torsdag 29. august 2013

Mitt navn er SiDsel, med d

Hvor vanskelig kan det være?
Igjen og igjen opplever jeg at navnet mitt blir feil skrevet, Sissel med dobbelt s er visst det veldig mange vil bruke. Tiltross for at jeg alltid påpeker at det er Sidsel med d. Ikke to s'er.
Ille er det  jo at noen i familien min også skriver feil og da synes jeg det er litt flaut å påpeke at det er feil, men får jeg sjansen uten å gjøre vedkommende forlegen så opplyser jeg om feilskrivingen. En annen ting er når jeg har skrevet navnet mitt -riktig- og jeg får svar tilbake -feil med dobbelt s. Når noen skriver på min vegg på Facebook og skriver til Sissel, når navnet mitt står riktig skrevet på toppen av siden, ja, da, da koker det litt innvendig. Tror folk at jeg har skrevet navnet mitt feil? At jeg ikke kan skrive mitt eget navn?
Mulig jeg er litt over middels opptatt av navn skal skrives riktig. Sikkert mye på grunn av alle feilene jeg selv har sett, mellomnavnet og etternavnet mitt er også lett for mange å stave feil....Kanskje også fordi jeg jobber frilans i avis og der skal navn skrives og staves riktig, og ja, for en tid tilbake skrev jeg feil navn selv på et intervjuobjekt. Vedkommende het Kaare og jeg tenkte ikke på at det gikk an å skrive det på noen annen måte enn med å... Dagen etter at det stod på trykk så jeg på Facebook at han hadde kommentert noe og jeg så også at jeg hadde gjort en, for meg, kjempebrøler! Skaden var allerede skjedd i avisen og jeg kunne ikke annet enn å beklage og legge meg flat neste gang jeg så han. Skal sies at han kanskje ikke er lik meg på feilskrivingen av sitt navn. Han føyset av det da jeg beklaget, men jeg kommer aldri til å skrive hans navn eller noens Kåre feil igjen, nå vet jeg det finnes alternative skrivemåter!

Dette var dagens lille hjertesukk.

Mvh.

Sidsel

mandag 26. august 2013

Lykke til, kjære Prinsesse


Da er jeg hjemme, hjemme etter og ha kjørt prinsessen til hennes nye bosted de neste ti månedene.

I går startet det nye eventyret hennes etter drøye fem timer med fullpakket bil, og en drøssevis av bomstasjoner, (som ikke var der da jeg var ung og vi kjørte nedover til Sørlandet for å feriere) før vi kom fram til en perle der skolen ligger. Søgne.

Jeg tror at hennes valg av Folkehøyskole er et klokt valg, og jeg er skråsikker på at hun vil få et fantastisk skoleår. Skolen virket veldig bra i allefall, og jeg er sikker på at mitt gull vil bli tatt godt vare på. Jeg er sikker på at hun vil få mange nye venner og ikke minst oppleve masse både på skolen og på alle reisene hun etterhvert skal ut på.

Det var trist å dra fra prinsessen i dag tidlig, jeg skal være den første til å innrømme det. Og at det kommer til å bli stille her hjemme er det liten tvil om, merkbart stille, junior lager jo ikke mye leven rundt seg når han er hjemme. Men det er sånn det er å få voksne barn. Det er sånn det skal være, jeg vet det, men akkurat nå trenger jeg nok litt tid på å venne meg til den nye situasjonen, før jeg begynner å glede meg til høstferien!

torsdag 15. august 2013

Liten blir stor

Akk, en ny nedtelling. Lille Prinsesse, teller ned med positivt fortegn, mens mamma sin nedtelling har nok mer et negativt fortegn. Ikke fordi jeg ikke unner henne det i,  men det er definitivt en epoke som er over, nå starter en ny i hennes liv, og i mitt. Det er ikke så mye følelsen av at jeg blir eldre, greier ikke helt å sette fingeren på hva det er, men det er jo yngsteungen min da, lille Prinsesse, sjarmtrollet som skal ut. Ut å teste vingene, helt på egenhånd, og det er bra, men også vemodig.

Nå er det ti dager til pappa'n og jeg skal kjøre Prinsessen og "flyttelasset" til folkehøyskolen i Agder der hun skal tilbringe neste skoleår. Langt hjemmefra, men uten tvil en super skole, på en linje der hun skal få reist og sett nye steder i vår vidstrakte verden. Skape nye relasjoner og få nye venner. Komme hjem i ferier, før hun brått en dag skal hjem med flyttelasset sitt og begynne med noe helt nytt.

Jo, jeg gruer meg, men unner frøkenen et supert år, selv om det vil bli veldig stille og rart her hjemme.

onsdag 14. august 2013

Hundredagersprosjektet dag 3

Da jeg la meg i går var jeg ikke helt sikker på hva dag tre på hundredagersprosjektet skulle bestå av, skulle jeg ta en dag løpefri og kun trene styrke, eller skulle jeg gjøre begge deler?

Jeg sov så dårlig i natt at da katten skulle inn klokka halv sju, stilte jeg fram klokka, tok vekk tiden som var beregnet på joggetur og bestemte at løpesko og ben skulle få hvile i dag. Dermed ble det kun en styrkeøkt på dag tre av prosjektet jeg har latt meg utfordre til å delta på av edelirosa :) Hun er godt i gang som dere kan se inne på hennes blogg.

Jeg regner med at jeg må tenke kreativt for å fylle ut alle dagene, selv om jeg trener stort sett hver dag så må jeg nok spe på med noe annet enn bare løping og styrketrening. Men satster på at veien blir til mens jeg går og gleder meg til fortsettelsen. Om jeg kommer til å dokumentere hver dag er jeg pr i dag litt usikker på, men regner med at instagram er stedet det kommer flest oppdateringer de kommende 96 dagene!
Noen som blir med?

torsdag 8. august 2013

På tur

To røde og et oransje pass ligger klart, klart til å reise på tur. Midt i natten i natt.
Ungene og jeg skal på helgetur til London, spise, shoppe, ta bilder, gå på pub, feire juniors 22 års dag. Det er også en tur slik at vi kan få litt kvalitetstid sammen før prinsessa flytter om to uker.
Jeg kjenner at jeg gleder meg, nå da også det oransje passet er på plass, men innrømmer at jeg ble litt heit om øra da jeg oppdaget at juniors pass ikke var et pass med ti års varighet, men derimot fem år, og hadde gått ut på dato 12. juli, ikke i 2013, men i 2012... Nå er jo ikke det noe big deal siden det finnes nødpass, men mulig jeg er litt kontrollfreak, når jeg ikke har kontrollen, så blir jeg stresset. Denne gangen fikk jeg ikke påskyndet det på noe som helst måte, og det stresset meg. Men nå er det som sagt i boks, billetter og pass ligger klart. Min bag er pakket, jeg forsøker og ikke tenke på at junior og prinsesse ikke har gjort det samme, men de er voksne og klarer nok det selv mens jeg er på jobb og jobber kvelden i dag.


Jeg gleder meg i allefall til kvalitetstid med ungene mine.



søndag 4. august 2013

Et pennestrøk

I dag har jeg malt, jeg har malt noen dørkarmer. Blant annet karmen mellom kjøkken og det såkalte kammerset. Jeg begynte, og vips, så forstod jeg hvorfor jeg ikke har gjort noe med den før. Jeg har jo egentlig ikke hatt lyst på lakkert, gulnet dørkarm, men det har nå blitt stående sånn. Helt til i dag.
Med noen få "pennestrøk" malte jeg, med tungt hjerte, over ungenes vekst fra 2002 og til for noen år siden. Og innså at det er grunnen til at det ikke er blitt malt tidligere. Nå er det for sent. Og etter og ha nevnt det for mine nå voksne barn, så tror jeg at jeg syntes det var verre enn dem.


fredag 2. august 2013

Sånn, eller sånn?

Det har dryppet inne i benken. Fra en av koblingene etter at jeg byttet kjøkken og blandebatteri. Jeg tenker, en skal ikke mase mer enn man må, og forsøkte å fikse det sjøl. Med sånn trollskjegg. Om det virket trengte jeg jo ikke ringe rørleggeren og klage. Det stoppet. En stund. I dag oppdaget jeg at det dryppet igjen og kapitulerte. Ringte rørlegger som skulle komme i løpet av formiddagen. Joda, mens jeg ryddet vekk såper og diverse skrudde jeg av krana til oppvaskmaskinen som også har fått noen rundet mer trollskjegg. Siden det er egen jobb, klaget jeg heller ikke på den da rørleggeren dukket opp. Men bekreftet at den også lakk når han spurte. Mulig han skrudde opp igjen krana, jeg vet ikke, men da jeg skulle starte oppvaskmaskinen i stad åpnet jeg koblingen og det gikk liksom ikke så bra. Så begynte usikkerheten, var det sånn, eller sånn? Etterhvert skjønte jeg at det var feil sånn jeg hadde gjort, for da pep maskinen og nektet å jobbe mer, så da fant jeg ut det i allefall.

Jeg kom opp i det samme som førstemann på jobben her sist uke også, der jeg skulle ta av alarmen og ble usikker på om det var sånn, eller sånn....Løste seg det også, og nå vet jeg det, som jeg vet hvor koblingen til oppvaskmaskinen skal stå, om jeg nå skulle skru av vannet noengang.

Bloggarkiv