lørdag 18. februar 2017

I disse ulvetider

Jeg har ofte tenkt på hva jeg gjør om jeg en dag jogger i skogen og møter ulv. Vil jeg være i stand til å klatre opp i et tre, selv om jeg aldri før har greid det? En ulv er kanskje ikke så skummelt, men en flokk for eksempel det frister ikke å treffe på en løpetur.

Jeg bor jo i et av Norges ulveriker og stadig flere observerer ulv på gårdslassen sin rundt omkring i kommunen her, så tanken på at jeg skal møte ulv i skogen er jo ikke utenkelig. Nå løper jeg ikke så ofte i skogen for tiden, ikke fordi jeg har vært redd ulven, men mest fordi jeg ikke skal løpe så mye på asfalt, og det må jeg for å komme til skogen. Derimot er jeg blitt en racer på å løpe på åker og eng, tråkle meg fram og samle kilometere nok til å si meg fornøyd med økta. Å møte ulv der har aldri vært i mine tanker. Derfor er det da litt scary at det var der ulven ble observert sist søndag. Over åker og eng, der jeg bruker å jogge, uten trær å klatre i :)
Selv så jeg ikke ulven, jeg var ikke hjemme, men jeg har sett filmen en hadde filmet og lagt ut, med huset mitt med på filmen. En ulv på full fart mot skogen, og jeg så sporene i snøen to dager senere der ulven hadde krysset min vei.

Jeg titter meg kanskje litt mer rundt når jeg jogger i framtiden, men jeg har bestemt meg for at jeg ikke orker og gå rundt å være redd, jeg...



Ulv, men fra Langedrag.


mandag 13. februar 2017

Å huttetu

Når jeg ser unge mennesker med ankelsokker og bukser som ikke dekker helt ned til skoene i minus 6 grader, da fryser jeg.

Da jeg vokste opp var det strømpebukser, eller om en var heldig, stillongs, men for oss jenter var det nok den slitsomme strømpebuksa som gjaldt for det meste. Gjerne med litt sig på grunn av alt for kort liv som en aldri fikk dratt ordentlig opp, eventuelt en altfor stor - dratt opp til under armene. Men, den ga oss ikke de nakne anklene midtvinters i det minste.

I dag bruker jeg stillongs når jeg trener, gjerne med ullsokker. Ullsokker kan funke til hverdags også, men blir fort varmt inne på jobb. En ting er sikkert, du ser meg ikke med ankelsokker på denne tiden av året!

Dette ser ikke sunt ut spør du meg!!

lørdag 4. februar 2017

Halsvondt

I går kveld merket jeg litt sånn murring i halsen, normalt ville jeg tatt en eller to curamed før jeg la meg og antageligvis ikke tenkt mer over det. Men i mangel av nevnte "medisin" gikk jeg og la meg uten noen som helst doktorering og må nok være ærlig på at jeg aldri hadde trodd  det ville bli noe mer ut av dette, med eller uten curamed.

Det er bare to dager siden jeg snakket med en dame og sa at all den tranen jeg hadde tatt fram til for to år siden må ha virket, jeg blir aldri syk, jeg. For sikkerhetsskyld banket jeg i bordet, for det har jeg lært at man skal når man slenger ut sånne type påstander. Og som sagt, jeg trodde ikke i min villeste fantasi at halsen skulle bli vondere enn i går da den egentlig ikke var vond.

Jeg må ha glemt, fortrengt eller aldri hatt vondt i halsen (det siste tror jeg ikke på siden jeg som syvåring fjernet mandler, falske sådan, og tenker at fjerningen må ha vært et resultat av mye halsvondt). Var litt våken i natt og kjente på det, det var vondt, men jeg sovnet igjen og våknet igjen rett før sju. Da var det ikke bare ubehagelig å svelge, det var rett og slett vondt å svelge, så vondt at jeg tenkte med meg selv at hvis jeg bare unngår å det så går det greit. Men har du forsøkt og ikke svelge spyttet som naturlig dannes i kjeften så vet du at det ikke går lenge før du får en kvelningsfornemmelse nærmest og du tvinges til å svelge. Selv om det gjør sinnsykt vondt.

Siden planen var å sove lenge, lenger enn vanlig, stod jeg opp og tok en skje med utrolig, det er egentlig en salve som brukes til det meste, og opprinnelig laget for tannproteser så innbiller meg at det ikke er farlig å la det smelte og renne forbi det vonde i halsen? (Om det er vil jeg helst ikke høre noe om det.) For sikkerhetsskyld slengte jeg på med en skje honning og en paracet og sovnet faktisk igjen!!!
Neste gang jeg våknet var det faktisk bedre, men har laget noen heksebrygg for sikkerhetsskyld. Startet med shot av ingefær, gurkemeie, sitron og eple som jeg juicet og deretter blandet i litt pepper og ekstra krydder med gurkemeie (- og spisskummen fordi jeg tenkte først at det var det jeg hadde hatt i.... ) Har også mekket te av sitron, ingefær, hvitløk, chili og honning, som jeg tenker å drikke med jevne mellomrom i dag,og jeg har ikke vondt lenger!! Litt ubehag, men ikke vondt og da lever jeg godt med det.

Uten feber så ble planlagt intervalløkt gjennomført og, sikkert ikke smart, men det gikk greit..


Veien til å bli kvitt halsvondt.
.

fredag 3. februar 2017

B12

Igjen var lageret av b12 tomt. Det var ikke lenge siden jeg hadde sluttet med tabletter fordi jeg endelig hadde greid å få opp verdiene. I november for å være litt mer nøyaktig. Så da jeg ble sliten, trøtt og lei var ikke b12-mangel det første som slo meg. At vekta hadde økt også ga meg egentlig litt andre diagnoser. :). Men alle prøvene hos legen avdekket kun en stor mangel. På b12. Og litt d-vitaminmangel.

Denne gangen gikk jeg for sprøyter igjen. Kan ikke bruke et halvt år på å øke nivået av b12 som forsvinner igjen på en måned. 

Om en time skal jeg ha injeksjon nummer fire og jeg tenker at nå begynner det vel og virke, for et par netter nå har våknet jeg like før klokka fire og vært lys våken!! Det er en stund siden det har skjedd for å si det sånn. Og må jo si at jeg ikke håper det er på den tiden energien skal komme liksom. Blir litt som pest og kolera det. For ja, jeg er like trøtt nå som før jeg begynte med sprøytene, i allefall på dagtid.



Bildet er lånt hos: www.simphealth.com/

Bloggarkiv