mandag 28. november 2016

Jul og fluer.....

Den siste måneden har plutselig fluene våknet til liv, vi snakker november, og i mitt hode plages man ikke med fluer på denne tiden av året. Men da har plaget meg nå i snart en måned. Feite, forvirra fluer som flyr i ring.

Jeg har funnet fram igjen fluebankeren, jeg har slått mange, jeg har sluppet ut dem som har satt seg på vinduer og dører, men jeg har ikke så innmari lyst til å ha fluer sammen med nissene og snømennene mine. Så inntil de innser at dette er feil årstid så får jeg fortsette å gjøre det jeg kan for å rydde dem ut av julehuset mitt.

Flue på julegardinen min. 

fredag 25. november 2016

Vræææææl

Jeg tok helgevasken i går. Den siste finishen før jula skulle på plass i heimen. Jeg gjorde det liksom litt grundigere. I kriker og kroker. Selv trappenedgangen til kjelleren fikk en omgang med støvsugeren. Der har det vært mye mus i høst, og med min fobi for mus har jeg benyttet gift. Jeg har jo en slags underlig oppfatning av mus. Jeg rett og slett hater dyrene, men synes dessverre de samtidig er veldig søte. Derfor vil jeg helst ikke ha noen befatning med disse skadedyrene. Ikke levende, ikke døde. Musefeller er derfor ikke min greie. De må dø og jeg skal helst aldri se noe til dem.

Dessverre har jeg funnet noen døde mus i kjelleren. Der ødeleggelsene etter dem har vært enorme etter at huset ble uten katt. Jeg har sett noen levende i trappenedgangen og visst at den maten de har spist har ledet dem til deres siste time, samtidig har jeg vært sikker på at de går ut for å dø.

Vel, tilbake til støvsugingen. Jeg så noe som lignet sånn typ ull, gråsvart ull til å lage bol med. Jeg tittet opp og prøvde å finne ut hva musa kunne ha spist på og ødelagt, men fant ikke ut hvor det kom fra. Jeg hentet sågar lommelykt for å se skikkelig uten at jeg fikk noe forklaring på hva det kom fra, før jeg satte støvsugeren ned for å "svoppe" det inn i posen. Denne gråsvarte ullbiten satte seg derimot fast i munnstykket og impulsivt snur jeg støvsugerrøret og fjerner det som hindrer meg i å gjøre ferdig jobben. For sent, altfor sent innser jeg at denne gråsvarte ullkladden ikke er ull, men en død mus!! Jeg tok på en død mus, med bare hendene. Alle som er litt over middels redd mus skjønner og vet sikkert reaksjonen min. Hadde jeg hatt på pulsbånd ville jeg kunne registrert skyhøy puls der jeg stod med sprikende fingre og skrek mens grøssende gikk gjennom kroppen. Jeg rakk og å tenke jeg må ha ny støvsuger. Etter at avverket ble fjernet spritet jeg det meste og fikk gjort meg ferdig, men dæven for en skrekkopplevelse som jeg kommer til å ha med meg hver gang jeg støvsuger heretter.


Noe bilde ble det ikke i dette innlegget....grøss....

tirsdag 22. november 2016

Julebladet

I en tre ukers tid har julebladet ligget i vesken min og ventet på å bli lest. 

Det er faktisk flere år siden jeg sist kjøpte et juleblad. Tror knapt jeg har kjøpt et eneste et siden jeg
I en tre ukers tid har julebladet ligget i vesken min og ventet på å bli lest.

Det er faktisk flere år siden jeg sist kjøpte et juleblad. Tror knapt jeg har kjøpt et eneste et siden jeg ble skilt, da endret egentlig jula seg. Alt ble på en måte mindre lystbetont. Og juleforberedelsene ble hvert år mindre og mindre. Jeg trengte ikke lenger juleblader for å få oppskrifter eller inspirasjon. Det lille jeg etterhvert skulle gjøre det hadde jeg i hodet.

I år føltes det midlertidig annerledes. Og i slutten av oktober bestemte jeg meg for at denne julen, da skulle gleden fram igjen og jeg skulle starte med å kjøpe et juleblad, ikke like mange som før i tiden, men et nøye utvalgt blad med juleinspirasjon. 

Som tenkt, så gjort. Lenge stod jeg foran bladhylla med de glorete bladene før jeg endte opp med et av dem som jeg gledet meg til å lese fra "perm til perm". Greia var at bladet ble liggende lenge i veska. Det ble liksom ingen anledning til å ta fram julebladet. Kanskje forsvant gnisten jeg følte i slutten av oktober, så bladet ble først tatt opp i dag. Og jeg må våge og påstå at så langt ble det en skuffelse for en som hadde tenkt en jul med sju slag igjen, som ønsket tips til julepyntet hjem og snev av julestemning. Nå er jeg på side 131, jeg har lagt bladet tilbake i veska, men har enda ikke sett en oppskrift på de gode kakene eller julesnopet jeg er på jakt etter. 

Mulig jeg har valgt feil blad, eller at det dukker opp noe spennende på de siste sidene, det kan jeg ikke svare på ennå, ellers så må jeg nok gå for eksisterende julepynt og tips fra kokebøkene mine. 




Det er kanskje for tidlig å ønske god førjulstid?. Alt ble på en måte m

mandag 14. november 2016

Går jeg i søvne?

Jeg har - nok en gang- forsøkt å kjøpe meg en skritteller. En fra Garmin denne gang, som kan jobbe sammen med et av de mange pulsbåndene jeg har fra alle klokkene jeg har hatt. Litt dumt at den ikke klarer å samarbeide med båndet på nåværende klokke selvfølgelig. men jeg får målt pulsen og det har jeg gjort nå i tre døgn. Dag og natt, natt og dag, under trening, husvask og søvn.

Overraskelsen da jeg oppdaget at jeg to av tre netter har vært ned på 30 BPM var ganske stor, da har jeg jo nesten ikke puls overhodet en stund da? Eller? Har forøvrig ikke klart å få noen nøyaktig hvilepuls som jo skal måles i det en våkner, jeg er altfor urolig til det, men jeg håper jeg får det til - en gang, :)

I natt har deromot laveste puls, (og det er kanskje det som er hvilepulsen da?), blitt målt til 60 BPM, og det er registrert 47 skritt på skrittelleren. Det er jo dette som er det rare siden jeg la meg før midnatt og mener selv at jeg har sovet som en stein i hele natt, for første gang på mange år!! Men i følge denne klokka har jeg altså vandret 47 skritt i nattens mulm og mørke. Det er jo ikke lange turen, men det er mye når en tror en har sovet. :)

Nattens sovemønster.

søndag 6. november 2016

Resirkulering

Lykken var stor da vi fikk papirdunk sammen med søppeldunken. Og den var stor da vi kunne kaste plast sammen med vanlig restavfall. Den var enda større da glass- og metallbeholderen plutselig stod sammen med mine to søppelkasser for et par uker siden!

Jeg har forsøkt å sortere i flere år og forsøker å sortere søpla mi så godt det lar seg gjøre. Mat og matsøppel i grønn pose. Søppel i poser fra butikkene. I benken har jeg også beholder for glass og metall og har i ujevnt tempo levert disse på gjenvinningstasjonene som nå er borte. Papir og papp ble også samlet opp og levert til egen dunk kom på plass.

På trammen har jeg en rød beholder for småelektrisk, batterier, lyspærer, spraybokser og annet farlig avfall. Så lettvint, bare gå ut på trammen med det og levere boksen når den er full.

Er det noe mer jeg kunne ønsket meg nå for å gjøre sorteringen enklere så måtte det være for eksempel en egen pose til ødelagt tøy, en rød pose for eksempel som man kan levere klær som har gjort nytten sin og vel så det i. Jeg stopper ikke sokker og strømper, jeg bøter ikke truser og disse skal ikke sammen med søpla, nei, de skal leveres i kontainer for klær. Nå synes ikke jeg det er stas og levere undertøyet mitt til Frelsesarmen eller Uff eller hva nå alle disse innsamlingene for klær heter, selv ikke vasket synes jeg det er greit å tenke på at det skal sorteres ut igjen og bedømmes om det kan brukes om igjen til noe. Nei, jeg vil helst putte det i en søppelpose sammen med restsøpla, men klar i sorteringesanlegget til ROAF er ikke bra, enda verre er disse sekkene man kjøper ved i, da tugger det seg helt på sorteringsbåndet som skille plast, mat og annen søppel.

Alt i alt er jeg veldig fornøyd med kommunens sorteringstilbud, og jeg tror på at det må være  lettvint for å få med alle på jobben, jo enklere, jo bedre, det vet vi alle, så håper at alle norges kommuner følger opp og gjør det like lettvint for sine kunder!!

Bilde er lånt hos: facebook.com/roaf.no/

Bloggarkiv