Fascinerende

Dette er krefter det. Jeg kjører igjennom et hogstefelt på vei til og fra jobb. For det første så lukter det veldig godt akkurat på stedet, og for det andre så er det fascinerende hvilke krefter det må være på denne skogsmaskinen som har kjørt tømmeret ut til veien. Jeg er ikke noe tømmerhogger, men jeg innbiller meg at det er det som har skjedd her.

Det ses best på ordentlig, kom en bil bak så måtte starte opp å kjøre igjen, da ble det ikke så tydelig.

En dag uten trening

Selvfølgelig ikke første dagen, men det er første gangen jeg har måttet kaste inn håndkle fordi kroppen sier stopp!

I helgen har hofta, lysken eller ryggen eller hva det nå enn er vært så skrekkelig vondt at selv Paralgin Forte har hatt problemer med å fjerne smertene og ubehaget. Nå skal jeg straks kjøre bil og dermed er den slags smertestillende uaktuell igjen før i kveld. Og selv jeg innser at å jogge nå ville være en katastrofe. Noen dager uten, kanskje en uke uten løping vil nok ikke skade. Alternativet å sykle er liksom ogå ganske uaktuelt, siden tråkkingen vil berøre alle steder som gjør vondt.
På en uke forringes vel ikke kondisjonen så mye? Og kanskje jeg klarer å få en time hos legen også og kan sette i gang med noe behandling som fjerner vondtet? Håpet er der i alle fall.

Styrketreningen vil gå som normalt, kanskje jeg legger inn en ekstra økt nå da jeg ikke får trent noe annet, men jeg skal ærlig innrømme at det var særdeles deilig å ha klokka på ringing halv åtte i dag og ikke før sju fordi jeg skulle trene :)

Barndomsminne 2

Når en først er inne på det med barndomsminner. Så et bilde av en barnetvgodtpose, og alle som var barn på 70-tallet husker sikkert disse posene? Utdelt til barnetv på lørdag. Faktisk ukas eneste godteri.

Heidi, Unn, og jeg med hver vår godtepose.
Så kom Stein, og vi vare fire som satt og gumlet på grønne, røde og gule vingummifigurer og så på Colargol, Kanutten og Romeo Klive, Titten Tei, Trioladagamba eller Pernille og Mr. Nelson.

Når Elin ble stor nok til å joine oss på lørdagskveldene ble det potetgull og brus delt på på mest mulige rettferdige måte. Vi lå på golvet foran tv, på puter mor hadde sydd til oss ungene, og jeg kan huske at det var riktig så koselig å ligge der, alle fem og se på tv sammen.
Etterhvert ble barnetv for kjedelig, da var det Halv 7 som var greia :)

Bildet er lånt fra: http://medandreord.blogg.no/

Kjenner dere Colargol,
hans om synger dur og moll,
Colargol han er ikke sann,
alt det rare som han kan.
Setter han i sving, ja han er en pussig fyr,
reiser rundt omkring, treffer alskens folk og dyr.        
Er med på eventyr, ja.
Hvis du liker Colargol,
han som synger dur og moll,
ja da må du passe på for Colargol han kommer nå.  

Jeg er bjørnen Colargol
som kan synge i dur og moll,
ja hver dag fra syv til tolv,
gir jeg meg sangen helt i vold,
Fuglekongen vår, puster på meg lett og søtt,
å så fint det går, tenk nå kan jeg synge støtt.
Kvirre vitt, kvirre vitt, kvirre vitt vitt,
Jeg er bjørnen Colargol som kan synge i dur og moll, 
ja hver dag fra syv til tolv, gir jeg meg sangen helt i vold.

Jeg er bjørnen Colargol
og jeg synger dur og moll,
vel så godt som Per og Pål,
og på alle språk og mål,
Fuglekongen vår, puster på meg lett og søtt,
å så fint det går, tenk nå kan jeg synge støtt.
Kvirre vitt, kvirre vitt, kvirre vitt vitt,
Jeg skal nok bli verdenskjent, bare vent , ja bare vent,
Jeg er bjørnen Colargol, som kan synge i dur og moll.
Lenge leve Colargol, lenge leve Colargol.

Lånt bilde fra: http://veronikad.familieprat.no/