mandag 31. desember 2012

En artig historie sånn på tampen

Jeg er ikke spesielt religiøs, men jeg har valgt å stå som medlem av statskirken. Da ungene skulle konfirmeres fikk de en liten stund valget, kirken eller ingen. Etterhvert skjønte jeg at jeg måtte åpne for valget, borgerlig konfirmasjon, men begge forkastet dette og konfirmerte seg i kirka.

Selv er jeg døpt, konfirmert, og også gift i Skute Kirke. Selve dåpen husker jeg ikke så noe av, det var jo heller ikke et valg jeg tok selv, men konfirmasjonen, der var det aldri noen tvil. Selv om begge mine to eldste søstre hadde, som faren min i sin tid, valgt vekk konfirmasjon, var ikke det noe tema for meg. (Broren min valgte også og ikke konfirmere seg tre år senere.) Selvfølgelig ble jeg beskyldt for å være pengegrisk, men jeg tenkte faktisk ikke så mye på pengene. Jeg tenkte at så lenge jeg har beholdt barnetroen så er det rett av meg og stå konfirmant. Ikke ble jeg spesielt rik denne dagen heller, og jeg har vel ei heller tenkt at, hvorfor gadd jeg?

Da jeg skulle gifte meg, ikke helt etter den kristne målestokken, eldstemann var allerede født og var brudesvenn, han lurte forresten veldig på hvorfor de hadde gjerdet inn "fresten".
Presten, en trivelig kar, med sans for humor, inviterte guttungen frem til alteret, der var det ingenting som kunne ødelegges av en nysgjerrig krabat. Husker presten som snakket om forskjellige skap, blant annet ekteskap og jeg husker enda presten da han annonserte en av salmene vi hadde valgt. Med sin særegne dialekt sa han:
- Jeg må si jeg ble litt forundret da jeg så hvilke salme brudeparet hadde valgt, for når jeg slo opp salme 727 i min salmebok så kom Herre hjelp meg, sjå no gjeng eg under, fram. Jeg må si jeg syntes det var en underlig salme å velge til bryllup, men så skjønte jeg at det var hentet fra Norsk Salmebok og da ga det litt mer mening.
Fortsatt husker jeg melodien (som var den faktiske grunnen til at den ble valgt, tror ingen i kirka kunne teksten så ble  ganske dårlig med tekst den dagen) på Guds kjærleik er som stranda.

Nå vet jo alle hvordan dette gikk, men denne historien har jeg dog aldri glemt og synes fremdeles den er morsom.

Ellers finnes det mange andre gode sitater fra samme prest, som historien han en gang fortalte, da han ble stående bak en engelskmann på en kafe som ønsket seg en barnemeny og fikk beskjed av damen bak disken at det var for barn. Vår kjære prest, greide ikke å dy seg og blandet seg inn; Si meg, er vi ikke alle Guds barn?
Mannen fikk sin barnemeny.


Ønsker alle et riktig godt nyttår!

søndag 30. desember 2012

Satt ut

En purre i posten, lagt dit i går, funnet av meg i dag. Satt ut. Jeg har da betalt denne??? Jeg inn på nettbanken, lette og lette, men fant ikke beløpet. Men, jeg hadde da ikke fått noen regning, jeg hadde betalt da jeg bestilte, hadde jeg. Med Visa, og det skal jo være sikkert? Og greit? Og betalt på forhånd? Men den gang ei. Et eller annet sted har det tydeligvis stoppet opp. Pakke sendt ut, uten regning, og dermed ante jeg fred og ingen fare. Being Liverpool var min. Helt til i dag etter løpeturen. Da skjønte jeg at den ikke var min, aldri hatt vært min heller, og som jeg hater følelsen av å skylde noe.
Etter mye venting kom jeg gjennom til banken min som heller ikke kunne finne noe beløp til Sport AB, så da har det vel skjært seg et sted da. Nå er regning betalt, Being Liverpool er min! Igjen.

torsdag 27. desember 2012

Folkevond

Kjenner at det er nummeret før jeg blir folkevond. Jeg er så trøtt og sliten nå og jula er snart over for deg, alle andre og meg. Uten at jeg har hatt fri i det hele tatt, bortsett fra juleaften da. At andre har kost seg, hatt lange frokoster med julepølse og lefse, festet, sovet lenge og kunne gå i pysjen hele dagen er for meg bare en drøm. Det gjør det ikke bedre at jeg har hatt dagvakt på dagvakt og måttet opp tidlig hver eneste dag. Jeg ser at å jobbe dag sikkert har sine fordeler, men det har jammen meg det å jobbe kvelden også, som for eksempel at en da kan være ferdig med treningen før jobb, i stedet for etter jobb, med hodelykt og refleksvest.
Nå er jeg negativ, jeg vet det, men jeg er så sinnsykt trøtt at jeg greier snart ikke å fokusere på noe annet enn det. Lørdag er det endelig min tur, da skal jeg sove lenge, i allefall til klokka 10.00. Jeg skal gå i pysj. Jeg skal løpe i dagslys. Jeg skal nyte jula i huset mitt, for det er ikke så veldig lenge før den forsvinner ut av stue, kjøkken, spisetstue, gang og bad.

onsdag 26. desember 2012

Tanker rundt det å vente

I går var prinsessen ute på vift igjen, og som vanlig skulle mor vekkes når hun var trygt i hus. Sånn jeg gjorde da jeg bodde hjemme og forøvrig fremdeles gjør dersom jeg skal dit etter å ha vært ute på ett eller annet. Jeg vet at det var først da alle som var ute hadde "stemplet" inn at mor og far i sin tid kunne legge seg å sove. Som jeg nå, da det er jeg som er forelder med "unger" ute på livet.

Vi snakket om akkurat det å vente i bilen, på vei hjem fra julefeiringen hjemme hos mor i går. Kom vel egentlig inn på temaet da vi kjørte forbi Bleiken. Av en eller annen grunn har det Bleikennavnet brent seg fast, så når jeg kjører forbi avkjøringen tenker jeg alltid på det konduktøren sa når toget nærmet seg den stasjonen; Neste stasjon er Bleiken, avstigning (f.eks) venstre side. Det ble brukt særdeles tynn l i navnet og det er vel det som egentlig gjorde det så kvalmt, ja, for det var det jeg syntes det var, kvalmt. Men altså, en gang havnet jeg på Bleiken, i en stol for natta. Sittende og vente på at uværet skulle gi seg og veier skulle repareres slik at jeg kunne komme meg hjem til mor og far. Som jeg trodde skulle bli glad da jeg tross alt kom. Jeg hadde jobbet mange helger og skulle endelig ha fri og hjem. Med toget til Fluberg. I Oslo, som på resten av Østlandet var det et forferdelig uvær denne fredagen og toget kom bare til Kjelsås før strømmen gikk og toget ble trukket tilbake til Sentralbanestasjonen. Der skulle det settes opp buss for tog! Jeg ringte hjem og sa fra at jeg ikke trengte å bli hentet på Fluberg. Tanken var å overraske mor og far i stedet med og allikevel og komme. Men, da hadde jeg nok muligens måtte kommet meg på riktig buss, ikke den som gikk til Brandbu og Bleiken... Der jeg havnet, men siden mor og far ikke visste at jeg kom så tenkte ikke jeg noe mer på å gi beskjed om at jeg var der jeg var når jeg fikk bli med noen fra bussen hjem og sove i en stol der til dagen etter.
Hadde jeg visst at mor skulle ringe på hybelhuset jeg bodde på for å snakke med meg og finne ut at jeg ikke var der, hadde jeg nok valgt å si fra, men jeg trodde ikke hun ville gjøre det. Dette var jo lenge før mobiltelefonen og ikke ringte man like mye til hverandre eller og jeg hadde jo snakket med dem, ikke sant?

Lørdagen opprant og uværet hadde lagt seg. Jeg fikk tatt en buss til Hov og ringte fra en kiosk for å overraske med at jeg kom allikevel!!! Hva fikk jeg? En skyllebøtte så det stod etter. Hvor i all verden hadde jeg vært?
De hadde ikke fått etterlyst meg på grunn av tiden jeg hadde vært savnet, men legevakter, sykehus og ja, fengsler (les; fyllearrester) var blitt kontaktet i jakten på meg som satt på Bleiken og sov i en stol og ante fred og ingen fare.
Gleden over å høre fra meg utløste i stedet et sinne som bunnet ut i frykten de hadde følt. Moralen er, meld alltid fra hvor du er om det kan være noen som venter :)

Hva man forresten husker, jeg hadde en Kirps paraply som jeg hadde fått i konfirmasjonsgave av søstrene mine, den glemte jeg igjen på Oslo S den kvelden.

mandag 24. desember 2012

It's hard to be a nissemann

I allefall når julestrømpene skal henges opp og eier av en av strømpene legger seg sent. Veldig sent. Lenge etter at nissen burde ha lagt seg.
Nå løste nissen det på en litt annen måte, sånn ca tre i natt. Gode råd var dyre og strømpene måtte jo leveres.
Under hodeputa med dem og håpe at de ikke ble funnet før i dag... Sistemann i seng fant sin da han la seg like over fem, nissen hørte det kråse i posen -lenge.
Men nissen gjorde jobben sin igjen, usett!

fredag 21. desember 2012

Blir nok jul

Nå kom prinsessa hjem fra skolen - juleferie.
Ser på facebook at folk tar juleferie og ønsker god jul. Likedan på twitter, mens jeg? jeg sitter og teller ned til kveldsvakta som innleder jobbehelgen. Sen, tidlig, sen. Takk for at jeg alltid har fri mandag etter helg, slik at jeg kunne få fri juleaften! For tirsdag er det på'n igjen. Dagvakt ble på uforklarlig vis gjort om til en kveldsvakt -takk til noen! Noe som gir meg nesten halvannen dag med juleferie :) Resten av uka jobber jeg, helt til fredag, og har fri nyttårshelgen. Heldige meg!

Merker jeg blir smågrinete om noen påpeker at jeg har jp vært heldig som har fått fri juleaften. Selvfølgelig er jeg glad for det, men ikke få meg til å føle at det er misunnelsesverdig, tror nemlig egentlig ikke noen mener det.

Jul blir det uansett. Heimen er ferdigpyntet og gavene i boks! Mat er innkjøpt til dagene vi blir hjemme så det blir nok en bra jul.

Inntil videre ønsker jeg folk bare en god helg, jeg!

torsdag 20. desember 2012

Mayakalenderen

Jeg vokste opp med den kalde krigen. Jeg følte meg aldri helt trygg på hva som kunne skje og hvor jeg ville være når det verst tenkelige skjedde. For jeg ville være sammen med familien min om noe skjedde, ikke sant?

Den kalde krigen opphørte, skuldrene kunne senkes.

Jeg er glad jeg ikke er ung i dag med alt det snakket om Mayakalenderen og verdens undergang i morgen. Jeg tror jeg ville blitt gal, jeg. Om jeg hadde vært ung og trodd på det mener jeg. Jeg hadde nok sovet dårlig til natten og jeg ville ha samlet alle mine rundt meg.

Jeg synes disse dommedagsprofetiene er en styggedom, rett og slett og jeg skal ærlig innrømme at jeg vil være greit fornøyd når klokka har passert det "magiske" klokkeslettet i morgen formiddag.

onsdag 19. desember 2012

Juletre i fot

Og det gikk så lett at jeg lurer på om jeg har gjort noe galt? Skal det liksom ikke være skeivt og stikke og være skikkelig plagsomt før en får det sånn nesten rett?
De siste julene har vi jo hatt plastikktre og det er veldig samarbeidsvillig, men jeg har ALDRI opplevd et så samarbeidsvillig ekte juletre!!
Knakk noen fine kvister, men det er fortsatt fine greiner igjen. Må virkelig si meg fornøyd med dette treet, selv om det kanskje var enda litt penere ute i sitt rette element?


mandag 17. desember 2012

Vendereis

Jeg våknet utrolig uthvilt etter en stille og rolig alenehelg. Forsøkte meg uten allergipille i går gjorde jeg også og sov hele natten uten å klø, med døren lukket for Mons.

Men er det ikke det ene, så er det ofte det andre. I dag var det det andre. Magen hadde bestemt seg for og ikke spille på lag i dag. Jeg bet tennene sammen og tenkte at dette skal vi ri av. Bare komme i gang med dagen så.... Enda jeg har hatt det så ofte nå at jeg vet at det ikke er sånn det fungerer. Det tar den tiden det tar og det vil bli verre enn det var, før det blir bedre. Det eneste som roer det litt er å få lagt seg på magen, gjerne sove, og så er det bedre når en står opp igjen. I allefall så mye bedre at en kan gå oppreist med bukselinningen lukket.

Jeg dro på jobb, sklei ned bakken mot hovedveien og pinglet meg av gårde, regnet god tid i dag på grunn av glatta. Magen ble verre og verre og jeg så meg tilslutt nødt til å kaste inn håndkle og ringe og melde meg sjuk når jeg følte akutt behov for å fjerne bilbeltet.

Så her sitter jeg nå,med dårlig samvittighet,  har sovet noen timer og føler meg litt kvikkere og tenker at jammen red jeg det ikke av denne gangen også.

lørdag 15. desember 2012

Kremt, kremt, snødikt :)

Kom se på snøen som daler ned.
Den legger seg så vakkert på hvert minste tre.
Lydene pakkes forsiktig inn,
mens snø-krystaller danner et teppe av hvitt.
Jeg liker det egentlig ikke,
men synes det blir ganske så pent
når selveste Kong Vinter setter inn.

En av de bedre.


torsdag 13. desember 2012

Takk lille pille

 Det kan jo være at det ville vært en rolig natt uansett da, det får jeg jo aldri svar på, men velger å tro at etter så mange kløende netter kan jeg takke allergipilla!
Ja, den lille allergipilla ga meg en natt med søvn, uten kløe. Jeg føler meg skikkelig fyllesjuk, men det får nå så være. Jeg føler meg utrolig nok også ganske uthvilt etter natten og det er det lenge siden jeg har følt jeg har vært. Vel har jeg vært våken, men det har vært for å slippe Mons ut og så inn.


Vet jo fremdeles ikke hva denne underhudenkløen kløen på venstre arm kommer av; allergi, nerver eller stress, men nå vet jeg i det minste hva jeg kan gjøre for å roe det før det setter i gang. Ta en bitteliten allergipille :)



onsdag 12. desember 2012

Frustrerende

Jeg har forsøkt å ringe legen i dag, mange ganger og fått opptatt nettverk. De gangene jeg kom gjennom kom jeg på svareren og fikk beskjed om at det var kø, men at jeg ble satt på vent. I det jeg ble satt på vent, skraper det til og forbindelsen blir brutt. Så da er det på'n igjen da...

Kom tilslutt gjennom. Etter å ha ventet lenge. Og får beskjed om at jeg måtte ha ringt ni om jeg ville ha en time akutt i dag. Vel.....

I natt har jeg klødd og klødd, i går kveld klødde jeg også, tilslutt med gaffel. Venstre arm begynner å bli stygg av all kløingen som er ganske tam på dagtid. Det har holdt på lenge, tre måneder er det vel siden jeg var i kontakt med legevakta og fikk beskjed om at det var fastlegesak. Men det er noe med å huske det når en ikke trenger det da, altså på dagtid...

Jeg kunne få time om en drøy uke. Jeg takket nei, jeg jobber da. Og om denne kløen fortsetter så kommer jeg til å ta med meg armen ut i vedskjulet.. Neida, men jeg er i ferd med å bli gal og kan ikke skjønne at jeg skal orke enda en søvnløs, kløende natt, der jeg legger på kalde omslag som ikke lenger biter på. Eurax sa damen på legekontoret. Akkurat som jeg ikke har prøvd det??? Allergipille kunne jeg også prøve så da får jeg det, og så får jeg håpe at det virker, siden jeg ikke har noen legetime. For neste time jeg kunne få var på nyåret....Ellers så måtte jeg bare ringe på morra'n og få en akutt-time. Om en kommer igjennom da... Eller om en har anledning til det da, synes jo det er ille å bli hjemme fra jobb for å sjekke intens kløe på venstrearm egentlig, men må jeg, så må jeg.

Hadde selvfølgelig hjulpet og visst hva den kløen kommer av, men det gjør jeg ikke. Jeg får bare takke vår skaper for at det kun er på venstre arm!

søndag 9. desember 2012

Et uskrevet blad

Jeg tenkte å skrive, men så kom jeg liksom ikke på noe lurt å skrive om her jeg sitter. Og fyser på noe godteri etter å ha brent kalorier på både den en ene og den andre måten i dag.
Utfordringen er å brenne 10 000 kalorier i løpet av desember. Endomondo har utfordret og jeg har tatt utfordringen, at flere jeg "kjenner" har gjort det samme øker jo bare konkurranseinstinktet.
I dag har jeg løpt en tur - som ikke stod på programmet- jeg har syklet på den sinnsykt tunge ergometersykkelen her og jeg har avsluttet med steppekassa. Trene innendørs, er nok egentlig ikke noe for meg. En ting er å trene styrke, men kondisjonstrening inne, nei, liker ikke det helt kjenner jeg. Nei, da er det mye bedre å ta seg en løpetur ute.

Nå er det snart en ny uke med nye brennemuligheter, selv om denne uka er hektisk på kveldstid. Korps, julebord med jentene, kveldsjobbing og kanskje noe julegodprodukjson legger litt press på timeplanen, men jeg skal nå forsøke å brenne mine 2500 kcal kommende uke og.



torsdag 6. desember 2012

God dag, korps.

Hvordan står det til?
Jeg er med i et korps i vekst! Det er godt å vite. Det som ikke er like fint å tenke på er at andre steder skjer det motsatte. Korps, og da i særdeleshet skolekorps tvinges til å legge ned rett og slett på grunn av manglende rekruttering.

Jeg spiller i skolekorps. Har ikke alltid gjort det, men de siste 13 årene er det her jeg har vært. I et skolekorps som var i ferd med å dø ut. Jeg trengte et korps, og skolekorpset trengte medlemmer.
Jeg var nyskilt og hadde ikke lenger anledning til å dra vekk på mandagskvelden for å dyrke hobbyen min og måtte dermed finne på noe annet lurt. Skolekorpset fikk da to nye medlemmer, sønnen min og meg. Datter måtte også være med på hver bidige øvelse og ble etterhvert en del av korpset hun også. Vår familie hadde da 100 % oppslutning i korpset.

Nå har ungene mine sluttet, men jeg synes det er behagelig å spille i korpset på hjemstedet, og jeg er ikke den eneste voksne som er med, av 25 spillende medlemmer er det seks voksne støttespillere som er godtatt som skolekorpsmusikanter!

Jeg er som tidligere nevnt fra en korpsfamilie, vi var seks av sju som spilte, den syvende, mor strøk skjorter og bakte kaker. Far var i sin tid med å stifte korpset som jeg debuterte i, og selv ikke foldekjørt til litt ned på lårene og hvite, lange knestrømper skremte meg fra å fortsette. :)
Som nystiftet korps med lite penger var det røde busseruller som var uniformen! Til stor glede for andre korps som kunne le rått av påkledningen til Vestsida skolekorps. Redningen kom i form av Østensjø skoles musikkkorps sin fornyelse av garderoben, og det var med stolthet at korpset kunne i kle seg i ordentlige uniformer. Guttene med jakker og bukser og jentene med korte skjørt og knestrømper.

Hva jeg vil med dette innlegget? Jeg håper at trenden snur og at korps en gang igjen blir en populær greie.

Lenge leve korpsbevegelsen!!

tirsdag 4. desember 2012

Julekalendere

Alle disse julekalenderne som sendes før jul, jeg skulle gjerne hatt med meg alle, men det lar seg jo ikke gjøre. For eksempel får jeg ikke sett The Julekaender siden den går på zebra, og min gamle vhsspiller er utgått på dato og tatt vekk så at jeg har den på video hjelper jo ikke. :)

Ellers har jeg sett et par episoder av NRKs nye julekalender, Julekongen, fint med noe nytt og virker å være en koselig og familievennlig kalender.

På TV Norge har vi jo disse artige Nissene på låven, selv om jeg kan episodene nesten utenat så synes jeg den er like morsom nå som første gang jeg så den.

Selv er jeg med på en julekalender på jobben. Jeg har glemt å kjøpe Flaxkalendere i år, men det tror jeg neppe gjør stor forskjell :)

Ellers åpner jeg noen luker på flere kalendere på nettet, og mener at jeg burde ha en relativt stor sjanse siden det dreier seg om en fire, fem forskjellige kalendere. Men muligens er jeg ikke den eneste som tenker sånn og som åpner disse så går nok i 0 her og, men jul blir det i år også, åkke som. Og for alle dere som får i zebra, i dag kommer The Støveldance. For alle oss andre kommer den her:



søndag 2. desember 2012

Flott dyr

Skogens konger har kanskje blitt åkerens konge? I allefall var denne så nærme hekken vår at det gikk og ta et ganske greit nærbilde av kongen.
Litt skeptisk, men så seg til både høyre og venstre før han like etter skulle krysse veien for å løpe til skogs.


lørdag 1. desember 2012

Julemåneden er i gang

Etter å ha vært oppe for en drøy time siden og tatt en juleibux og juleparacet og lagt meg igjen for at disse kanskje skulle virke er jeg nå oppe og klar til dyst. Juledyst.

Datterens 18 årsfeiring er over, det ligger igjen en jakke, noen blå sko er tatt feil og det ligger igjen en bølgetang, ellers er det ikke så mye som viser at det har vært en fest her.

I går var jeg og så "De fem legendene", koselig film og kan kanskje kalles en julefilm.

Og nå skal jeg lage JUL her hjemme! Jeg brenner kongerøkelse, det er julelukten nummer en.
Jeg skal lage en kjele med julegløgg, det brenner i ovnen og det er litt julestemning ute med nysnø.
Jeg skal begynne med nye julegardiner i stua og julegardiner på kjøkkenet. Etterpå skal jeg finne fram alle kassene med julepynt og gyve løs. Da blir det julenisser, julehus, engler og snømenn.

Senere i dag skal jeg jobbe, men før det skal jeg på julemesse og spille julemusikk sammen med korpset og mer julete kan det vel ikke fått blitt?

God førjulstid alle sammen

fredag 30. november 2012

Fanfare!!!♪♫•*¨*•.¸¸❤¸¸.•*¨*•♫♪

I dag er Prinsessen 18 år!!! Hipp, hipp hurra for verdens beste datter!!
Klokka 13.39 er hun myndig. Jeg har ikke lenger barn i huset, bare voksne barn, for barna mine er de alltid, uansett hvor voksne de blir.

Jeg vet hun har tenkt seg på polet i dag og vise legitimasjon frivillig, for da får man en kjærlighet på pinne. (Tenker å prøve det samme neste gang jeg er på polet - ikke så ofte, men bare for å teste, så skal jeg ta en tur og vise leg. :) )

Hvor har det blitt av disse årene? De har gått så fort, liten har blitt stor og vokser over hodet til mor.

Prinsessen er en fornuftig jente, jeg tror jeg har gjort en god jobb sammen med pappa'n hennes. Hun er tvers igjennom søt, snill, bestemt, ærgjerrig og en alle tiders unge, og det sier jeg ikke bare fordi jeg er mamma'n hennes.

Gratulerer med dagen, lille, store prinsessen min!!! Jeg er kjempestolt av deg og veldig, veldig glad i deg!


torsdag 29. november 2012

Takk til ukjent

Som har sagt følgende: "Uansett hvor sakte du løper, så knuser du alle som ligger på sofaen."

Kilde: http://treningstips.org/motivasjonssitater/#ixzz27qqIBx8C

Når jeg noen ganger tenker at løpingen min best kan sammenlignes med lus på den berømte tjærepinnen, da skal jeg huske på dette. :)
Og i går var det en sånn dag, tidenes tregeste femkilometer tror jeg det må ha vært.

Det er nemlig ikke motivasjonen det skorter på hos meg, men det er fremgangen, pr nå synes jeg det er flere tilbakefall enn fremgang. Kroppen er veldig ofte tung og lystrer ikke som jeg vil. Det blir lenge mellom nye rekorder og de få som kommer er på korte distanser. Men jeg gir ikke opp, selv om jeg synes jeg forflytter meg svært sakte fra A til B.

Jeg gir meg selv derfor et klapp på skulderen og tommel opp!

tirsdag 27. november 2012

Klokkestyrt

Kanskje ikke så rart at jeg har mange klokker, jeg kan ikke gå en dag uten en klokke, eller to, ikke bare fordi jeg føler meg naken, men rett og slett fordi jeg mister kontrollen over tiden.

I går da jeg la meg bestemte jeg meg for å legge meg uten vekkerklokke. Ja, jeg har fri i dag og strengt tatt kunne jeg sove lenge, men alltid er det noe en skal ha gjort. Og for å få gjort disse tingene så må man begynne, og får å få begynt må man stå opp og sette i gang! Så enkel er min filosofi.

Jeg kunne sikkert ha godt av å være med i et program der klokka måtte legges igjen på utsiden. Som for eksempel Farmen.

Nå er min favoritt ute av Farmen forresten. Jeg leter etter en ny og heie på, og skal vel ikke legge skjul på at jeg heier på outsidere, dyrekjære og/eller de som sprer litt glede rundt seg . Så da sitter jeg igjen med to kandidater som jeg håper eller tror vinner i år!

mandag 26. november 2012

Snart natt

Det er så stille.
Det er snart natt.
Jeg er både trøtt og sliten etter ukas første arbeidsdag. Kanskje ikke så mye det jeg gjorde på jobben, men all den planleggingen for å få gjort alt som kreves av mandagen for at den skal bli sånn som jeg vil, med trening og korps. All denne tankevirksomheten der alt dreier seg om å spare tid og hanke noen minutter er faktisk litt slitsom.
Fra jeg kommer fra jobb og til jeg skal på korpset så har jeg to timer til rådighet. Da skal jeg løpe, gjerne (helst) trene styrke, dusje, lage og spise middag. Rekker jeg ikke styrketrening, sparer jeg litt tid siden jeg da må trene etter korpset og derfor drar på øvelse i treningstøy.
Jeg sparer litt tid på å skifte til treningstøy på tampen av arbeidsdagen, som avsluttes med bassengtrening. Noen ganger får jeg litt tid ved at vi er ferdige før arbeidsdagen min er omme, det er det beste, da kommer jeg kanskje hjem ti minutter tidligere enn forventet og de minuttene, de er gode kan jeg fortelle!

Jeg rakk alt i dag også, eller ikke middag da, men det var med vitende og vilje, jeg skulle ut å spise kaker må vite :) og kaker har jeg spist, nesten så jeg ble kvalm og det eneste jeg tilslutt kunne tenke på var morgendagens løpetur, men først skal jeg sove!

God natt

søndag 25. november 2012

Satser på Hødd

Ikke fordi jeg har noe kjennskap til laget, eller fordi jeg har noe i mot Tromsø, men rett og slett fordi det ville vært kjempekult med en skikkelig oddsbombe! Og veldig moro om "lille" Hødd stikker av med seieren på Ullevål i dag.

Hvor engasjert jeg kommer til å være det kan jeg ikke svare på, men ut fra at jeg satset noen kroner på en singelkamp så kan det være på sin plass å heie ekstra på Hødd, fram mot Liverpool sin kamp, for jeg ser nok heller på den enn å se ferdig cupfinalen.

God fotballsøndag til dere alle, og måtte de beste lagene vinne.

YNWA

lørdag 24. november 2012

Mat skar dem ha

Men gi dem et nytt hus til maten så rømmer de. Småfuglene, altså. Jeg falt for denne fuglemateren og tenkte at den vil gjøre seg fint på matstasjonen. Fylt opp med alskens godsaker trodde jeg det skulle bli rift om pinnene rundt huset, men den gang ei. Faktisk tok det ganske lang tid før småfuglene kom tilbake til foringsbrettet, og da så vidt jeg kunne se, ikke til dette nye huset :( men blir de sultne nok så forsyner de seg vel fra dette brettet også, sånn tilslutt.

Nytt foringsbrett slo ikke an første dagen.

Apropos, synes nok kanskje at disse søte småfuglene er litt vel storforlangende og. Brødsmuler og mariekjeks er liksom ikke favoritten, det skal være villfuglblanding, solsikker, talgballer med grønt nett, og nøtter. Enten er de bortskjemte eller så er de litt for kresne tenker jeg, men jeg fortsetter å fore, for, mat skar dem ha! 

Og mat skal de få!


fredag 23. november 2012

Jeg bare undrer

Bør tannleger få lov til å bli syke?? Selvfølgelig skal de det, men etter at jeg etterlyste tannlegetimen min i et tidligere blogginnlegg så kom kortet i posten dagen etter. Med time i dag, klokka 09.00.
Jeg har vært oppe lenge før klokka ringte, ikke fordi jeg gledet meg nevneverdig, det måtte i fall være for at jeg endelig skulle få dette ut av verden igjen for en stund. Sannheten er at jeg har gruet meg, ikke for borring, det er jeg også redd, men ganske sikker på at jeg slipper, det er mer en eventuell beskjed om rensing i tannkjøttet som plager meg.... Nå må jeg vente enda en uke, grue meg i sju døgn og halv annen time til....

Jaja, om en skal se det positive i det så rakk jeg å trene styrke før de ringte fra tannlegekontoret, jeg  kan faktisk snart gå ut og løpe og nesten være ferdig med det før jeg skulle ha vært hos tannlegen og jeg fikk tatt disse fantastiske bildene!



onsdag 21. november 2012

Jeg kan lage kyllinggryte

Takket være http://slatersmatblogg.blogspot.no kan jeg i morgen servere kyllinggryte til middag! :)
Jeg har testet ut oppskriften på jobben i dag (http://slatersmatblogg.blogspot.no/2012/10/kyllinggryte-med-karri.html)og vet at den fungerer! Så i dag har jeg gjort innkjøp slik at jeg kan lage denne retten.
Jeg måtte faktisk kjøpe karri. Karri har for meg vært noe man har på fiskeboller og fiskeboller er ikke noe vi spiser hvert år her hos oss, ergo har vi ikke karri i huset. Jeg har styrt elegant unna retter med karri eller curry. Jeg har bare dømt det krydderet nedenom og ned, men nå! Nå blir det andre boller, ikke fiskeboller, men karrikyllinggryte!!!
Tennene løper allerede i vann!

tirsdag 20. november 2012

Så fryktelig irriterende da

Jeg har fått bloggen min på dansk, og ikke noe av det jeg gjør for å få den tilbake til norsk ser ut til å nytte!!!
Tror dog ikke at det er dansk for mine lesere, men blir veldig glad om jeg får tilbakemeldinger på akkurat det.
Siden i går har jeg logget av, logget på, igjen og igjen, skiftet språk, lagret, fått engelsk, og så igjen dansk, dansk og dansk. Nå er det snart slutt på tålmodigheten hva denne feilen angår.
Skulle legge inn et spørsmål for å få hjelp til problemet og så at det gjelder ikke bare meg, tydeligvis, vedkommende har visst forsøkt like lenge og like mye som meg, så om det er en mager trøst så er det dog en liten trøst...
Satser på at feilen blir løst innen overskuelig framtid, jeg synes nemlig det er slitsomt å lese dansk!!

mandag 19. november 2012

Endomondo

Jeg titter innom endomondo.com og går så og trener. Når jeg er hjemme igjen og skal legge inn dataene er alt der inne nytt!!! Ingen forvarsel, bare vips, endret! Muligens litt med proff utseende i tillegg til at den tydeligvis er oppgradert og sikkert bedre, og så vidt jeg kan se så er den nå mer lik garmin sin side, så skal vel gå kjapt å sette seg inn i den. Men, jeg var godt fornøyd med den som den var også  jeg.
Jeg får bare sette i gang med å få lagt inn dagens treningsøkt, som har bestått av styrketrening og intervall. Jeg prøvde meg på en ny intervalltrening igjen i dag. For det er jo litt moro med noe nytt innimellom :)

fredag 16. november 2012

Når gambleren i meg våkner

Det skjer ikke så ofte, men det hender. Som ung var poker og 21 noe av det beste jeg kunne holde på med, så når jeg kom over noen som ville spille, spesielt poker med meg, ja da var gleden stor.
Nå om dagen blir det ikke så mye poker, men heller disse en av disse videoautomatene som finnes på Betsson Casino, for det er mange muligheter, og en helt grei underholdning som jeg ikke trenger å være flere enn meg for  gjøre.

Jeg leverer jo som oftest en lottokupong og/eller ekstrakupong inn hver uke, men forventer meg ikke stort. Viktig å være med.

Forventer vel ikke all verden når  jeg kjeder meg og gambleren i meg våkner heller, gjerne en fredagskveld. En typisk spillekveld for meg, da er ungene hos pappan sin og jeg skal på jobb lørdag og søndag. (Hver 12.fredag). Da går jeg  inn på Betsson hvor jeg har hatt en profil i mange år nå. Og snurrer i vei. Satser aldri masse penger, det er snakk om maks en hundrelapp, jeg tenker det er viktig og ha et sunt forhold til den gamblerbiten, hadde jeg visst at jeg ikke hadde kontroll, ville jeg latt være.

Hvor store vinnersjanser en har, skal jeg ikke uttale meg om, jeg har ikke blitt rik, men fått en del spenning inn i en kjedelig fredagskveld, mang en gang.

Pendleren

I dag er det fredag, og jeg skal ha base hjemme hos mor i helgen, og jeg gleder meg!

Noe av det jeg husker aller best fra den første tiden etter at jeg flyttet hjemmefra for og jobbe først i Bærum, og så i Oslo er fredagene da jeg dro hjem.

I starten var nok hjemlengselen større enn lysten til å gå på byen, så jeg dro hjem til Søndre Land, Ligarda,mor og far så fort anledningen bød seg. Jeg var en ukependler.

Det var enten skyss med mors fetter som jobbet på Tidemand, eller Valdresbanen (fram til den ble nedlagt i 1989) som var måten å komme seg hjem på. Det var den den gangen Riksvei 4 fremdeles gikk gjennom Harestua, ikke utenom som nå, og med mors fetter så betydde det et obligatorisk stopp på gatekjøkkenet på Harestua, med hamburger og ventepølse. Og selvfølgelig smågodt for resten av turen.

Da som nå syntes jeg Festkaramell smakte veldig godt. Problemet er at Festkaramell hadde en som lignet på seg i utseende, dog ikke i smak og konsistens, nemlig Rekrutt. En hard og seig karamellsak som veldig ofte ble forvekslet med Festkaramell, ganske enkelt fordi jeg aldri husket hvem som var hvem. Det var den gangen da kiosken hadde bøtter med smågodt stående på disken bak seg og en pekte på de en ville ha. Og kanskje var det boksen som var flyttet på, eller så var det navnet som var glemt.
"Sånne for tre kroner, og de der for tre og de der for ti ".
Skuffelsen var bestandig like stor da jeg skjønte at det var Rekrutt jeg hadde fått og ikke denne Festkaramellen.

Etterhvert har jeg greid jeg å skille navnene fra hverandre, og jammen har ikke Rekrutt forandret utseende også!



Begge bilder er lånt av Nidar.

torsdag 15. november 2012

Hvem heier du på i Farmen?

For første gang på flere år synes jeg at Farmen har vært underholdende.
Etter første episode hang jeg meg litt opp i Andreas og hans meninger, men etterhvert som ukene går så innrømmer jeg at jeg nå nesten heier på han, i hvertfall bittelitt. Om en ser litt utenom meningene hans, så synes jeg faktisk han ikke er den mest usympatiske inne på gården. Han ville for eksempel aldri stjålet maten til fellesskapet, han jobber som en helt under ukesoppdragene og er en av de som bidrar mest for nettopp å klare ukesoppdragene. Dette tiltross han etter sigende har 0 respekt for enkelte av storbøndene.

En poll på vg.no, viser at det faktisk ikke bare er meg ( i skrivende stund) som heier på Andreas Nørstrud.
Hvem heier du på?
http://www.vg.no/poll/?id=16516&voted=1




onsdag 14. november 2012

Det kalles flikking

Eller jeg kaller det det. Jeg har gjort det på kjøkkenet i over ti år nå, i dag flikket jeg litt igjen.

Kjøkkenet vårt var modent for utskifting da vi kjøpte huset. Det er modent for utskifting nå. I ti år har jeg malt og flikket på det som er. Hengslene på dørene har blitt flyttet i takt med at treverket har morknet og ikke lenger gir feste slik at skapdørene blir hengende bokstavelig talt på halv tolv.

Hvor mange ganger har jeg egentlig skiftet farge på kjøkkeninnredningen på disse årene? Tre, i hvertfall to. Jeg husker to farger jeg har malt. Det har vært grått og hvitt. Det var trehvit furu da vi flyttet inn.
Sist jeg malte, tok jeg med benkeplaten også. En laminert plate....Pusset så jeg fikk litt å hefte denne brunsvarte lakken på, og det holdt, et år, to år, tre år, jammen har det ikke holdt i over fire år. Men i dag, da orket jeg ikke lenger å se på disse gule feltene som har dukket opp, ett etter ett, og fant fram igjen lakken! Nå har jeg flikket på og satser på at det holder en stund til.
Kanskje helt til jeg tar meg råd og tid til å skifte ut hele kjøkkenet....
Jeg håper det ikke er så lenge til.

tirsdag 13. november 2012

Trenger tips!!!

Prinsessen er snart 18 og skal feire med venninnene hjemme hos oss.
Men hva serverer man i et 18 årslag? Tiden for pølser og Grandiosa er liksom forbi, selv om storebror tilbød seg å skaffe billige kyllingpølser på jobben!  :)
Alle gode forslag tas i mot med takk. Gjerne med oppskrifter, og så enkelt at selv jeg kan klare det!!

Bildet er lånt hos : http://stinesky.blogspot.no

mandag 12. november 2012

Stressdemens

Et nytt I Form lå i postkassen min her om dagen. Bladet jeg ser fram til, og gleder meg til å få når jeg har lest ut siste nummer. For det står mye interessant i bladet. Om jeg ikke følger opp alt så plukker jeg ofte elementer fra tipsene og setter sammen til et nytt egenprodusert treningsprogram. Eller så får jeg noen tips om sunne og gode retter, ja, jeg leser faktisk blad fra "perm" til "perm".

Denne utgaven som kom nå stod  det om stressdemens. Og hva er så stressdemens?
Hukommelseproblemer er ikke nødvendigvis et tegn, men dersom en de siste seks månedene også har merket seg
*At en har blitt dårligere til å planlegge, huske, fokusere og ta beslutninger.
*Blir lettere irritert, går i stå eller blir apatisk.
* Har problemer med å styre følelser. Lett for å bli sint, gråte osv.
* Om en i lengre tid har blitt utsatt for følelsesmessig eller fysisk stress, pga jobb, studier, familieproblemer, flytting eller andre ting.
Ja, da er en i faresonen.
Jeg har en tendens til å begynne å si noe, miste tråden og vups, så var det jeg skulle si, borte. Og da mener borte. Jeg er faktisk veldig ofte ikke i stand til å finne igjen tråden, eller huske hva jeg egentlig snakket om. Skummelt, men mange har det jo sånn. Et annet tegn er når en legger fra seg ting og ikke husker hvor en la det. Heller ikke et uvanlig fenomen, men jeg har nå tatt alt som stress, og ingenting annet enn det. Og ikke tenkt at det over lang tid kan være skadelig eller uheldig.
Forskere mener nå at det er sammenheng mellom stress og demens. Stressede kvinner har en tendens til å utvikle demens viser det seg, så jeg har vel egentlig bare en ting å gjøre.
Nemlig å prøve å roe ned. For jeg kjente igjen flere av punktene på lista, ikke bare de to jeg nevnte, så jeg bør sikkert jobbe litt med akkurat dette, når jeg får tid, og ikke har en million andre ting på gjøremålslista...

søndag 11. november 2012

Glemt?

Av Brilleland og tannlegen.

Jeg er ikke så glad i å dra til noen av dem, men det er godt å sjekke at øya er i orden og at tennene har det bra.

Nå har det seg at jeg sliter med synet om kvelden, spesielt med linsene på, og lese det med liten skrift bør jeg ikke gjøre etter klokka sju på kvelden. Da flyter bokstavene i hverandre.
Fra Brilleland får jeg to brev i året om undersøkelse av synet og sjekk av linser. Jeg har ofte valgt den ene gangen, den på våren, da veiene er bare og jeg ikke lenger trenger å bekymre meg for unødvendig kjøring på glatte veier, men altså denne gangen, da jeg hadde bestemt meg for å ta time nummer to også. Da hører jeg ikke noe, ikke en bokstav har jeg sett - og dårlig ser jeg ikke at jeg har oversett det.

Tennene, en stund gikk jeg en gang i halvåret for å følge med på utviklingen av tannkjøttet. Men så fikk jeg ny tannlege og han mente at det holdt en gang i året. Enn så lenge. Nå er det over et år siden jeg var der sist, og jeg har ikke fått noe innkallelse i posten. Nå husker jeg ikke hvor lenge før jeg bruker å få dette kortet om kommende undersøkelse, men jeg begynner å føle meg glemt, gjemt og glemt. Kanskje jeg rett og slett bør ringe og få ordnet meg en time, så jeg kan senke skuldrene og slappe av kanskje enda et år til.

Kjenner jeg meg selv rett har jeg nok glemt det i morgen!

lørdag 10. november 2012

Bonuskort

En får bonuskort her og en får bonuskort der. Rent så en må tenke seg om når en er ute og handler, hvilke kort skal jeg bruke her?

I min lommebok er det ganske enkelt nå. Jeg har kun tre kort, samt bankkortet som er knyttet opp mot et av disse (Trumf). Av en eller annen grunn er det enklere å huske på å bruke coopkortet når jeg betaler enn Trumfkortet.

Jeg har et Ikeafamilykort også. Det brukte jeg senest denne uka her. Da skulle jeg gi noen ører til veldedig formål. Fint det, tenkte jeg, der jeg stod i en selvbetjeningskasse og scannet varene mine. Du, så lettvint! Men da jeg fikk dratt dette bonuskortet ble det brått 18 kroner dyrere. Underlig.
Jeg er ikke så veldig gnien, 18 kroner er noen ganger en pølse i slaktetiden, så også da, men prinsipp er prinsipp. Jeg fikk huket tak i en av betjeningen som kunne konstatere at det var de to boksene med blyanter som var syndebukkene. Når jeg dro dette bonuskortet så gikk ikke prisen ned som det skulle siden det var Familytilbud, 18 kroner for ikke medlemmer og 9 for alle med dette kortet, det gikk fra ni til 18!
Alle kan gjøre feil, og denne gangen ble feilen rettet opp. Jeg kunne gjerne ha brukt disse 18 kronene på Ikea jeg, men da på wienerbrød og kaffe på vei ut.

Blyanter på Ikea som gikk opp i pris ved bruk av bonuskortet!

Alle gode ting er tre, det holder lenge for meg i ihvertfall.


fredag 9. november 2012

Gummipenn er lik tortur

Sier Norges mest forhatte mann, skrive bok med gummipenn er tortur. Han burde ikke hatt så godt som en gummipenn å skrive med, spør du meg.
Jeg blir ikke så sjokkert over hva denne mannen kan komme med, han har jo bevist at han er truandes til litt av hvert, men at mannen som vet hvor mange liv han har på samvittigheten kan sette seg ned å skrive et 27 siders langt klagebrev på forholdene i fengselet, og kalle det tortur. Det ble litt for drøyt lesestoff for meg.

En gang for mange år siden var jeg på opptaksprøve til fengselsskolen. Synet var altfor dårlig, så jeg hadde egentlig røket ut før jeg skulle i ilden og ta blant annet pushup, som for meg var meget tungt på den tiden. En måned før opptaksprøven hadde jeg ikke tatt så mye som en armheving tidligere i hele mitt liv. Formen var bånn og nikotinen var en av mine aller beste venner. Men jeg var overbevist om at det skulle gå an å trene seg opp til å greie kravene på 30 dager. Jeg benyttet meg av alternativet armhevinger på knærne, da måtte jeg greie 20 og to dager før opptaksprøven hadde jeg 15 inne. De fem siste tenkte jeg å ta på trassen....hadde kanskje gått om ikke jeg hadde smelt i golvet på 16....da var fengselseventyret over for min del. Løpebanen og de andre greiene fikk jeg dessverre aldri testet om jeg hadde klart.

Men det jeg egentlig skulle fram til var at på samtalen før denne fysiske prøven ble jeg spurt om hvordan jeg ville takle pedofile, drapsmenn osv. Det finnes vel ikke noe fasitsvar, men jeg svarte som best jeg kunne at jeg mente at alle burde få en sjanse og at tiden innenfor murene var en måte og gjøre opp for seg på.
Dette var før terroren rammet Norge i 2011, og jeg har mange ganger tenkt på hvordan jeg som fengselsbetjent ville ha taklet denne drapsmannen. Nå er jeg ikke fengselsbetjent og kan mene hva som helst, så, ta fra mannen pennen. La han gjerne sitte naken om det er det han ønsker for enkelthetsskyld.
La for guds skyld ikke mannen få viljen sin.


torsdag 8. november 2012

Torsdagkveld fra Nydalen

Finnes det noe mer elendig program enn det? Jeg har ikke sett mye på det, kanskje en eller to episoder i starten, men da prompevitsene var de samme i tredje episode kuttet jeg det ut. Jeg har for å si det sånn aldri stresset hjem fra jobben en torsdagkveld for å se dette forferdelige programmet.
Det er mulig de som er med er gode komikere på andre arenaer, men jeg om tv'en skulle stå på her med dette skrammelet så greier jeg ikke å se humoren i noe av det de holder på med. Men jeg ser stort sett bare reklamen for programmet og det holder. Som da jeg så sist uke og forstod at de skulle parodiere Ylvisbrødrene, og Anne Kat Hærland, jaja, de om det. Men når tv ble stående på her en stund i stad ble jeg rett og slett kvalm og uvel da jeg så de parodierte akkurat det samme i kveld. En ting er at deres humor ikke når hjem til meg, men det med å bruke opp igjen det samme uke fra uke det gjør det hele så utrolig dårlig. Og langt fra morsomt. Det blir som med prrrrompevitsene i starten.

Godt det finnes en avknapp.

Er det ikke rart?

Hvordan man begynner å klø når man holder på med noe som gjør at det er vanskelig å få klødd?

Jeg vasker badet nå, i sterkt salmiakk vann og med store gummihansker  for da tåler jeg høyere temperatur på vannet. (Vi har varmt vann, veldig varmt vann, varmtvannsbereder uten termostat kan faktisk gi forbrenninger, med blemmer...)
Men med det samme disse hanskene er på så setter den hersens kløingen til, under nesa nå.

Fryktelig irriterende og fryktelig forsinkende. Og umulig og ignorere.

onsdag 7. november 2012

Noter til jul?

Jeg har vært på Ikea, en kosetur med bestevenninnen min, en slags førjulstur. :)

På Ikea var det jul, men noe av det som forundret meg var at noter underlig nok forbindes med jul. Metervare med noter på hang rundt omkring på hele varehuset og fristet en stakkars musikant.



Dekketøy med noter!



Men jeg forbinder ikke g-nøkler og noter med jul, det er på en måte en helårsgreie for meg, så lysten til å kjøpe metervaren og sy nye gardiner ble effektivt lagt på is. For jeg ville da ikke brukt disse bare til jul, men samtidig så ønsker ikke jeg å bruke gardiner resten av året som andre henger opp til jul.










Jeg nøyde meg med å kjøpe kakebokser og julepapir med noter, men tror kanskje jeg kan komme til å bruke kakeboksene resten av året og papiret når jeg måtte ønske det.

tirsdag 6. november 2012

Eplepære faktisk

En dag her handlet jeg på Spar på Dokka, det var stort ti-kroners marked og et av tilbudene var to eplepærer for ti kroner. Hva er nå en eplepære? Det var jo bare en måte og finne ut det på og det var og kjøpe denne frukten som jeg synes lignet mest på eple i utseende. Smaken var noe mer diffus, men smakte muligens mer pære enn eple og kjøttet var veldig sprøtt, og innerst ved kjernen, som jeg normalt spiser, forandret smaken seg og det smakte veldig surt.

Men absolutt verdt å prøve!





Eplepære

søndag 4. november 2012

Ukas siste løpetur

Drømmen om en gang å greie halvmaraton lever fortsatt, også etter at jeg i går utfordret meg selv og la opp til en 14 kilometer lang tur i snøføyka. Jeg har tidligere løpt 11 kilometer som lengste distanse, på sommerføre og på vei der jeg er kjent med veien og derfor vet omtrent hvor langt det er igjen.
Å løpe fra Spåtind og ned igjen mot bygda og huset til Roar høres ut som en tur med bare nedoverbakker, men det er faktisk ikke det. Jeg skal love at jeg elsket hver enste bakke som gikk nedover i går, og hatet etterhvert omtrent like mye der det steg oppover, men jeg kom i mål- uten den helt store tiden, men jeg tok min egen utfordring og vet nå at jeg kan løpe lenger enn en mil om jeg vil. Jeg hadde meg meg kamera på løpeturen for å kunne dokumentere ferden! :)
Opplagt og vet nok ikke helt hvor langt 14 kilometer er, ennå.

Spåtind var starten for mitt "langløp".


Vinterføre!


Da jeg jobbet på Spåtind som ung var dette huset tegnet på at jeg nærmet meg jobb. Lørdag var det et bevis på at jeg hadde langt igjen til mål.

Tre kilometer unnagjort, bare 11 igjen og jeg er forsatt vel godt mot!

Så kom tåka, og melkesyra...

Nysetra dukket etterhvert opp i tåka, bare 2,4 kilometer igjen, og det er da ingenting!

Brodder var fint i går, det var ganske glatt under snøen.

Ingen fantastisk tid, men stolt over innsatsen, og mellom ti og elleve kilometer måtte jeg gå litt...og jeg stoppet og spiste snø, så.....da var det ikke så aller verst allikevel kanskje? Men helt klart et forbedringspotensiale.

fredag 2. november 2012

Kaffesøl

Hørte på Radiofrokosten til P4 i går når vi søler kaffe, når vi går med med kaffekoppen.
Forskning viser nemlig at det går bra de første skrittene, men etter seks til sju skritt, da går det galt, da begynner innholdet og skvulpe, og en søler.

Interessant.
Jeg har aldri tenkt over sølemønsteret mitt, men gjør det nå.
Fordi; jeg tar ofte med meg kaffekoppen fra kjøkkenet og inn i stua, rett innenfor stuedøra er det stedet jeg alltid søler. Det er der kaffeskvulpet mitt ender, derifra og bort i sofaen kan jeg en sjelden gang søle en gang til, men som regel går det bra fra første søl og til sofaen.

Nå får jeg ikke kontrollert hvor mange skritt jeg går før jeg søler før i morgen, men det blir moro og telle.

Snikksnakk

Fredag, og snart helg.

Hva forventes det av denne helgen?

Synes egentlig helgene går fort, for ikke å snakke om dagene mellom helgene....
Tenker at neste helg, da er det jobb - igjen.
Så er jeg lur så slapper jeg av så mye jeg kan denne helgen her :)
Siden helgen går fort og dagene mellom helgene går nesten like fort....så det er nok det jeg skal gjøre, slappe av, for helg kommer og helg går.. nå nok snikksnakk, nå logger jeg ut og ønsker alle en riktig god helg!!



Bildet er lånt hos http://lkarlsen.wordpress.com/

torsdag 1. november 2012

Motivasjonsmangel

I dag sliter jeg med å finne motivasjon til noe som helst, eller, jeg har gjennomført treningene mine, men etter det, da gikk lufta ut av ballongen. Nå sliter jeg spesielt med det å skulle finne nok motivasjon til å gå på jobben for å jobbe meg ut av denne uka her. I kveld og i morgen.
Kunne det ikke bare vært helg nå?
Langhelg?
Det hadde vært godt for en umotivert skrott.


Det blir sikkert greit når jeg først er på jobben, ofte bruker det å bli det. Men gårsdagens fridag, var veldig god, kanskje litt for god, siden jeg i dag kjenner at jeg har vondt i viljen. Det er dessverre ingen grunn for å bli hjemme fra jobb, så jeg får bite tennene sammen og komme meg på jobb om en times tid. Og vite at, jo, snart er det helg!!

Ha en fin torsdag, folkens!

tirsdag 30. oktober 2012

Ingen kjære mor

Ingen kjære mor på tv2 skal gjøre seks bortskjemte jenter til selvstendige unge damer. De er sendt ut i jungelen og må utfordre seg sjøl på den ene eller den andre måten. Men at det å drepe høner med noe som for meg lignet en sløv kniv det kan ikke jeg skjønne skal være veien å gå. Så ikke veldig humant ut.

Hadde aldri tilgitt meg selv om jeg hadde sendt datteren min på noe sånt for deretter å se det på tven en tirsdagskveld.
Jeg er fortsatt kvalm av slaktingen jeg bivånet for litt siden og det er definitivt ikke høne eller kylling på menyen her i morra og jeg må si at jeg beundrer de seks jentene som greide å spise maten de hadde slaktet etterpå.

Neste uke ser det ut som reisen kanskje er over for en av jentene, jeg må uansett si at jeg synes disse jentene må være mer enn ualminnelige tøffe, selv om jeg ikke vet om jeg helt heier på konseptet...


Ingen kjære mor

mandag 29. oktober 2012

Skeptisk

Det er ikke bare tobeinte som ikke liker den første snøen som nok kom noe senere her enn mange andre steder.
Mons kommer meg i møte nå da jeg kom hjem og synes nok jeg er ganske dum som må ta bilde før vi går inn.




lørdag 27. oktober 2012

Kalv har blitt ku

Jeg har sagt at jeg aldri skal glemme at jeg har vært kalv. Og det har jeg heller ikke, men er det sånn det er å være ku, ja, da må jeg si jeg føler med mor og far som lå hjemme og ventet. Og beklage alle sene netter. Der de lå og ventet på meg eller en av søsknene mine som skulle hjem fra en eller annen fest. Og som ikke sovnet skikkelig før den det gjaldt, en eller flere var i hus.

I natt var lille prinsesse på fest, som skulle slutte halv to. Skyss, nei, det trenger hun ikke lenger, nå er vennene 18 år de fleste og utstyrt med førerkort. En av hennes bedre venner skulle hente henne og de andre jentene :)

Jeg legger meg og sovnet, mammaer skal sovne, for de skal vekkes fra den lette søvnen når deres håpefulle kommer hjem og sier: Jeg er hjemme!

Kvart på tre våkner jeg. Stille i huset, ingen har sagt de er hjemme så...jaja, kjører sikkert de andre hjem først, men....vi har en fordel som mine foreldre ikke hadde. Mobiltelefon. Og ganske riktig, jeg har fått en sms. Er med sjåføren til Lillestrøm for han skal kjøre noen der...Okei...sendt for omlag en time siden. Hvor var de da? Men noen meldinger fram og tilbake og jeg slår meg til ro og sovner igjen, denne lette søvnen i enda en times tid. Kvart på fem, enda ingen prinsesse i hus. Nå er det ikke snakk om sms...nå er det bare å ringe. Da har de vært om Strømmen og spist (hvem har ikke vært i Strømmen en sen natt og spist kebab?)men er like rundt hjørnet. Og det var hun, så fra fem kunne jeg gå inn i søvnen og vite at alle var i hus! Og huske at, en har vært kalv sjøl en gang!

torsdag 25. oktober 2012

Forvirret


Har hatt denne bilen et drøyt år, det var vinterdekk på den da jeg kjøpte den, og sommerdekkene ble lagt på i forbindelse med skifte av katalysator. Så det er aldri lagt om dekk på denne bilen her hjemme.
Hadde jeg visst at det skulle skape så mye hodebry og bli så dyrt å legge om til vinterdekk  på gårdsplassen tror jeg at jeg hadde valgt å få gjort det på et verksted. Da hadde jeg i det minste hatt noen jeg kunne stilt til ansvar om hjulboltene spiste seg innover i gjengene og ødela disse. Og de på verkstedet kunne sagt meg hva jeg trengte. Hjulnav, bremseskive, bremskivetrommel, skivetrommel og fandens oldemor. Mange navn, og muligens gjør de samme jobb, men hallo.. Dette ble litt forvirrende for meg.
Lånt bilde hos: http://www.skruvat.no
Etter å ha vært på et Peugeotverksted (og for en servise ! Stjerne! Veldig hyggelig å komme dit) og snakket med dem på telefon noen dager senere (de husket meg!) er jeg nå  nesten 90 % sikker på at jeg har funnet riktig del i jungelen av skiver og tromler og håper det er den delen  som om en ukes tid skal settes bak på bilen min.


Og jammen er det kjekt å ha vinterdekk nå i dag!

onsdag 24. oktober 2012

Jeg - En Søndre Hølending?


Ikke langt fra i allefall. Etter å ha bodd her i siden 95 tror jeg at jeg har blitt det. Selv om jeg fremdeles husker en 17. maitale for noen år siden der det ble poengtert at man måtte være 2. generasjonshølending for å kunne ikle seg nettopp tittelen “hølending”.  Nå er ikke tittelen så viktig for meg. Sånn sett vil jeg alltid se på meg sjøl som “ligærning”. Altså en som er vokst opp i bygda Ligarda i Søndre Land. Det som betyr noe er hvor  jeg føler meg “hjemme”. Og det gjør jeg nå, her i Søndre Høland.

Jeg vokste opp i Søndre Land, hadde et opphold på 10 år i Oslo, før jeg flyttet til Søndre Høland, så sånn sett har jeg vel nesten bodd like lenge i disse to Søndrene. Jeg ville aldri vært tiden i Land foruten, selv om deler av tiden der er vonde og jeg ikke unner min verste fiende og oppleve det jeg måtte kjenne på kroppen i en del år der. Dog er det der røttene mine har vært, og jeg har ikke fått med meg alle røttene når jeg flyttet. Noen har jeg bevisst latt stå igjen. Jeg elsker den dag i dag å komme hjem, hjem til barndomshjemmet mitt, med gode minner, om mor, far, søsken, besteforeldre, søskenbarn og et paradis på jord. Spesielt om sommeren, kanskje helst om sommeren. Fordi vintrene var lange, bakkene var bratte og vannet var stivt.
Men sommeren i mitt barndomsparadis, den slår ingen!


søndag 21. oktober 2012

Fartsdumper på plass



De har vært der en drøy uke nå, og jeg sliter med å venne meg til at det er blitt laget dumper i veien for at jeg og alle andre skal senke farten når vi kjører gjennom gårdstunene. Noen ligger tett som hagl og dermed er fartsdumpene også tett på hverandre. De første - i hver retning- som jeg som oftest treffer på når jeg kommer kjørende, kommer like overraskende hver enda gang og det ender vel med at en slår i filler et eller annet på understellet til slutt. Bor du enda lenger ut enn det jeg gjør så er det enda flere dumper og forsere, på 12 kilometer er det sju fartsdumper! På en vei der det har vært 80 km i timen så lenge jeg har bodd her!!

Det ryktes at det skal komme fartsdempere alle steder der låven og gårdshusene ligger på hver sin side av veien i hele Akershus, og rykter er det ofte noe i…. så pass på understellet!




lørdag 20. oktober 2012

Blytungt

Kroppen kjennes som den skulle være stappet full av bly. Det er litt sånn ubehagelig, men neppe farlig. Jeg tror rett og slett det henger sammen med en sånn deilig helgefølelse som jeg dessverre veldig snart må avbryte for å dra på jobb.

Kvelden i går var så digg. Jeg var sjef over fjernkontrollen og det var definitivt ikke Norske Talenter jeg så på da. Ble ikke Beat for beat heller enda det er det jeg har savnet de siste fredagene, men når jeg fikk være sjefen da ble det opptak av nest siste episode av  Being Liverpool. Og akkurat Liverpool gjør det ekstra tungt å skulle løfte kroppen opp fra sofaen. Klokka 16 er det kamp, hjemme på Anfield og skulle så gjerne sett den kampen her hjemme. For i dag tror jeg sesongens første hjemmeseier kommer. Mitt tips er 3-1!!
Det er ikke det samme å følge kampen på nett, men det er bedre enn ikke å følge så det blir en løsning på det, om ikke optimal løsning. 

Uansett, trøye er på, det er matchday og om litt så skal jeg nok greie å løfte kroppen opp av sofaen også.





fredag 19. oktober 2012

Innelåst

Godt en ikke har spesielt klaustrofobi og at en har verandadør.

I dag da jeg skulle ut fikk jeg ikke låst opp døren innefra. Hm, det var da rart...Lille prinsesse hadde jo tydeligvis ikke hatt noen problemer med å låse da hun dro på skolen, for da ville hun helt sikkert enten ha ringt, eller sendt en sms om problemet. Og det hadde hun ikke gjort.

Etter mye fikling gikk jeg ut verandadøra for å se om det gikk å låse opp fra utsiden med min nøkkel og det gikk ikke sånn med en gang for først måtte jeg ta vekk nøkkelen som stod igjen i låsen på utsiden :)


Sånn, det var heldigvis ikke låsen det var noe galt med, antageligvis bare en buss som har kommet litt tidligere enn forventet.

torsdag 18. oktober 2012

Dagen i dag

Jeg jobber sent i dag, men stod nå tilslutt opp. En utrolig dårlig natt er over, våken, sove, våken, sove, våken, våken, slumre, våken sove og slik går nå natten.

Hva som har holdt meg våken er ikke godt å si, det har vel vært mange ting. Som at jeg ikke registrerte at junior kom hjem fra jobb, at Mons skulle ut eller inn og ut og inn igjen. At det har regnet så jeg har trodd himmelens sluser har åpnet seg, det har vært for varmt, det har vært for kaldt, varmepumpa fra stua ble etterhvert også veldig hørbar og måtte skrus av.
Nå på morrasida var det en sms om en detalj som var blitt glemt i går på en jobb jeg  hadde gjort som gjorde at jeg våknet skikkelig til. Mest fordi jeg allerede hadde sendt saken fra meg og prøvde å finne ut hvordan jeg best kunne få flettet denne detaljen  inn. En sms videre til oppdragsgiver ble sendt, men jeg greide ikke å slappe av med det så nå er jeg oppe og har ringt vedkommende. :) Det blir ordnet. Av mannen i avisa som jeg forsatt har dårlig samvittighet for. I dag er det 10 år siden jeg høvlet han inn fordi han ringte for å spørre om jeg kunne ta en avisjobb den påfølgende lørdagen. Jeg hadde nettopp fått telefonen om at far var død i en bilulykke og kan vel ikke beskyldes for å handle veldig rasjonelt. Men stakkars mannen som ringte visste jo ikke det.
Jeg har bedt om unnskyldning for lenge siden og selvfølgelig hadde han forstått min reaksjon. Men det er noe av det jeg husker godt fra den dagen for ti år siden.

Nå ti år etter er savnet like stort, det er ikke en dag uten at jeg tenker på far som døde så altfor tidlig og så altfor brått 18. oktober i 2002. Det har gått ti år, ti uten vår kjære far, min mors livsledsager, ungenes bestefar. Det har vært ti år med savn og sorg, men også gleder. Og  Far lever videre i hjertene og minnene våre - alltid.


tirsdag 16. oktober 2012

10 kilometer utgikk

Dagens treningsøkter er over.
Vel så ville ikke kroppen ti kilometer i dag, selv om hodet ville. Men jeg har styrketrent i 26 minutter og løpt seks kilometer. Håper dog at den delen av hjernen som stresser treningen er fornøyd med seks kilometer.

Det er sykt hvordan jeg har blitt med tanke på trening og treningsmengde. Planer er vel til for å endres og jeg gjør det stadig, men prøver jeg å endre treningsplanen jeg har lagd i hodet mitt, så sliter jeg. Nesten helt til jeg skal trene igjen faktisk.
Av samme grunn ble jeg nok helt sikkert en nikotinslave da jeg røkte. Den tok kontrollen, og selv om treningen er en sund greie så kjenner jeg på at jeg burde senke skuldrene og kravene bittelittegranne.
Det er greit om jeg ikke trener en dag, så sant jeg dagen før har bestemt meg for at i morgen skal jeg ikke trene, men å stå opp å tenke at, æsj, skipper det i dag, det greier jeg ikke. Og det er vel og bra. jeg har jo på en måte beseiret den berømmelige dørstokkmila ved å ha den holdningen?



mandag 15. oktober 2012

Årets første snøfall

Da jeg tok lappen i Oslo i 89 og var på glattkjøring, kjørte jeg veldig pent påglatkjørings banen, så pent at sjåførlæreren ble ganske irritert og sa at det var meningen å kjøre fort og få sleng her. Jeg sa da at jeg neppe kom til å kjøre mye bil på vinteren, og om jeg gjorde så kom jeg til å kjøre pent, så! Jeg har vel aldri vært størst fan av vinteren, i allefall ikke som sjåfør.

Det kom snø mange steder i går, hos meg så jeg noe som lignet på sludd, men det ble ikke noe ut av det. I dag er det mange + grader både her og mange andre steder og faren for glatte veier er vel derfor redusert i lavlandet, men i høyden så bør en være obs!

http://www.nettavisen.no/vaer/article3492935.ece

Hos oss er begge hustandens biler nå vinterklare. En med pigg og en med piggfrie dekk.
Jeg er av de som ikke venter, selv ikke om det er piggdekk. Jeg vet at vinterføre kan drepe. Derfor tar jeg risken med å legge på piggdekk også om det er altfor tidlig. Men til vårt forsvar, nå har jo folk blitt bedt om å sko seg for vinterføre i de fleste fylker på Østlandet denne helgen så satser på at de ser gjennom fingrene om en skulle bli stanset med piggdekk. Det har også herover vært morgener som har hatt hålkepartier etter regn og påfølgende kuldegrader så, kom ikke her og si at jeg bryter piggdekkloven! Den kommer jeg til å bryte om nødvendig så lenge jeg lever. For om tre dager er det ti år siden far omkom på norsk, glatt vintervei, med piggdekk.



søndag 14. oktober 2012

Vinterdekk - igjen

Så var den første snøen meldt. Og forsikringselskapene hadde vært ute med truslene sine om feil skodde biler og reduserte utbetalinger. Da var det bare en ting å gjøre. Legge om.

Jeg er forsåvidt ikke den siste til å legge om jeg da, jeg er ganske pysete og redd vinterkjøring så jeg trenger ikke mange oppfordringene, jeg. Er lett å be der. Selv om jeg denne gangen syntes det ikke var så lenge siden jeg faktisk la over til sommerdekk. I mai, må vite. Det vil si jeg kjørte med sommerdekk halve mai, juni, juli, august, september og nesten halve oktober. Fem måneder sommer liksom, ikke veldig mye. Men så har det ikke vært mye sommer i sommer heller da... Og jeg la nok lovlig sent om siden jeg kjørte piggfritt.

Jeg har lagt på min piggfrie denne gangen også, men det var ikke uten styr. Bråkete bil på første prøvetur. Hva pokker? Jeg kan ikke ha disse lydene, her må dekkene av igjen. En mulig løsning, kanskje boltene var for lange? Sette på andre bolter. Den ene bolten ble ødelagt. Joda, trygt å kjøre med tre, så lenge de sitter godt. Ut å kjøre, lyd bedre, men langt fra bra, bytte bolter igjen og det var da bolt nummer to på samme hjul også viste seg å være ødelagt. Ups!
Nå er de lange vinterdekkboltene på igjen. Tre stykker, vel og merke. Den fjerde nektet å la seg tvinge på plass. Jeg må nok ut å kjøpe nytt hjulnav og to nye bolter til sommerdekkene, men dit er det langt til.

Ønsker alle en flott søndag og bruk gjerne dagen til å legge om!! Bedre føre vàr, enn etter snar!


Bloggarkiv