit to fight håper og regner jeg med.

onsdag 20. april 2011

Forandring som virkelig frydet

Fra sånn:

Til sånn:


Dette kjedelige prosjektet har blitt utsatt og utsatt, i fjorhøst gikk jeg med første strøk på utsiden, men det kom liksom ikke noe lenger enn det. Det ble kaldt og det begynte å regne og hadde stått i to år kunne det saktens stå en vinter til, liksom.
Dog så gikk jeg løs på det igjen i går, ikke før fanden fikk på seg skoene, men heller ikke så lenge etterpå. Og med et strøk på utsiden så gikk det ganske raskt unna der, på innsiden litt småttere, men jeg ble ferdig, før ungene stod opp faktisk. I dag er det tørt og jeg burde tatt strøk nummer to også på innsiden, men jeg utsetter det, bare litt til liksom. Når det har stått så lenge osv.

søndag 17. april 2011

Fine bilen

Jeg har fått husets andre sjåfør. Fredag ble den store dagen for 19 åringen som har utsatt og utsatt dette førerkortet som de aller fleste andre på hans alder higer etter lenge før fylte 18.
Siden han startet opp med kjøretimer i november kan ingen beskylde han for å stresset med førerkortet. Om det gikk en måned mellom timene så var det greit det liksom. Han har utennom det obligatoriske hatt 1,16 kjøretime i måneden. Ikke akkurat noe stress. Men han har kjørt det meste når vi har vært i bilen sammen på den tiden og endelig var oppkjøringsdagen der.

Nervøse var vi vel begge to- jeg mest- da vi møtte opp til den aller siste kjøretimen klokka sju på fredag før oppkjøringen 08.05.
Mens sønnen kjørte beit jeg negler oppe hos en venninne som åpnet døren for meg før fanden hadde fått på seg skoene og siden kjørelæreren hadde sagt at oppkjøringen var ferdig 09.10 var jeg tilbake så jeg så at han kom kjørende tilbake fem minutter over ni, fem minutter senere kom han mot inngangen til Biltilsynet. Med tommelen OPP :)

Nå sitter jeg hjemme her da uten bil, den forsvinner ved første anledning. Men jeg skjønner det, jeg og så lenge jeg får bilen når jeg må ha den så får jeg lete etter biler på finn.no, for jeg trur vi må ha to biler -veldig snart!

tirsdag 12. april 2011

Pokker også

Av en eller annen grunn fikk jeg det for meg å se på finn.no etter brukt kjøkkeninnredning rett før jeg stakk på jobb i dag. Hele ideen kom vel etter at jeg forsøkte å gjøre ren og mer eller mindre ødela den tragiske kjøkkenvifta her rett forut. I tillegg til mange år med fett var det stappet full av isolasjonsmateriale fra da jeg blåste isolasjon inn i veggene her. Det var ikke så mye isolasjon som gikk inn i veggene her, men en del hadde tydeligvis lagt seg der i hulrommet rundt kjøkkenvifta. Og egentlig ganske utrolig at vifta har virket overhodet de siste sju årene. Den drar fremdeles rundt, men lokket over er herpet og derfor interessen for helt "nytt" kjøkken.
Og dette fant jeg på finn.no, til den latterlige prisen 1500,- svart og bare så sånn jeg ville ha. Mail med interesse ble sendt og besvart. Bare å ringe når jeg var hjemme fra jobb i kveld. Men da jeg skulle sjekke opp nummeret på finn før jeg forlot jobben var annonsen slettet :( nå hadde jeg fortsatt siden liggende oppe her hjemme så fikk ringt allikevel, men da var det solgt og hentet. Ikke noe nytt kjøkken på oss i påskesvingen, dessverre. Joda, det ligger mange kjøkken på finn, men ingen som ligner dette og til den prisen og som er ferdig skrudd ned av eier. Jeg får allikevel følge litt med, kanskje drømmekjøkkenet igjen dukker opp og kanskje det også er litt nærmere enn dette var med tanke på å hente.

torsdag 24. mars 2011

Jeg tror det er vår nå!!!

Nå har det vært flere dager med knallsol her, men med en sur, kald vind som har gjort det lite fristende og oppholde seg utendørs tiltross for det nydelige været. Men utover dagen i dag så løyet det litt og jeg har faktisk nå kunne inntatt min lunsj eller kombinerte frokostlunsj utendørs før jeg om litt må sele på å komme meg på jobben. Men for å kunne nyte dette i det fulle har jeg satt klokka på ringing, når jeg må begynne å pakke meg inn igjen...

Akkurat nå er også all irritasjon over altinn forsvunnet som dugg for solen, nå har jeg jo også da tilslutt kommet meg inn og fått konstantert at baksmellen blir høy om ikke så høy som fryktet :( men faktisk er det bedre å vite enn å gå i uvitenhet. Jeg slipper jo ikke unna og det må betales...

Nå skal jeg legge til at jeg synes ikke det er noe stas å sitte ut med laptop i fanget, så jeg gjør meg fort ferdig med dette innlegget og finner fram boka i stedet. (ser jo faktisk ikke en dritt på skjermen....men nå fant jeg ut hvorfor....uten strøm er skjermen satt til å være ganske mørk, dermed så blir den tilnærmet svart ute, for å spare strøm......)

Mons koser seg også ute, og synes at det er ekstra stas å få selskap.

mandag 14. mars 2011

Halvveis til 90

En natt igjen så er jeg halvveis til 90, i morgen er det min dag, min dag og LFC sin, og de er noe eldre enn meg liksom.... Jeg tror det går greit, jeg.

Jeg ønsker meg kaffe på senga, og det forundrer meg ikke om jeg kanskje får det også, sånn kaffe på senga, før jeg må opp og på jobb.

Etter jobb blir det tur oppover sammen med ungene for og møte Roar på halvveien og spise middag sammen med han. Og så er snart den magiske dagen over tenker jeg. Svusj, svusj liksom, og så går jeg i mitt 46ende år, som kjære storesøster har gått opp før meg, siden hun fyller 46 akkurat i dag.

torsdag 10. mars 2011

Venter og venter

Det er tre timer siden jeg kriseringte rørlegger. Etter at vårt nokså gamle toalett sa takk for seg sent i går kveld ved å kvitte seg med en stor bit under på sisternen, er det nå dags for et nytt do. Heldigvis er det sånn at vi kan bruke det som er der, men videre vakkert og praktisk er det ikke med en smal plastbaljesak kilt mellom doen og veggen. Men balja gjør nytten sin den og fanger opp dryppene fra sisternen og fossene som kommer når vi trekker opp. Det dreier seg faktisk om bare en drøy liter hver gang vi drar opp. :)

Rørleggeren skulle uansett komme i dag, heldigvis, men når? Tja, det sa han ikke noe om, så her sitter jeg da og venter og venter. Regner med at vannet må stenges av når deler av jobben gjøres, derfor tør jeg ikke å sette på hverken vaskemaskin eller oppvaskmaskin mens jeg venter. Ikke får jeg kommet meg ut på ski eller som faktisk ser veldig fristende ut, det er faktisk fire varmegrader ute og det uten så godt som en solstråle! Kontrasten fra i går da snøføyka stod rundt husveggene og vinden opp mot orkansstyrke dageb før det er stor og jeg kjenner at vårfornemmelsen nå faktisk er i ferd med å våkne i kroppen på meg. Jeg vil ut!! Jeg vil ikke bare sitte her og vente og vente og så brått måtte dra på jobben, uten å få vært ute....men hva er det mitt øye skuer gjennom mine nypussede kjøkkenvinduer? SNØ, faktisk, det har pinadø begynt å snø igjen...Ja, ja, da kan jeg jo bare fortsette å vente da....
Håndkleene er for å ta opp alt vannet som ikke treffer balja.....

onsdag 9. mars 2011

Snill katt i natt


I går kveld da jeg la meg, nokså urven i formen, med gjentatte nysekuler og antydning til feber kom min kjære, søte katt som vanlig å la seg sammen med meg.
Men i natt har han vært skikkelig tam, ikke en eneste gang har han angrepet fordi han ville ut, han har bare justert seg etter mine få snuinger og sovet videre.
Når Mons er så rolig hele natten blir jeg først engestelig for at det feiler han noe, men han virket både frsik og rask og kosete da morran kom så kanskje han bare været at jeg i natt trengte å få sove ut?

Nå skal det sies at han nektet å gå ut da han etterhvert stod opp også da. Vind og snø fristet nok ikke noe særlig. Godt en har kasse inne...

mandag 7. mars 2011

Vrææææææl

Pokker som tiden går, februar har gått over i historien og vi er godt i gang med mars.
Ukene går fort nå, helgene enda fortere, med litt program i helga rekker en faktisk ikke å hente seg innat i uka eller.


Hm....men hvor ble det av den gode bloggideen jeg egentlig hadde da jeg gikk inn her? Den forsvant visst, men jeg kommer sterkere tilbake.

fredag 28. januar 2011

Ny entré -igjen






Av en eller annen merkelig grunn er det gangen vår som til stadighet blir offer for oppusningsdyret. Kanskje det er fordi den er så liten at den ikke er uoverkommelig å komme over? Og med liten gang, med ikke mindre enn seks dører, trenger det ikke å koste skjorta å endre? Kanskje er det fordi den lille trangen gangen vår ofte gir oss og besøkende en rotete velkomst? Det er overfylte knagger og skohylle, skapet i gangen, som også tjener som bøttekott etter at jeg begynte å trene i kjelleren, er fullt til trengselen og det er egentlig bare kaos. Det hjelper likosm ikke å rydde der eller, ikke uten å kaste noe i hvertfall, men forandring fryder, igjen og igjen. Så med ny maling (eller malt tilbake til den fargen gangen hadde da vi flyttet inn) og litt ommøblering, en ny skohylle, noen nye puffer og kraftig opprenskning i sko og jakker så, VIPS, et nytt inngangsparti. Som jeg selv synes ser bra ut enn så lenge, til jakkene igjen henger i hopetall og skoene flyter sammen med bagger og vesker av ymse slag.



Bloggarkiv