onsdag 29. juli 2009

Gjesp :o

Onsdag og tidligvakt, jeg er trøtt som en dupp og vil nok en gang få en gjespende onsdag i kassa. Enda jeg i går la meg tidlig, før halv tolv faktisk, gikk jeg til sengs, ikke så veldig trøtt akkurat, så jeg belaget meg på at jeg nok måtte lese noen sider i boka mi før jeg sovnet. Og jeg leste og leste til jeg skjønte at dette ikke virket som noen sovemedisin, at det bare var en ting å gjøre, slukke og lukke øynene. Men da, da kom alle tankene. Alt jeg må huske i dag, og de kommende dagene med veslemor (niesen min) på besøk, hvordan det er med moren min som er operert, hvilke dag jeg skal bruke for å komme i gang med min planlagte løpetrening, og sist men ikke minst, åssen jeg skal komme meg i gjennom en uke med minimal kjærestekontakt mens kjæresten min er på ferie? De siste tre månedene har han vært min beste sovemedisin. Opp mot to og tre timer på telefonen og så i seng. Og det har aldri vært noe problem og sovne, selv ikke på tirsdagskvelden, men da har klokka ofte vært adskillig mer enn da jeg la meg i går, så resultatet er det samme: Konklusjonen er at jeg alltid er trøtt på onsdag og tidligvakt. Jeg tror ikke jeg er skapt for å stå opp klokka fem lenger, og å legge seg tidlig dagen før tidligvakt er rett og slett ikke mulig. Jeg er ikke trøtt før etter ett og to, så enkelt er det.

søndag 19. juli 2009

Mye å glede seg til

I dag gleder jeg meg til masse. Jeg skulle sovet lenger, men våknet ganske tidlig så da er jeg vel uthvilt da og greit er nå det så dagen kan begynne.

1.) Jeg skal hente ungene i dag, gleder meg til å være sammen med dem igjen etter to uker.
2.) Jeg skal treffe kjæresten min igjen!
3.) Vi skal hjem, hjem til mor. Der også lillesøster og yngste skuddet på familietreet er.
4.) Og jeg har ferie. Ingen jobb, ikke noe stress, bare avslapning. Og kos med de jeg bryr meg om og er glad i. :)

lørdag 18. juli 2009

Ny vri?

Når livet går opp, går skrivekløen ned. Det er ikke tomt, men det er brått mye vanskeligere å meddele alt som surrer i huet mitt om dagen. Det er mine tanker, mine følelser og brått så var det ikke like kult å dele. Jeg er rett og slett forelsket om dagen og svever på min rosa sky. Jeg har greid å legge frykten for nedturen vekk, den frykten som kan ødelegge alt, skal ikke få slå rot og sakte men sikkert la alt gå til grunne. Jeg lever nå, og jeg har det bra! Og sånn vil jeg fortsette å ha det!

søndag 12. juli 2009

Spotify vs Itunes


Tidlig i vinter ble jeg den lykkelige eier av Ipod Nano, og lastet over nesten alle sangene fra den galme Ipoden min, ikke den store spenningen å sette proppene i ørene og høre på musikk. Alt var gammelt nytt og noe var jeg vel relativt lei også. Når jeg får en yndlingssang så hører jeg på den, om og om igjen, til det kjedsommelige for andre, men til stor glede for meg selv, til jeg er møkklei. Og på den gamle Ipoden var det mye sånn musikk, som bare ble flyttet over på den nye, litt fordi den nye på død og liv selv ville bestemme hvordan den skulle laste musikken over, og jeg faktisk endte opp med både bilder og musikk fra pcen min og jeg rett og slett ikke helt forstod at det gikk an å overstyre innstillingene i Itunes og selv bestemme hvilke mapper som skulle inn. Jeg fikk etterhvert slettet og lagd en ren musikkavspiller der jeg nesten greide å unngå julesanger, ungenes gamle kornettspill, og mye annet som man faktisk ikke hører på på bussen eller stranda, men til nød fungerer når en er hjemme og bare har musikk som bakgrunnsstøy.

I våres fikk jeg da også den omtalte Spotify ned på min pc og det åpnet seg en ny musikkverden, trodde jeg, men så var det det å huske titler, artister og grupper på det en vil høre da, så jeg endte opp med igjen å høre på samme musikk, ispedd reklame, som finnes på Ipodene mine, før det løsnet og jeg faktisk oppdaget at på Spotify er det det repertoaret. Nå lytter jeg først på "ny" musikk for så å kjøpe den på ITunes store. Om jeg liker den, vel og merke. Ipoden min er nå i ferd med å bli et lite musikkbibliotek med litt ny og noe gammel musikk, takket være Spotify, spenningen når jeg nå setter proppene i ørene er litt større enn den har vært selv om det fortsatt er noe som burde vært luket ut og som jeg hopper elegant over når den dukker opp.

torsdag 9. juli 2009

Orker ikke

Så blir det å komme heseblesende rett før arbeidstid igjen i dag, planen om å reise før og rekke innom apoteket er forkastet, jeg tar det en annen dag. Rekker neppe å gå ut de to minuttene før for å sette på oblatene på bilen eller. Kjenner at jeg skulle ønske arbeidsdagen snart var over, ikke snart skulle begynne, selv om jeg foretrekker kveldsvaktene, sånn egentlig. Kjenner at jeg skulle sovet lenger i dag, selv om jeg faktisk rakk å gjøre en del, innimellom facebook og alt det andre som er mer interessant enn nettopp husarbeide. Jeg kjenner at det skal bli godt med litt mer ferie, jeg kjenner at jeg savner ungene og jeg kjenner at jeg gleder meg til noen dager sammen med kjæresten min igjen. Så da er det bare å erkjenne, jeg kjenner at jeg lever, selv om jeg skal på jobb og ikke er hjemme før midnatt, selv om det er så mange andre ting jeg heller skulle gjort akkurat nå enn å sitte å følge med på klokka, slik at jeg i det minste ikke kommer for sent.

Bloggarkiv