fredag 28. juli 2017

Sommer og forelskelse

En uke av sommerferien er snart forbi.  Jeg startet med tur til Polen sammen med mor og storesøster. Hyggelig selskap gjorde turen bra for er vel ikke overbevist om at reisemålet var det beste selv om alle sier det. Og det var greit å komme tilbake til Norge og kjærligheten onsdag.

Jeg sitter på en veranda i skyggen. Hjemme ville jeg nok ligget i sola som jeg antar skinner på verandaen min nå, men jeg er ikke der. :) Jeg sitter nemlig på en veranda, i skyggen, på Bjørkelangen. Hos en fyr jeg er blitt veldig forelsket i og venter på at jeg skal møte han igjen når han er ferdig på jobb og skal starte sin siste del av sin ferie.

Mens jeg venter leser jeg bok, drikker kaffe og titter på klokka. Jeg har løpt en times tid og kan være lat så mye jeg vil! Mens jeg venter fordi det er sommer, jeg har fri og er forelsket. :)




lørdag 8. juli 2017

Kulturhelg

Denne helgen har vært veldig kulturell for mitt vedkommende. Jeg har fått masse input, både musikalsk og humoristisk, og føler meg nå nesten høy på livet, rett og slett!

Og hvor har jeg fått alt dette kulturelle? Jeg måtte hjem til Oppland, ja, Søndre Land er fortsatt hjemme, selv om jeg ikke har bodd her på flerfoldige år. Det vil alltid være hjem, som at ungene alltid vil være ungene. :)

I går kveld da jeg kom opp var det fremdeles tid å rekke kveldens andre Amb Sommershow på Vestvang i regi av Hele Vestsida. Fire fantastisk musikalske, samstemte og artige søsken med morsrøttene fra Søndre Land. Det er en ting å si; Fantastisk!

I ettermiddag gikk turen til Toten og Kapp der Urbane Totninger stod for kveldens kulturelle innslag. Og de urbane totningene sviktet ikke de heller, halvannen time gikk fort i teltet ved Kapp Melkefabrikk.

Nå har det vært to kvelder med kultur, sammen med mor, og øvrig familie, og jeg tror at jeg kan leve lenge på denne kulturelle helgen, veldig lenge.


fredag 7. juli 2017

Når livet går videre

Når man en dag plutselig våkner og kjenner på en godfølelse, lykkefølelse eller bare rett og slett en jeg leverfølelse, da skjønner man at livet har gått videre.

Fra og ha vært ganske langt nede er jeg nå på toppen av livet igjen. En litt skummel følelse, fordi jeg vet hva som finnes i den andre enden, tanker, tanker og atter tanker. Tanker som murrer og murrer og gjør hverdagen slitsom og nettene til en urolig fortsettelse av dagen.
En klistrer på seg falske smil og vet at de fleste antageligvis gjennomskuer deg, men det er det beste du kan gi der og da, så en jobber hardt for å holde seg flytende, alle intensjoner om å legge vekk de tankene som er så ødeleggende er mislykket, men helt umerkelig blir dagene bedre og bedre, tankene færre og færre til man en dag våkner og helt umerkelig har begynt å leve igjen.

Sånn fra og ta en dag av gangen fordi alt føltes så tungt til denne boblende godfølelsen jeg våkner med nå. Smilene er ekte og folk bemerker at jeg virker så glad. Noe som igjen tyder på at de påtatte smilene neppe har fungert så veldig godt. :)

Og jeg skal med hånden på hjerte innrømme at jeg liker denne meg bedre enn den triste meg! Måtte det vare!!

Bloggarkiv