mandag 26. juli 2010
Distré?
Eller fjern? Mens jeg stod og børstet mine tenner nå for litt siden så flyttet brått fokus seg. Inn på kjøkkenet, tirsdag i morgen? Ja. Søppeltømming? Muligens. Får få ut søppel da. Så da jeg kommer ned til søppeødunkene står jeg der plutselig med tannbørsten mellom tennene og skjønner egentlig ingenting. Hæ, pusset jeg tennene?
torsdag 15. juli 2010
Søppeljobb
I går var det meg som jobbet som en helt, i dag var det Roar. Og sammen har vi forvandlet garasje, uthus og utedo til tja....Nå er de framkommerlige, jeg har faktisk god plass til bilen nå. Jeg har god plass til vinterveden som Roar kom med i dag og som satte i gang denne storstilte ryddeaksjonen. Jeg har lenge tenkt at en henger er det jeg trenger for å få ryddet opp. En henger en dag det er oppe på søppeldynga, og i dag da klaffet det. Så gårdagen ble tilbragt i først kjelleren og så ute i uthusene for å samle alt dette rasket som har samlet seg over åtte år og som ikke ble med da jeg hadde sist opprydning med henger eller den gangen jeg hadde container her.
Det er utrolig hva en samler på, og det ble et ganske stort lass når vi, eller rett skal være rett, når Roar hadde lastet det opp på hengeren, etter at han hadde losset veden i øspøs regnvær. Mange svarte søplesekker med rusk og rask, pcskjermer, eksploderende lamper, både til tak og stålamper, gulvtepper, hageredskaper, oljefylteovner, hagemøbler osv osv....Kort sagt, masse søppel.
Nå er jeg i hvertfall ganske fornøyd med dagens innsats, og mest fornøyd må jeg sies å være med å ha funnet igjen utedoen, ikke at vi har planer om å bruke den, men den kan være kjekk å ha til for eksempel ski og den slags på sommeren og sommerutstyr på vinteren.
Det er utrolig hva en samler på, og det ble et ganske stort lass når vi, eller rett skal være rett, når Roar hadde lastet det opp på hengeren, etter at han hadde losset veden i øspøs regnvær. Mange svarte søplesekker med rusk og rask, pcskjermer, eksploderende lamper, både til tak og stålamper, gulvtepper, hageredskaper, oljefylteovner, hagemøbler osv osv....Kort sagt, masse søppel.
Nå er jeg i hvertfall ganske fornøyd med dagens innsats, og mest fornøyd må jeg sies å være med å ha funnet igjen utedoen, ikke at vi har planer om å bruke den, men den kan være kjekk å ha til for eksempel ski og den slags på sommeren og sommerutstyr på vinteren.
mandag 5. juli 2010
Elkjøpblemme
Så var det omsider min tur til å bli den lykkelige(?) eier av en laptop, trodde jeg. Elkjøps siste reklameblad viste nemlig en passe stor Toshiba og til en fornuftig pris. Nå skulle noen av røykepengene brukes. Klok av skade ringte jeg kundesenteret til Elkjøp før jeg dro og jo da, det var en igjen i den nærmeste butikken, og den ble min. Jeg fikk til og med en mail med reservasjonnummer og reiste glad og fornøyd til Elkjøp for å hente min aller første laptop.
Men det var for godt til å være sant, jeg gledet meg alt for tidlig, for der var ingen laptoper igjen. Og reservasjonsnummeret jeg hadde fått var ikke verdt papiret det var skrevet på en gang. Bortsett fra at kundeservicen var god da, på grunn av feilen fra kundesenteret. Jeg hadde jo svart på hvitt at det var holdt av en Toshiba laptop til meg. Kanskje det kom en ny forsendelse på torsdag. Jeg kunne få et gavekort på summen fra kundesenteret, men det var jo en laptop i dag jeg ville ha, da. Så det løste seg tilslutt, selv om jeg ikke fysisk er eier av en laptop pr nå så har min kjære fått hentet en på Gjøvik, som er min når jeg treffer Roaren min igjen. Og som et plaster på såret fikk jeg med en trådløs mus, så jeg er allikevel mye nærmere nå enn i dag morges.
Siden min aller første pc kjøpt i 95 har jeg vært mer enn fornøyd med å ha stasjonær pc. Selvfølgelig har jeg av og til savnet en bærbar, som for eksempel da jeg har vært ute på mange jobber for avisen og har hatt tid mellom oppdragene og helst skulle ha fått ned det "grøvste" mens det ennå var ferskt på blokk og i hodet. Da hadde det vært kjekt med en laptop, bare fått banket ned historien før neste jobb. Men jeg tror at det har vært de eneste gangene jeg har tenkt, kjekt å ha.
Jeg har vel i perioder da jeg har vært mye på nett, og da mener jeg MYE tenkt at heldigvis har jeg ingen laptop, jeg må faktisk gå vekk fra pcen om det er noe jeg vil se på tv, om jeg vil sole meg osv. Så det har på en måte vært greit med denne utbyttbare stasjonære pcen. Har kommet litt ut av tellingen på hvilke pc dette er i rekken, men det er forbruksvare som med tiden blir tregere og tregere og som oftere og oftere kommer med blåskjerm. Nå håper jeg at min nye investering er i hus før denne her kneler helt. Det er masse som skal reddes, bilder, musikk og dokumenter. Det er nemlig ikke bare bare og bytte pc.
Men det var for godt til å være sant, jeg gledet meg alt for tidlig, for der var ingen laptoper igjen. Og reservasjonsnummeret jeg hadde fått var ikke verdt papiret det var skrevet på en gang. Bortsett fra at kundeservicen var god da, på grunn av feilen fra kundesenteret. Jeg hadde jo svart på hvitt at det var holdt av en Toshiba laptop til meg. Kanskje det kom en ny forsendelse på torsdag. Jeg kunne få et gavekort på summen fra kundesenteret, men det var jo en laptop i dag jeg ville ha, da. Så det løste seg tilslutt, selv om jeg ikke fysisk er eier av en laptop pr nå så har min kjære fått hentet en på Gjøvik, som er min når jeg treffer Roaren min igjen. Og som et plaster på såret fikk jeg med en trådløs mus, så jeg er allikevel mye nærmere nå enn i dag morges.
Siden min aller første pc kjøpt i 95 har jeg vært mer enn fornøyd med å ha stasjonær pc. Selvfølgelig har jeg av og til savnet en bærbar, som for eksempel da jeg har vært ute på mange jobber for avisen og har hatt tid mellom oppdragene og helst skulle ha fått ned det "grøvste" mens det ennå var ferskt på blokk og i hodet. Da hadde det vært kjekt med en laptop, bare fått banket ned historien før neste jobb. Men jeg tror at det har vært de eneste gangene jeg har tenkt, kjekt å ha.
Jeg har vel i perioder da jeg har vært mye på nett, og da mener jeg MYE tenkt at heldigvis har jeg ingen laptop, jeg må faktisk gå vekk fra pcen om det er noe jeg vil se på tv, om jeg vil sole meg osv. Så det har på en måte vært greit med denne utbyttbare stasjonære pcen. Har kommet litt ut av tellingen på hvilke pc dette er i rekken, men det er forbruksvare som med tiden blir tregere og tregere og som oftere og oftere kommer med blåskjerm. Nå håper jeg at min nye investering er i hus før denne her kneler helt. Det er masse som skal reddes, bilder, musikk og dokumenter. Det er nemlig ikke bare bare og bytte pc.
søndag 4. juli 2010
En smule tuttersam
50 uker i året er jeg mamma på mer eller mindre heltid, de resterende to ukene har mine håpefulle ferie fra mamma og skal være sammen med pappa. Og mamma, hun har to uker til rådighet til en skikkelig egotripp, ikke tenke på middag om jeg ikke er veldig sulten sjøl, eller rett og slett spise gatekjøkkenmat hver dag om jeg ønsker det. Se hva jeg vil på tv, se på hvilke filmer jeg vil, jeg har nettverksressursene helt alene og kan laste opp og ned så mye jeg ønsker.
Men fram mot denne ferien så er det faktisk det jeg tenker på, at NÅ, kan jeg gjøre som jeg vil. Det er bare det at da dagen kommer og ungene skal reise så kommer denne merkelig følelsen innover meg. Jeg savner dem før de overhodet er ute av huset, jeg blir skikkelig lei meg og håper at disse dagene skal gå fort. Som regel treffes vi en eller flere ganger i løpet av disse to ukene, vi er jo fremdeles i samme bygd. Og så vips er ferien med pappa over og hverdagen innhenter oss, med misnøye, krangling og mas og alle de tingene som en tenker en skal ha ferie fra, i to uker.
I dag ble det litt ekstra snålt før de dro, rett før jeg kom fra jobb observerte datteren noen damer som hoppet ut av en bil og fotograferte huset vårt. Her er ingenting å fotografere, ikke er huset nymalt og pent og blomsterbedet, tja, det er vel mer eller mindre et villniss. Så i tillegg til at ungene nå har dratt til pappan sin i to uker føler jeg meg selv som en fange i eget hus, innelåst tidlig på kvelden.
Men med gatekjøkkenmat i magen og egenvalgt film i dvdspilleren skulle det meste ligge til rette for kveld en i min lille husmorferie. Så får det ikke hjelpe at filmen jeg valgte var så kjedelig at jeg endte opp her og satser på å komme inn i handlingen igjen om jeg går tilbake til filmen.
Men fram mot denne ferien så er det faktisk det jeg tenker på, at NÅ, kan jeg gjøre som jeg vil. Det er bare det at da dagen kommer og ungene skal reise så kommer denne merkelig følelsen innover meg. Jeg savner dem før de overhodet er ute av huset, jeg blir skikkelig lei meg og håper at disse dagene skal gå fort. Som regel treffes vi en eller flere ganger i løpet av disse to ukene, vi er jo fremdeles i samme bygd. Og så vips er ferien med pappa over og hverdagen innhenter oss, med misnøye, krangling og mas og alle de tingene som en tenker en skal ha ferie fra, i to uker.
I dag ble det litt ekstra snålt før de dro, rett før jeg kom fra jobb observerte datteren noen damer som hoppet ut av en bil og fotograferte huset vårt. Her er ingenting å fotografere, ikke er huset nymalt og pent og blomsterbedet, tja, det er vel mer eller mindre et villniss. Så i tillegg til at ungene nå har dratt til pappan sin i to uker føler jeg meg selv som en fange i eget hus, innelåst tidlig på kvelden.
Men med gatekjøkkenmat i magen og egenvalgt film i dvdspilleren skulle det meste ligge til rette for kveld en i min lille husmorferie. Så får det ikke hjelpe at filmen jeg valgte var så kjedelig at jeg endte opp her og satser på å komme inn i handlingen igjen om jeg går tilbake til filmen.
Så kom regnet
Strandbagen jeg pakket klar til jobb i dag får stå igjen hjemme. Det blir ikke noe strandliv på jobben i dag, for regnet måtte jo tilslutt komme. I går kveld, etter at jeg hadde bestemt meg for ikke dra på bryggefest, ikke så mye på grunn av de truende skyene, men lysta var borte da jeg kom fra jobb, rett og slett.
Og så begynte det å regne, og regne har det gjort siden, i hele natt har det plasket ned og det plasker fortsatt, det er grått og det er trist, det er skikkelig sovevær. Men noen må på jobb, med eller uten strandbag, så får vi håpe at sommeren snart kommer tilbake, når plantene og gressplenene og alt som trenger vann har fått sitt.
Og så begynte det å regne, og regne har det gjort siden, i hele natt har det plasket ned og det plasker fortsatt, det er grått og det er trist, det er skikkelig sovevær. Men noen må på jobb, med eller uten strandbag, så får vi håpe at sommeren snart kommer tilbake, når plantene og gressplenene og alt som trenger vann har fått sitt.
lørdag 3. juli 2010
Helgejobbing og sånn
Snart dags for å komme seg på jobb, kveld i dag, dag i morgen, så var den helga over.
Det har allikevel vært en forholdsvis kort uke for meg. Onsdag. torsdag og nå resten av helgen. Kom hjem fra England sent tirsdagkveld etter fem fantastiske dager i Scarborough og områdene rundt der. Nå synes jeg riktignok at vi måtte kjøre langt og lenger enn langt for å komme oss til de nærliggende stedene, men det var verdt hver kilometer. Bussene vi ble henvist til var av og til av noe tvilsom karakter som luktet litt over middels svidd etter klatringen til f.eks. Goathland, eller kanskje bedre kjent som Aidensfield. Men du for en natur det var overalt, selv slettene var syn for oss nordboere. Røde valmuer tett i tett, for meg et vakkert skue, for engelskmennene ugress. Lurer på om jeg får til noen av frøene jeg greide å få med meg hjem?
På slettene på vei til Aidensfield var det dessuten tilsammen 50 000 sauer som beitet. Griser var det også, innlosjerte i små grisebinger med egne små hus.
Innimellom naturopplevelsene fikk jeg også kvalitetstid med barn og kjæreste, mest med kjæresten da, ungene vil jo ikke dilte etter mor. Jeg har fått spille trombonen min sammen med korpset og hygget meg med med de andre i reisefølget. Og jeg har badet i iskalde Nordsjøen!!! Salt og et nødvendig onde for min stadig voksende psoriasis som jeg egentlig hadde tenkt å skrive om da jeg satte meg her, men planer er til for og endres, kanskje neste gang?
Det har allikevel vært en forholdsvis kort uke for meg. Onsdag. torsdag og nå resten av helgen. Kom hjem fra England sent tirsdagkveld etter fem fantastiske dager i Scarborough og områdene rundt der. Nå synes jeg riktignok at vi måtte kjøre langt og lenger enn langt for å komme oss til de nærliggende stedene, men det var verdt hver kilometer. Bussene vi ble henvist til var av og til av noe tvilsom karakter som luktet litt over middels svidd etter klatringen til f.eks. Goathland, eller kanskje bedre kjent som Aidensfield. Men du for en natur det var overalt, selv slettene var syn for oss nordboere. Røde valmuer tett i tett, for meg et vakkert skue, for engelskmennene ugress. Lurer på om jeg får til noen av frøene jeg greide å få med meg hjem?
På slettene på vei til Aidensfield var det dessuten tilsammen 50 000 sauer som beitet. Griser var det også, innlosjerte i små grisebinger med egne små hus.
Innimellom naturopplevelsene fikk jeg også kvalitetstid med barn og kjæreste, mest med kjæresten da, ungene vil jo ikke dilte etter mor. Jeg har fått spille trombonen min sammen med korpset og hygget meg med med de andre i reisefølget. Og jeg har badet i iskalde Nordsjøen!!! Salt og et nødvendig onde for min stadig voksende psoriasis som jeg egentlig hadde tenkt å skrive om da jeg satte meg her, men planer er til for og endres, kanskje neste gang?
Abonner på:
Innlegg (Atom)