mandag 28. desember 2015

Morgenstund

......... er tull i grunn.

For meg som bestandig har sett på det som sove som et nødvendig onde og bortkastet tid har nå fått et annet syn på søvn.

Når jeg nå står opp- for å trene- så tenker jeg at dette er aldeles for tidlig. Både hode og kropp skriker etter mer søvn og hadde jeg ikke vært så besatt av at treningen skal gjennomføres når trening er lagt inn i dagsplanen, hadde jeg sikkert stilt fram klokka en halvtime, trekvarter og fortsatt vært like trøtt og sliten når jeg måtte opp. Derfor legger jeg ikke skylden på treningen for at jeg aldri er ordentlig våken, jeg tror nemlig den tiden jeg legger ned på trening kanskje gjør dagen litt enklere og komme seg igjennom, dette tiltross for at kroppen skriker etter mer søvn. Uavbrutt søvn, en hel natt, uten å bli vekket av hverken det ene eller det andre. Det framstår som luksus rett og slett, å kunne sove en hel natt, uten vekkerklokke eller noe som må skje dagen etter.

Jeg skjønner at dette, i alle fall deler av det er gjennomførbart, jeg bør bli flinkere å rydde plass, stresse ned, ikke la alt som skulle vært gjort forstyrre nattesøvnen når det er helg og jeg faktisk kunne ha sovet litt lenger. Skru av lyden på telefonen, eller kanskje enda bedre, skru av telefonen, men igjen, da bør nok begge ungene være hjemme og i sine egne senger. Katten burde stenges ute i gangen med tilgang til rommene i andre etasje, og så, så skulle det kunne vært duket for en natts søvn, med smertestillende og innsovningstablett, vel og merke. Har liten tro på en hel natts søvn uten de remediene pr nå.

Vel, mens jeg har skrevet dette, har det ikke lysnet nevneverdig, trøttheten sitter fortsatt i og blir der til langt på dag.

Og til alle som bemerker eller tror jeg er sur, jeg er ikke sur, jeg er trøtt, jeg er så i minus på søvn at jeg rett og slett ikke orker å bruke energi på falske smil.


lørdag 26. desember 2015

Misunnelse

Jeg er egentlig ikke spesielt misunnelig av meg, ikke på gode andre gode liv eller materielle goder i allefall, men jeg kjenner på misunnelsen allikevel veldig ofte allikevel. Uten at jeg tror det er en usunn misunnelse egentlig.

Når jeg ser noen jogge, spesielt om jeg ikke har løpt selv den dagen så blir jeg misunnelig og tenker at det vil jeg også, løpe. I dag har jeg løpt, men kjente allikevel følelsen da jeg passerte en jogger på vei til jobben, så da kjente jeg at jeg også gjerne skulle ha løpt på asfalt. Jeg savner og løpe på asfalt og tenker at i morgen, da da skal jeg også løpe på asfalt.

Fikk en sms her nå og, "er ute på ski", jo, det synes jeg hørtes veldig godt ut og skulle også gjerne vært ute på ski. :) i stedet sitter jeg her på jobb da og lurer på om min misunnelse er av den dårlige sorten? Eller rett og slett bare en sunn misunnelse?

Savner løpeturene på asfalt.

fredag 25. desember 2015

Dett var dett

- sa Fleksnes.
Og det samme sier jeg, dett var dett, juleferien er over, nesten før den har begynt og i morgen er det striskjorte og havrelefse igjen.

Er ikke bortskjemt med lang juleferie, men denne julehelgen her den synes jeg gikk styggfort. Svusj, så var juleribba historie. (Nå eter jeg ikke juleribbe da, synes fremdeles det ser fett og ekkelt ut, men er litt mer svung over det enn medisterpølser.)

Vel, sånn er det, jeg begynner litt senere i morgen, så tar sjansen på å sove uten vekkerklokke, bare for å late som jeg har litt fri. Jeg sover aldri spesielt lenge uansett og skal nok rekke å løpe og lage meg mat før jobb. For det må jeg huske, at selv om det er lørdag er det ingen butikker åpne som jeg kan stikke innom og handle dagens føde på. Jeg må tenke søndag på en lørdag, og kommer til å gå helt i surr fordi det nå er to dager som går som søndag.... :)




Her er den originale, dett var dett: 


mandag 21. desember 2015

Beste julegaven?

Nja, det er nok helt klart noe annet som står øverst på ønskelisten. Er det ikke ofte på toppen av ønskelisten man har disse uoppnåelige ønskene? Mitt høyeste ønske føler jeg nok befinner seg der. Som uoppnåelig.

I helgen har jeg hatt en del vondt, så vondt at jeg ikke orket å gå i postkassa etter og hentet ved, hverken lørdag eller i går. Derfor visste ikke jeg at i postkassen min skjulte det seg et brev, brev med en dato. Datoen for operasjonen. Mitt ønske om ikke før 15. februar er det tatt hensyn til og jeg legges inn den 17. med operasjon påfølgende dag. Så sant jeg ikke har noen infeksjoner, sår osv. Heldigvis er februar en måned da min psoriasis normalt ikke blomstrer ellers ville det faktisk kunne stanset inngrepet, for å nevne noe som må være på stell før de går inn og bytter hofte.

Lettet?
Redd?
Lei meg?
Ja, jeg er lettet over å ha fått en dato, jeg er redd for selve inngrepet og alt etterpå. Jeg er kjenpenervøs allerede nå, to måneder før det skal skje. For det er så mange ting som kan sette en stopper før inngrepet, det blir mye å passe på de siste ukene i forkant. Tabletter man kan ta/ikke ta,  og holde seg unna infeksjoner. Forhåpentligvis blir tannkjøttet mott friskmeldt i slutten av januar, ellers kan det stanse hoftebytte.
Og ja, jeg er lei meg, selv om det å bytte hofte er en bagatell skulle jeg så inderlig gjerne ha sluppet. Føler meg ikke gammel som må, men uheldig med tanke på at jeg ikke er så gammel.








søndag 20. desember 2015

Latsiden

Når det skjedde eller hvordan vet jeg ikke, men den siste tiden har jeg oftere og oftere tatt meg i å ligge på latsiden. Det vil si, sove lenge om morgenen, kanskje helt til klokka ti i helgene!!

I dag lå jeg til 9.45, da hadde jeg nok lenge ligget og tenkt at nå, nå må jeg opp, men i ren skjær utmattelse må jeg ha sovnet gang på gang, mens jeg hørte på vinden og tenkte, ro, sykle eller løpe?
Siste gang jeg sovnet hadde jeg bestemt meg for løpetur og sånn ble det i dag. Opp og ut i vinden. Finne ut om kroppen virker til nok en løpetur, det begynner å bli like spennende hver gang, etter ca to hundre meter er det noe som virker som protester fra hofta, men jeg har blitt god på ignorere så til slutt slutter hofta og protestere og jeg kan gjennomføre min korte joggetur. Hvor bra det er vet jeg ikke, men det har blitt sagt at i jo bedre form jeg er når hofta skal byttes, jo bedre er det. Og så får jeg heller ligge litt på latsiden når jeg kan og har muligheten, som i dag. Selv om akkurat det gjør vondt langt inn i sjela og kjennes feil så får det bare bli sånn en tid framover, mens en venter på ny hofte. Men jeg tror ikke egentlig selv på at jeg har blitt lat sånn for alltid, så etterhvert blir det nok slutt på dette slaraffenlivet.

Det blir lyst før jeg står opp i helgene nå om dagen.



fredag 18. desember 2015

Det blæs fælt i dag

Vi skriver 18. desember og straks sal jeg rushe på ukas siste arbeidsdag, men i dag trenger jeg ikke bekymre meg for slaps og hålke, i nattens mulm og mørke tror jeg at alt det har forsvunnet, med varmegrader og vind.
Våknet  natt og det ulte rundt husveggene og som så mange ganger før tenkte jeg at det blåser fælt.... eller som storesøster Unn gjentok som unge, litt usikker på hvor gammel hun var, men det ble visst sagt enten det blåste eller ikke.
Sitat Unn: " Det blæs fælt i dag"

Ha en fin blåsbortdag alle sammen.

Lånt hos: http://www.kjell.gilje.org/animasjoner.htm

onsdag 9. desember 2015

Bilde av tommelen

I morgen skal jeg på røntgen og ta bilde av den venstre tommelen. Mulig det ble gjort for mange år siden etter at den ble skadet, men det husker jeg ikke. Like lite som jeg husker selve hendelsen. Den har jeg blitt fortalt. Og jeg har levd greit med denne tommelen min i 47 år og vel så det. Helt til nå. Nå begynner den og krangle, har gjort det lenge, siden i våres faktisk. Griperefleksen er der, men det gjør vondt, det kjennes ut som om det er noen sener som er for korte. Det er vondt å holde i rattet, det er vondt å holde på håndtakene på romaskinen, det er de to tingene jeg kommer på nå, fordi det er da det er mest ubehagelig og kanskje da jeg oftest kjenner det.
Om det er senskader, artrose eller noe annet skal jeg snart få svar på.

Sånn ser tomlene mine ut sammen :) 
Sist jeg var hos legen, altså sist uke, husket jeg å nevne det og ble henvist til røntgen, to dager senere kom brevet med timen i postkassa og siden den dagen passet dårlig så fikk jeg flyttet den, en dag fram og i morgen skal den foreviges sånn på innsiden og etterhvert vurderes for videre behandling. Blir det operasjon eller ikke? Men går det an å rette ut et bein som har vært inne i en litt for liten tommel i 47 år???

Og sånn er den høyre.
Den venstre er litt annerledes.
Venstre sett fra siden.


Og sånn ser den venstre ut bakfra.

Bloggarkiv