torsdag 15. januar 2015

Barndomsminne 2

Når en først er inne på det med barndomsminner. Så et bilde av en barnetvgodtpose, og alle som var barn på 70-tallet husker sikkert disse posene? Utdelt til barnetv på lørdag. Faktisk ukas eneste godteri.

Heidi, Unn, og jeg med hver vår godtepose.
Så kom Stein, og vi vare fire som satt og gumlet på grønne, røde og gule vingummifigurer og så på Colargol, Kanutten og Romeo Klive, Titten Tei, Trioladagamba eller Pernille og Mr. Nelson.

Når Elin ble stor nok til å joine oss på lørdagskveldene ble det potetgull og brus delt på på mest mulige rettferdige måte. Vi lå på golvet foran tv, på puter mor hadde sydd til oss ungene, og jeg kan huske at det var riktig så koselig å ligge der, alle fem og se på tv sammen.
Etterhvert ble barnetv for kjedelig, da var det Halv 7 som var greia :)

Bildet er lånt fra: http://medandreord.blogg.no/
Kjenner dere Colargol,
hans om synger dur og moll,
Colargol han er ikke sann,
alt det rare som han kan.
Setter han i sving, ja han er en pussig fyr,
reiser rundt omkring, treffer alskens folk og dyr.        
Er med på eventyr, ja.
Hvis du liker Colargol,
han som synger dur og moll,
ja da må du passe på for Colargol han kommer nå.  
Jeg er bjørnen Colargol
som kan synge i dur og moll,
ja hver dag fra syv til tolv,
gir jeg meg sangen helt i vold,
Fuglekongen vår, puster på meg lett og søtt,
å så fint det går, tenk nå kan jeg synge støtt.
Kvirre vitt, kvirre vitt, kvirre vitt vitt,
Jeg er bjørnen Colargol som kan synge i dur og moll, 
ja hver dag fra syv til tolv, gir jeg meg sangen helt i vold.
Jeg er bjørnen Colargol
og jeg synger dur og moll,
vel så godt som Per og Pål,
og på alle språk og mål,
Fuglekongen vår, puster på meg lett og søtt,
å så fint det går, tenk nå kan jeg synge støtt.
Kvirre vitt, kvirre vitt, kvirre vitt vitt,
Jeg skal nok bli verdenskjent, bare vent , ja bare vent,
Jeg er bjørnen Colargol, som kan synge i dur og moll.
Lenge leve Colargol, lenge leve Colargol.


Lånt bilde fra: http://veronikad.familieprat.no/



onsdag 14. januar 2015

Barndomsminne

Av og til støter man på ting som sender en direkte tilbake til barndommen. I dag var det franske vafler som vekket minnene om bestemors kakefat. De beste kjeksene, som man ikke fikk ta for mange av, og nå da jeg har spist en hel pakke (nesten) helt alene, så var det kanskje greit det var litt begrensninger. For for mange blir kvalmende, veldig kvalmende. Nå skal jeg la de siste fire kjeksene bli liggende, kose meg med dem i morgen tenker jeg og beholde barndomsminnet en liten stund til.


mandag 5. januar 2015

Ja, jeg skraper

I dag morges var det såvidt begynt å komme is på bilruta mi. Ikke mye, faktisk veldig lite,  men som kjent så lærer man så lenge man lever. Og jeg har lært leksen min om isroser på frontruta.
Gremmes fremdeles over kvelden for et par år siden da jeg ble stanset av politiet for manglende isskraping og fikk bot på 2300. Føler skam når jeg tenker på måten jeg ble stående til spott og spe med blålysene sveipende over bilen. Det skjer ikke igjen, så derfor tok jeg meg også i dag et lite minutt til å fare over frontruta med skrape, (tomt for isspray på boks.....) det ser verre ut på bildet enn det var i virkeligheten og nei, vindussviskeren tok det ikke.


Er dere flinke til å rengjøre frontruta på bilen?

lørdag 3. januar 2015

Alle festdager på en gang

Vi skriver 3. januar.
Overgangsvinduet åpner i dag.
Bekreftelsen på at Steven Gerrard forlater Liverpool til sommeren har fått sunket litt inn, ikke at det gjør det så mye bedre, men det var vondere i går. Kanskje fordi denne dagen kommer til å bli alle årets festdager på en gang, jul, nyttår, bursdag, 17.mai og ja vi tar med St.Hans eller svenskenes midtsommer og. I dag kommer nemlig kjæresten til Norge etter tre uker i "utlendighet".
Når jeg er hjemme fra jobb i kveld, da er han her og alle hjerter gleder seg, kanskje med unntak av Mons, men han venner seg sakte, men sikkert til hunden Molle han også. Gikk ikke like stor omvei på han for tre uker siden så det tror jeg skal bli bra.
Jeg kjenner at jeg sliter med å slutte å smile, men det får så være når dagen blir en fest!!



Bloggarkiv