onsdag 27. mars 2013

Har du sett påskeharen?


Visste du at Påskeharen har flyttet til Trøgstad?
For alle dere som ikke får sett den "ordentlige" Påskeharen i Østforldkommunen, så kommer det her en annen glad påskehåre!
Jeg er straks klar for jobb og håper at siden det er dagen før påskeferien starter for alvor får se påskeharen i dag, igjen! Og på lørdag, for alle som bor i nærheten og har små barn, på Trøgstad Fort har påskeharen gjemt påskeegg mellom 12 og 14!

Påskeharen på Facebook

søndag 24. mars 2013

P for

Palmesøndag, påske og pilking.

Kjenner at langfredags "pilkekonkurranse" og dets planlegging begynner å bli nervepirrende. Jeg selv er ikke så god på å arrangere, så det er godt jeg ikke er helt alene om det, jeg tror jeg egentlig er en dårlig vert også så da er det er godt å vite at det finnes noen som tar den oppgaven. Ønske velkommen og sånn...det er ikke meg. Da egner jeg meg nok best bak i kulissene.

Er det noe vi har glemt? Jeg vet at alle som er berettiget til å være deltagere er invitert. Den er grei. I løpet av kvelden skal jeg sende en påminnelse og opplyse om klokkeslett, for det glemte jeg jo i den første invitasjonen...
Men er det noe mer som skulle vært kjøpt? Jeg vet at det fortsatt finnes noen dager å handle på, men vil gjerne tro at alt er i boks nå.
Det er jo litt meg, hadde jeg kunnet hadde jeg vært ferdigpakket ute i bilen med alt som MÅ være med opp til pilkingen for lenge siden, fordi jeg er sånn kjekt med alt som er gjort...Jeg innrømmer, det er litt slitsomt å ha det sånn.

fredag 22. mars 2013

Sa du fredag?

Endelig kom fredagen, etter en uke med mange tidligvakter, faktisk bare tidligvakter denne uken her, er fredag definitivt den deiligste dagen.

Jeg skulle og burde vasket, men det får vi ta i morra, kanskje...eller dagen etter der, eller kanskje enda dagen etter der.. Nå skal jeg bare nyte fredagen, med hjemmelaget cowboygryte og tro det eller ei, med vin i glasset.

Jeg har jobbet, og avsluttet jobbdagen med et møte på jobben som jeg føler ble nokså bra, jeg må jo bare feire?!?

Ha en super fredagskveld!

mandag 18. mars 2013

Kløe i øye

De siste månedene har jeg nyst og nyst og nyst til det kjedsommelige. Helt uten noen naturlig forklaring, på jobb, i bilen, hjemme, midt på natta you name it... De siste ukene har jeg også klødd i høyre øyekrok, og litt nedover på neseroten. Jeg har klødd og klødd og ikke tenkt mer over det. Før i går, da tittet jeg i speilet etter en voldsom "kløraptus", og var selvfølgelig nokså rød innerst i øyekroken, men det var ikke bare rødt, det var blitt en liten rød pølse inne i øyekroken etter kløingen. Da ble jeg litt småredd og kontaktet legevakta som ga meg time i går, som jeg takket nei til siden jeg var på jobb. Siden jeg nå hadde fått kontakt så nevnte jeg samtidig nysingen og da var damen sikker på at det var allergi og at jeg da uansett burde kontakte fastlegen min i dag. I mens kunne jeg saltvannsbade øye. Grei skuring, saltvannsdråpene så ut til å roe kløen og dermed utelukket jeg også legebesøk i dag - i går.

I dag stod jeg opp og fikk på meg treningstøyet, surt og kaldt, men med to løpefrie dager så bestemte jeg meg for seks kilometers tur i dag. Som tenkt så gjort. Uten mat og drikke innabords, ikke en gang kaffe hadde jeg drukket. Derfor tenkte jeg at det var grunnen til tung kropp, tunge ben, tungt hode, men ikke tung pust. Det var som i gamle dager, da jeg røyket med begge hender og ikke greide å løpe på grunn av astma. Hver kilometer var rett og slett et lite helvete, og muligens burde jeg snudd før enn jeg gjorde? Kanskje burde jeg latt være å trosse meg igjennom de planlagte kilometerne? Jeg gjorde ikke det og kom hjem pustende, pesende og pipende som en annen slags blåsebelg. Det gjorde rett og slett vondt og jeg kjente igjen symptomene og visste vel at en liten dose astmaspray sikkert ville dempet lyder og følelsen av å skulle kveles.

Lege ble ringt, og jammen fikk jeg ikke en akutt-time også, om tre kvarter. Det var ikke tid for annet enn dusj og tannpuss, men rakk det med god margin. Og enda bedre margin, siden det selvfølgelig var forsinkelser. Jeg burde spist frokost!

Nå ble det ikke fastslått at det var astma, men det var lyder som ikke skulle være der. Så ny time på onsdag, med spirometri før og etter løpetur. Allergipiller (uten blåresept) ble gitt for kløe og nysing, og i tillegg fikk jeg med meg en liten smule skrekk....tre ganger ble blodtrykket mitt målt, og alle tre gangene var undertrykket det samme. Og det var for høyt, Det virket ikke som om legen var så villig til å fortelle hva det var godt for akkurat, men han sa såpass at jeg forstod at det ikke er bra for hjertet mitt og at det må følges opp...Vel, det var ikke akkurat for å få noe ukjent og ny diagnose jeg gikk til legen i dag, alt jeg ønsket meg var noe så jeg kan fortsette å løpe og slippe å nyse og klø. Så enkelt var det dessverre ikke.

lørdag 16. mars 2013

Rare uka

I mange uker hadde jeg psyket meg opp til at junior skulle reise og tirsdag var dagen her. Vemodig og trist og alt som jeg hadde trodd, men dog så fint at han var klar for det nye som ventet. Det var jo ikke akkurat snakk om noe Amerikareise heller.
Han dro til timer og døgn med venting, hårklipp, tannlegesjekk og legetest.
Det var da det var stopp. For det har gått omtrent fire år siden han var på sesjon og var minus 1,25 på begge øynene. Forsvaret burde da virkelig vite at synet ofte forandrer seg - den gale veien - i mange år før det kanskje stopper og sakte begynner å gå tilbake? Nå var junior mer en dobbelt så nærsynt og i følge legen "hjelpesløs" uten briller og derfor ikke attraktiv nok for forsvaret, dessverre. For det var jo dette han ville.

Det er tydelig at det bare er plass til elitesoldater. Jeg mener at når de kan innkalle noen på over 21 år, mer enn fire år etter sesjon så burde det kanskje vært en ny helsesjekk før utreise, mye kan endres på disse årene? 

lørdag 9. mars 2013

Tung stein

For hvert minutt som går nå merker jeg at hjertet føles tyngre og tyngre. Morshjertet. Nå er det ikke mange dagene igjen før eldstemann drar i militæret, kjempeklar for disse nye utfordringene og kjempeklar for å på en måte flytte hjemmefra. Det er jo så godt å vite akkurat det, tenk så fælt det hadde vært om han ikke ville? Og måtte. Men han gleder seg og har nok omtrent samme nedtelling som meg....men med litt annet fortegn. For mens han gleder seg, så gruer jeg meg.
En epoke er snart over, min førstefødte drar nå, i august stikker lille prinsesse på folkehøyskole og jeg har med ett fått et hav av tid, med bare meg selv. Selvfølgelig har jeg visst at disse dagene ville komme, men kom de ikke litt vel fort?

Jeg stålsetter meg, jeg må klare dette, men at det blir uten flere tårer, det kan jeg nok ikke love.


fredag 8. mars 2013

Helikopterforelder

Ja, hva er nå det og hvor hørte jeg om ordet? Det stod i Torsdag i går, og jeg leste forklaringen på en helikopterforelder. Når jeg googler ordet er det visst ikke noe som dukket opp i går, men ordet har nå gått meg hus forbi til nå.
Ordet oppfattes kanskje ikke så negativt, ikke før en leste hva ordet kom fra, men kort fortalt: Det er foreldre som på en måte hjelpe sine håpefulle med å blande seg for mye inn i de unges valg.
Jeg har latt ungene velge selv, (skole, konfirmasjon osv) jeg, men følte meg allikevel truffet.
For hvor ofte har ikke jeg forsøkt å gi mine veiledning om f.eks verdien av reiseforskiring (det første jeg kom på, fordi det er det siste jeg "prakket" på en av mine håpefulle før jeg leste om helikopterforeldre.)
Jeg mener det jo ikke vondt, men det er lett å fortelle om lure valg, fordi jeg har levd et liv bestående av valg selv. Jeg har satt pris på å få veiledning, men kanskje først når jeg spurte om hjelp. Så jeg lover, jeg skal skjerpe meg. Selv om mine unger nå er store så håper jeg fortsatt at de vil komme til meg med problemer og spørsmål de måtte ha, så får de selv finne ut at det er lurt å pakke kofferten litt før en samme dag som en reise starter, f.eks., for det er på sånne ting jeg har vært veldig flink, og kanskje muligens for flink?

Og til mine barn, jeg har gjort det i beste mening.


Bildet er lånt fra denne bloggen: http://ernajoja.blogg.no

søndag 3. mars 2013

Pust ut

I natt har jeg fått sove, nesten sammenhengende, nesten hele natten, med unntak av Mons inn og Mons ut et par ganger. Men i natt var det ikke så farlig siden jeg sovnet igjen med det samme jeg var tilbake på puta. Den store æren for at jeg sov i natt må nok tilegnes mr.rygg. Som i går kveld var urovekkende vond, så vond at jeg valgte å ta en "ryggtablett" med trekantvarsel på for å få plagene til å slippe taket. Det holder på en måte at en kjennes følelsesløs ut under foten, tenker jeg.

Så jeg kom meg gjennom kvelden og jeg sovnet da jeg tilslutt gi og la meg klokka halv to. Og sov, sov og sov. Veldig våken 07.05 og lurte på om jeg skulle stå opp, men på en eller annen måte må jeg igjen ha sovnet, og sov til 09.37.
Godt, tenker du kanskje? Og det burde det være, men da er dagen altfor godt i gang for meg. Jeg blir nemlig superstresset over tiden jeg har mistet på morraskvisten. Ikke at jeg nødvendigvis skal gjøre noe hele tida, men, jeg tenker at det jeg skal gjøre etter 09.20, det bør gjøres i våken tilstand. Jeg prøver allikevel å puste ut, senke skuldrene og tenke at det er mye igjen av dagen og for første dag på lenge er jeg i det minste utsovet til å gjøre det!!

Ha en flott søndag!

Bildet er lånt herfra: Infobilder.com

lørdag 2. mars 2013

Agent 007

Vi ser på Bond, James Bond. For andre gang i mitt liv er jeg i gang med å se en hel James Bondfilm! Sist gang var vel på 80 tallet tenker jeg. Roger Moore var Bond, men hvilke film det var, det husker jeg ikke. Jeg husker bare at jeg den gang tenkte. Har du sett en, har du sett dem alle.
Men siden 1/3 av forsamlingen i kveld ønsket å se James Bond Casino Royale så ble det sånn, siden den 2/3 hadde vært på russeball i går og småslumret i stolen.

Nå slumrer de begge, så her sitter jeg nå og ser James Bond som skal holde på i enda 45 minutter og synes faktisk det er helt grei underholdning på en lørdagskveld. Og skal ikke se bort fra at jeg kommer til å se en og annen Agent 007 film igjen også i framtiden.


fredag 1. mars 2013

Deilige fredag, eller fridag

Nettene har blitt et lite mareritt, å ligge våken 3/4 del av natta er over lang tid uholdbart.
I natt sovnet jeg langt om lenge, men våknet igjen relativt kort tid etterpå for igjen å bli liggende våken før jeg sovnet igjen litt. Og våknet og sovnet...som natten før der og der og der.
I dag morges våknet jeg seks, og forsøkte nok å sove til klokka skulle ringe tre kvarter senere, men uten å lykkes. Så jeg stod opp og kledde meg for løpetur. Det er faktisk nesten helt lyst klokka sju nå! Deilig! Jeg trodde jeg løp en ganske rask fem kilometer, men det var til jeg kom hjem og stoppet klokken. Jeg sliter med å få opp farten, men håper at jevnlig påfyll av b12 og folat vil endre det.
Inne og tok en kjapp dusj før jeg satte kursen mot Sverige og Årjeng! Hadde sjekket åpningstider, trodde jeg, og skulle rekke og handle meg ferdig før jeg faktisk skulle på Systembolaget :) Det var ikke så mye som var åpent der da jeg kom dit litt over ni for å si det sånn, og Årjeng har ikke akkurat mest på å by på, men tiden gikk og jeg fikk gjort mine utretninger, jeg. Og kom meg greit hjem, lenge før stafetten!

Selv om jeg føler meg helt tom så hadde jeg energi nok til å gyve på helgevasken mens jeg ventet på Northug&co. Måtte bruke noen timer etter stafetten også, men kom meg i mål og kunne finne fram disse;

Etterpå har det ikke blitt så mye gjort. Spist popcorn med smør som har satt seg i ganen og tenkt at jeg burde øvd på trombonen min, men det får bli i morgen. Etter trening og jobb. For nå, nå er jeg sliten, og så trøtt at jeg vet hva jeg burde, men det er fredag og jeg kan da virkelig ikke legge meg før 22 på en fri-fredag?


Bloggarkiv