tirsdag 24. april 2018

Felles interesse - to lag

Det begynner å nærme seg et år siden jeg traff kjæresten min, og i mai kan vi feire ettårsdag!

Jeg hadde jo sett han en til to ganger i uka i fire år på jobben jeg hadde da, når han var innom for å levere tippelappene sine, og jeg hadde tenkt med meg selv, at det er den kjekkeste kunden jeg har.

Jeg visste og skjønte tidlig at han var opptatt av fotball, og at Manchester United var laget og jeg husker en gang en kamerat av han som jeg snakket og diskuterte mye med kom og ga meg nummeret hans og ba meg sende en sms, da mitt lag, Liverpool ledet tabellen; "We gonna win the leauge." Jeg husker ikke hva han svarte og glemte vel hele greia etter hvert. Ikke vant vi ligaen det året heller.
En annen gang kom samme kamerat og viste meg bilder av leiligheten hans, og sa at dette burde jeg se, og jeg fikk jo bekreftet at han ikke var noen b-supporter av dette Unitedlaget, langt derifra, men kjekk, jo det var han.

Så i fjor, en dag i mai (jeg tror sannelig det var en vakker dag i mai også jeg) kom han innom, uten å levere noe odds eller lotto, og spurte om vi skulle ta en øl sammen, jeg sa først nei, men heldigvis ga han seg ikke. Jeg sender deg en melding, husker jeg han sa, og tenkte at det gjør han jo ikke, nummeret mitt var jo ikke registrert på meg så hvordan kunne han det? Men fineste hadde faktisk spart på meldingen fra nesten tre år tilbake og hadde nummeret mitt han.

Da det etter hvert ble kjent at vi datet fikk vi veldig mange kommentarer, kanskje aller mest han, at han kunne finne seg en Liverpoolsupporter, gikk det an?? Men også jeg hørte en del, helst av Liverpoolsupportere, om at dette ikke var innafor, men sånn spør ikke kjærligheten om. Og nei, jeg kommer aldri til å bytte lag, ei heller han, en riktig supporter bytter ikke lag!!

Jeg hadde jo sett leiligheten hans på tidligere omtalte bilder, men ble vel mildest talt litt sjokkert første gangen jeg kom inn der. Min lille krok hjemme i gangen med supporterutstyr var jo til sammenligning ingenting, og da mener jeg ingenting. Jeg er en fislete supporter i forhold om man skal ta supportereffektene i betraktning.

Men vi har funnet hverandre, vi har det gøy sammen, vi trives i hverandres selskap og vi ser kampene våre sammen, vi har nok gjort en del spådommer til skamme. To ganger har lagene våre møttes siden vi traff hverandre, og vi har begge gangene vært venner og vel forlikte, også etter kamp. :)

I kveld spiller Liverpool første av to semifinaler i Champions Leauge, og jeg tror nok også han innerst inne håper sammen med meg at dette går veien om ikke annet så for min skyld.





mandag 16. april 2018

Jeg falt pladask

- og så virker det akkurat nå som at sjansen har gått fra meg!

Lørdag dukket det opp en reklame fra Telia inne blant feeden min på Facebook. Rød IPhone 8!! Klikk og bli forelsket, liksom, så jeg gjorde. Jeg falt totalt og var inne og tittet opptil flere ganger mens jeg vurderte behovet for ny telefon.

Min gamle Iphone 6s fungerer som den skal, sliter litt med batteriet, men det kan like gjerne være overforbruket som at batteriet er dårlig, den er hel og pen og ser nesten ut som den røde åtteren jeg kom over, bare med feil farge, sølv. Snart to og et halvt år gammel, og har nok muligens lenge igjen, men den er ikke RØD!!! Og til mitt forsvar, over to år med samme telefon er ganske lenge til meg å være.

Jeg har gått runde på runde med meg selv her, både lørdag og deler av søndagen, den koster jo litt og telefonen jeg har fungerer som sagt, før jeg bestemte meg for at den måtte bli min, men da jeg skal bestille er den for det første midlertidig utsolgt og jeg får dessuten ikke gjennomført bestillingen min, uvisst av hvilke grunn.... Jeg prøvde i går, jeg har prøvd i dag, nå venter jeg vel egentlig bare på at Telia skal åpne sine telefonlinjer så jeg får ringt, kanskje det ligger en fire, fem bestillinger inne også for alt jeg vet, jeg trenger bare en, men jeg VIL ha den for aldri har jeg sett en så pen telefon!! :)


Må ha!!!



lørdag 14. april 2018

Den aller beste døra

I min nye jobb treffer jeg mange folk og siden jeg for det meste går på steder som er "ukjent" for meg, er menneskene jeg møter bak dørene jeg ringer på ukjente for meg. Jeg ringer på, framfører ærendet mitt, har noen gode samtaler, noen går raskt, mens noen tar lenger tid og jeg får et ja eller nei og går videre.

I går hadde vi dag to på et sted som jeg etter første dag simpelthen elsket og gå i. Det var noe med stedet og finværet som gjorde dette til et favorittsted også for framtiden.

Etter lunsj, en kollega og jeg deler gaten mellom oss denne dagen og vi kommer inn i en ny gate. Høyre eller venstre side, spør kollegaen min, Jeg er i ferd med å velge venstre side, men på kartet trykker jeg på feil pin, altså høyre side og et navn dukker opp. Jeg sier vi bytter, jeg vil ta høyre side for jeg tror jeg kjenner mennesket bak første dør på den siden. Og jammen hadde jeg ikke rett. Når døren åpnes der står en god venninne fra mange år tilbake og er bare et stort smil når hun ser hvem som banket på. Klem, kaffe og enda mer klemming før jeg må rusle videre gjør en god dag enda bedre.

Det er ca åtte år siden jeg så henne sist, jeg har knapt snakket med henne på de årene, en eller to ganger tror jeg og bortsett fra sporadiske meldinger på facebook har det vært minimal kontakt, og der står hun! Akkurat lik seg sjøl,

Jeg tror jeg har smil som kunne gått rundt, og erkjenner at dette var dagens høydepunkt. Jeg gliser når jeg går derfra og resten av dagen, kollegaen min påstår jeg ser forelsket ut :) og om det kanskje var litt i overkant så innrømmer jeg at jeg ble kjempeglad over dette korte møtet med den gode venninnen min. Den første jeg fikk som voksen, eller nesten voksen i 85. Hun var for eksempel et naturlig valg til forloververvet den gangen jeg giftet meg, det sier vel alt?

Nå skal kontakten tas opp igjen, og jeg håper vi greier det denne gangen.

Våre veier krysses, Et møte med en god, "gammel" venninne gjorde utrolig godt.

torsdag 5. april 2018

Den tiden av året

Vi er inne i april, og vips, så er skattemeldingen, eller selvangivelsen eller hva det nå heter nå, kommet på altinn.

Like spennende hvert år, først om en i det hele tatt får logget seg inn på nettstedet som det virker som alle skal inn på samtidig, og som derfor veldig ofte har hatt store problemer med å takle pågangen. Deretter for å se hvordan det gikk med skatten året før, blir det penger tilbake eller blir det smell?

Jeg har ofte fått smellen servert, liten eller stor, like surt hvert år, at jeg allerede har brukt opp pengene og på en måte lånt dem av staten, er en mager trøst, når alle rundt en snakker om tilbakebetalingene som venter. Og en tenker at det skulle ikke være mulig å få baksmell og legger skylden på ligningsvesenet som ikke greier å beregne riktig skattekort, en bestemmer seg også for å sette opp skatten resten av det året en er inne i for å unngå smell påfølgende år.

Jeg innrømmer at det ikke har skjedd så ofte, at jeg har husket å sette opp skatten, jeg betaler baksmellen og så blir det liksom glemt. Helt til det nærmer seg nytt år og tiden blir for knapp. Jeg har sittet i desember med kalkulatoren inne på altinn og prøvd å regne meg fram til neste års skatteoppgjør, og skjønt at baksmellen er et faktum og uten tid til å rette det opp....

De siste årene har jeg ikke brydd meg før selvangivelsen har kommet, men jeg er rask med å logge meg inn når det er klart. Så også i går, og endelig, etter mange år har også jeg greid å betale mer enn nok skatt og kan se fram til en hyggelig utbetaling en gang ut på sommeren!


Bloggarkiv