søndag 27. oktober 2013

En dag uten mening

Jeg tror det er første gangen at jeg ikke har jublet og tatt bølgen over timen jeg endelig skulle få tilbake denne siste helgen i oktober. Normalt skal det være deilig å tenke på, og egentlig hadde jeg glemt hele greia også så da jeg våknet i natt og så at klokka på armen var 04.09 var det helt greit å vite at det snart var morran....men så tittet jeg på telefonen og oppdaget at klokka bare var 03.09 og det var et hav av tid til jeg kunne stå opp!!

Jeg klarte å sovne igjen, men fram til klokka seks var jeg våken mange ganger og irriterte meg over at klokka var stilt tilbake.

Endelig ble klokka så mye at det var greit å stå opp, litt sløving og bananfrokost før en planlagt lengre løpetur, enda litt med somling og så ut, ut i blåsten, sidelengs vind er verre enn motvind, spesielt når en vet at en skal samme vei tilbake og vil få akkurat den samme vinden da. Langtur ble krympet til drøye seks kilometer, rett og slett fordi det var blytungt å løpe, mest på grunn av vinden, men kanskje også litt på grunn av noen halvlitere i går kveld.

Vel hjemme, en dusj og inn i sløveklær, og jo, jeg har satt på to vakemaskiner, tørket og brettet, og resten av dagen har blitt tilbragt på sofaen, med fotball og Panda lakris. Jeg klør i magen av og ikke gjøre noenting, men kanskje er det viktig og slappe litt av sånn også, en gang i mellom? Selv om jeg føler at helgen er totalt bortkastet fordi det ikke skjer noe? Det eneste jeg venter på nå er egentlig å få lagt meg, ikke fordi jeg er trøtt, men rett og slett fordi jeg kjeder vettet av meg...

torsdag 24. oktober 2013

Før og nå

En tanke slo meg i dag, når jeg nok en gang stod opp over en time før jeg må for å rekke å løpe før jobb. Om noen hadde sagt at jeg skulle gjøre det for ca tre år siden ville jeg ha sett dumt på vedkommende som kunne påstå noe så idiotisk. Løpe, jeg? På den tiden trente jeg styrke, men stod ikke opp før for å rekke det akkurat, det var litt tilfeldig om jeg trente tidlig eller sent, bare jeg trente de øktene jeg hadde bestemt meg for. Oppvarmingen var jo så som så den også, greide jo ikke presse meg selv på kondisjon så det var enkel oppvarming.
Men jeg stod opp i god tid før også, mer enn en time før jeg måtte, bare for å rekke å røyke og drikke kaffe. To til tre røyk før jeg gikk på badet og ordnet meg rakk jeg sammen med en eller to kaffekopper. Det var den frokosten.
Er nok fremdeles ikke så flink med frokost, blir ofte bare en banan, men det hender jeg glimter til og lager f.eks havregrynsgrøt! Men vet at den første timen min på morgenen nå er sunnere nå enn noen gang tidligere!

Ha en fin dag der ute alle sammen!

mandag 21. oktober 2013

Hva jeg kan!!

Litt sånn romling utenfor stuevinduet er jeg vant til. Mons sin måte og si at han vil inn på, enten bare bråke eller klore på vinduet. Nå bare romlet det der ute og intetanende åpnet jeg verandadøren. Mons var kjapt inne og altfor kjapt til at jeg rakk å hindre han da jeg så det hang en snor ut av munnen på han der han i fullt firsprang løp gjennom stua, mot kammerset og kjøkkenet. For snoren var selvfølgelig ikke noe snor, det var en levende mus, et dyr som får meg til å hyperventilere, grine, skjelve og hyle.
Moppen stod så fint til så jeg fikk styrt katten inn på kjøkkenet, kanskje ikke det smarteste stedet, men det rommet med best lys. Mons slapp selvfølgelig musa og den så sitt snitt til å prøve å stikke. Aldri har jeg vel vært gladere for en sixpack med øl, noen ølbokser og en firpakk med Pepsi Max som stod på golvet. Lille mus gjorde alt den kunne for å gjemme seg innimellom disse og min kjære katt gjorde alt han kunne for å fange denne musa som jeg rett og slett har blandede føleleser for. Jeg er som sagt livredd, men ser jo at den er søt, dessuten liker jeg ikke kattens lek med musen. Den er stygg, så når jeg hadde valget mellom å prøve å redde skadedyret eller la Mons gjøre ferdig killerjobben bestemte jeg meg for å legge til side all frykt og prøve å få musa opp i en bøttelignende lysestake, (det eneste jeg kunne få tak i uten å slippe blikket fra det lille skumle dyret) for deretter kanskje få skjøvet feiebrettet mellom golvet og lysestaken og dermed kunne bære musa ut der den hører hjemme. Men, så enkelt var det jo ikke da, for vips skvatt musa over alle stengsler og forsvant bak kjøleskapet.... Om det var frykt eller glede jeg følte da jeg så musa gjemme seg under kjøkkendøra vet jeg ikke, men gleden vant når den forsvant ut i gangen der jeg kunne stenge døra og være alene med frykten! Mye å gjemme seg bak i gangen vår også, men jammen valgte ikke musa og gjemme seg i en papirpose som stod bak en av puffene der. Og da var det bare å bære ut posen med musa oppi og slippe den fri.

Hvem sitt hjerte som banket verst vet jeg ikke, men mitt har roet seg litt nå. Om jeg gjorde musa en tjeneste eller om jeg burde latt Mons drepe den er jeg ikke sikker på, den så ikke skadet ut da den forlot posen og pilte av gårde.

Etterhvert oppdaget Mons at musa ikke lenger var på kjøkkenet tror jeg for han ga opp og ville ut. Neste gang skal jeg se ordentlig ut før Mons slippes inn....


Mons.

lørdag 19. oktober 2013

Det er stille

Straks ferdig på jobb nå, men det er så stille, så stille her og siden jeg har hatt tilgang til Sumo i dag og delevis fått sett kampen i dag, bestemte jeg meg for å knotre ned noen ord før jeg pakker sammen.

Jeg er ikke i skrivemodus om dagen egentlig, av ulike grunner, 11 årsdagen for fars død er passert ( i går) og jeg stabler meg selv på bena igjen nå, så godt det lar seg gjøre. Og undrer meg på om det noen gang vil slutte å gjøre så vondt i dagene fram mot 18.oktober. AT jeg aldri fikk tatt det ordentlige farvelet, at han aldri fikk sett huset mitt som han skulle hjelpe til å få i orden, at jeg prioriterte huskjøp i høstferien i stedet for å reise hjem den gangen, alle disse tingene plager meg.

Men om far ser meg der han er, så ser han at huset blir bedre i små vendinger, når jeg kommer hjem i kveld har jeg fått pipehatt og snøfanger og noen forbedringer enkelte steder på taket. Sure, kjedelige penger og bruke, men det kalles vel investering.

Nei, nå kan jeg snart stenge og da stenger jeg her også. Ha en god lørdagskveld, alle sammen!

tirsdag 15. oktober 2013

Noen korpstanker en mandagkveld

Kveldens korpsøvelse svirrer fremdeles i hodet på meg. Helt på tampen i dag fant vi fram igjen yndlingstykket mitt for å bruke på jubileumskonserten, og jeg blir skikkelig høy når korpset spiller det stykket. Det er da jeg føler at nå, nå skulle jeg ha snakket med far etter øvelsen, om øvelsen, om stykket og om gleden jeg føler ved å være med å spille. Takknemligheten for at han fikk meg til å være med i korps er veldig stor på dager som denne.





onsdag 2. oktober 2013

Høst

Det er høst, og det er høstferie og lille prinsesse er hjemme på ferie :)

Det er høst og det er blitt kaldt, frost på natta har blitt dagligdags, og skraping av bilvinduer har blitt en hverdagssyssel. Nå er jeg jo litt lat på enkelte områder, så jeg er jo mer der at jeg starter bilen et kvarter før da.

Det er høst og det jeg kanskje merker det mest på er at jeg nå må kle mer på meg, spesielt når jeg skal ut å løpe, nå er det stillongs under tightsen, og det er nok ikke lenge før jeg må ha på trøye under genseren og jakka også. Lue har jeg tatt i bruk på mine tidlige løpeturer, vanter må jeg vente med, da må det være kaldt, skikkelig kaldt!

Det er høst, og det er kaldt og det er glatt på trappa, snart er det glatt på veien også, og jeg kommer helt sikkert til å jamre meg over det når den tiden kommer.



Åkke som, ønsker alle en flott høstdag!

Bloggarkiv