fredag 26. januar 2018

En somlemorgen

Noen dager, eller morgener, er det helt innafor å ta det med ro. I dag er en sånn dag.

Jeg sov for det første lenge, lenger enn noen dager denne uka her, ingen jogging eller buss som skulle rekkes i dag. Bare en helt "vanlig" dag med jobbing to timer pga helgejobbing. Og jammen er ikke dette den nestsiste jobbehelgen min når jeg teller meg framover på kalenderen!!!

Jeg stod ikke opp da klokka ringte, bare lå og slumret, og satte heller ikke fart da jeg omsider stod opp. Ryddet litt her og litt der og leste saksdokumenter til neste kommunestyremøte, før jeg skjønte at jeg kanskje burde komme meg på badet og ingenting av det jeg gjorde gikk i noe rakett-tempo.

Alt er jo selvfølgelig innenfor tiden, for  jeg har aldri egentlig dårlig tid, og det er ikke fordi jeg er født før tiden, uttrykket som ofte brukes på dem som alltid kommer for sent, "født et kvarter for sent". Jeg tenker at de menneskene aldri har lært klokka eller er egoistiske, men nok om det.

Nå sitter jeg nå her, har klart, et for meg, viktig dokument og skal snart på jobb. Jeg sal fortsette dagen som jeg har gjort, og skynde meg langsomt, ikke noe stress i dag, i dag skal jeg kun ha senkede skuldre og tenke at denne dagen, den er et vendepunkt i livet mitt! :)

Ha en fin fredag!


fredag 19. januar 2018

Et gufs fra fortid og nåtid i en drøm

Nå, nesten en time siden vekkerklokka ringte, sliter jeg fortsatt med å få drømmen jeg våknet med ut av hodet. Drøm og drøm, mer et mareritt vil jeg kalle det, i hvertfall deler av drømmen.

Da vi var små så dro vi alltid på Sørlandet på ferie, leide hytte, badet og koste oss, vi familien.
I drømmen var alle med, sammen med avkommene, samboere og ektefeller. So far, so good.

Familien var bare en brøkdel av de som var inne i denne, ikke så altfor store hytta, leid av en treningsblogger jeg av og til leser. Hun og mannen var selvfølgelig også der i dette etter hvert marerittaktige dramaet. I tillegg var det noen øvrige familiemedlemmer av oss og noen snikgjester, noen helt ok folk, og noen som man tenker det er greit man ikke har mer med og gjøre.

Som halvt arbeidsledig, også i drømmen, måtte jeg jobbe denne korte helga her på hytta, (ut i drømmen får jeg høre at det tar 35 minutter til Grimstad, men hvilke retning det var aner jeg ikke.)

Det er nok ikke jeg som har bestemt at jeg skal jobbe, husker ikke Nav i drømmen, men antagelig er denne firetimersøkta jeg hadde fått på et postkontor i Grimstad en lørdag på ferie noe de hadde gitt meg :)
Jeg har jo jobbet i posten tidligere, og i dag, fredag, skal jeg jobbe fire og en halv time på jobben min nå, så regner med at det er et sammensurium av dette.

Dagen startet med bading i sjøen, rett fra verandaen omtrent, bare at denne hang over skarpe svaberg som måtte klatres opp eller ned, for å komme seg til vannet og tilbake til hytta. Her ble jeg nesten dyttet ned av noen som hadde det travlere enn meg på vei opp (husker ikke at jeg noen gang badet) men vel oppe så begynte tiden og nærme seg jobb. Badet var opptatt, så var bare og vente, og imens prøve å finne noen som kunne svippe meg på jobb. Telefonen klikket, ville bare åpne seg på snap, almanakken fra i fjor (sikkert fordi jeg lurer på hvor jeg kan ha gjort av den) var plutselig i hendene på et av disse menneskene som jeg ikke lenger ønsker å ha noe med å gjøre og som slettes ikke trenger å vite noe om fjoråret mitt, vedkommende satt der med fornærmet mine, bladde i almanakken og var mutt for at oppmerksomheten dreide seg om noe annet enn vedkommende. Da jeg rev til meg almanakken tilbudte vedkommende seg å kjøre meg på jobb for samtidig å reise hjem, puh!

Men å komme seg av gårde på jobb var ingen enkel sak, badet med to dører, begge uten lås, ble stadig invadert, og i drømmen gir jeg tilslutt opp og dusjer uten tanke på rennet av folk. Klokka er uansett i ferd med å gå fra meg, av de 35 minuttene jeg har fått høre det tar å kjøre er det nå bare fem minutter igjen og jeg ser for meg sparken og tap av dagpenger da vekkerklokka vekker meg fra denne slitsomme drømmen.

Nå er det snart jobb, i real life og så helg! Og helgen, den skal nytes!


fredag 12. januar 2018

Kjøre kollektivt

Jeg simpelthen elsker å reise kollektivt, og benytter enhver anledning til det, når jeg kan. Før så har ikke det blitt så ofte, for hjemme er kollektivtilbudet ubrukelig, men her hos kjøresten, her kan jeg ta buss!

Men jeg skjønner at jeg har mye å lære som bussreisende.

1) Kommer jeg på tidlig på bussen, prøv og ignorer blikkene som sier at jeg har tatt noens sete.
2) Jeg må ha tjukke sokker, i alle fall vinterstid, det er iskaldt på golvet i bussen.
3) Jeg bør ha en bok som fenger.
4) Alle lukter må ignoreres, parfyme, nystekt bakverk, kaffe og andre lukter som ikke lukter godt.
5) Jeg må alltid passe på at jeg har fulladet telefon og minst en fulladet powerbank.
6) Og det aller viktigste, jeg må lære meg å slappe av, og kanskje forsøke å sove.

Om disse punktene kan innfris, ja da er det godt å bli fraktet fra A til B uten å tenke på nediset, nedsnødd bil, bekymre seg for glatte veier, fart eller fotobokser.


tirsdag 9. januar 2018

Trøtt, eller trøtt

Og være trøtt på kvelden og trøtt om morgenen er definitivt ikke to sider av samme sak. 
På kvelden vet man at man kan legge seg og sove vekk denne trøttheten, tidlig på morgenen, som i dag, vet en at det er maaaaange timer før en kan stupe i seng og forhåpentligvis sove av seg det verste. 

Jeg aner ikke om dette skal bli en vane, og stå opp så tidlig, men det kan godt skje. Det er noe av det jeg skal finne ut av i dag, faktisk, så da prøver jeg så godt jeg kan og ignorere trøttheten og tenker positive tanker. Det er nok med på å holde meg våken!

Uansett. Om jeg skal bli en busser så bør jeg øve meg på å sove på bussen. Eventuelt bare lese bok. Batteriet på telefonen skal nemlig vare i mange timer før den og jeg kan settes på lading. Og i morgen er det en helt vanlig dag igjen. 




torsdag 4. januar 2018

Så lat jeg plutselig ble

Dagen begynner å bli gammel, snart 11 og jeg sitter fremdeles i treningstøy som har tørket etter morgenens løpetur som var unnagjort litt over sju.

Noen telefoner har jeg tatt, styrt litt med å få lagt inn ny internettleverandør, bestilt en bursdagsgave, og fått lyst på å lage ertesuppe. Jeg har trent bittelitt styrke, spist restene etter middagen i går, besvart noen mailer, sett på finn.no etter jobb, men utover det har jeg ingenting gjort, bortsett fra å drikke kaffe som smaker kjempegodt i dag, jeg får liksom ikke nok kaffe.

Etter at jula var over begynte hverdagen for de fleste, for meg startet dager med fri fram mot jobbehelgen.... er så lei å gå sånn....

I et julebrev jeg fikk i 2016 stod det, "håper 2017 blir ditt år" og det ble det på mange måter. Jeg tror vel også at det å miste halve jobben medfører noe bra tilslutt, selv om vi nå skriver 2018. Men fram til da må jeg regne med late dager som jeg sliter med å fylle...

Tidligere denne uka var jeg hjemme, eller på hytta som vi har begynt å kalle det, og fikk ryddet vekk jula, da hadde magen slått krøll på seg for lenge siden siden den fremdeles var framme  :) ellers hadde jeg hatt et ærend hjem på en sånn lat dag som i dag, men nå var jo det gjort og ikke visste jeg at jeg skulle bli så lat og tiltaksløs som i dag...

Men nå skal jeg svinge meg rundt å komme meg i dusjen i det minste, så får jeg se hvordan dagen best kan fylles til kjæresten kommer fra jobb og vi skal dra på kino.

Lag dere en fin dag!


Bloggarkiv