En hel lørdag

Jeg har enda en hel lørdag igjen foran meg, en lørdag med bare en eneste plan, være lat.
Selvfølgelig vet jeg hva jeg sikkert burde har gjort, og enda bedre vet jeg hva jeg egentlig vil.
I stedet har jeg satt meg her på sofaen, nydusjet, etter dagens treningsøkt som har bestått av både en superkorløpetur og en liten styrkeøkt. Her var planen "lang" tur i skogen, men så vidt jeg kan skjønne har det regnet i hele natt, og da turte jeg ikke prøve meg på sleipe og våte skogstier med hofta. Har ikke sovet mest i natt heller, og på grunn av gårsdagens valg om å doble pilledosen for å kanskje greie å sove hele natten igjennom så våknet jeg med ullhodet i tillegg. Men man lærer, to paralgin forte, virker like dårlig som en paralgin forte sammen med denne celebraen og er derfor ikke noe alternativ, det blir jo bare dobbelt så "farlig".

Den følelsen jeg har nå, sittende/liggende her på sofaen er, hva kan jeg si? Merkelig, men jeg tenker fortjent. Bestandig er det ett eller annet som stresser en så en aldri finne denne roen, eller jeg vet ikke hvordan det er med dere andre, men jeg har det sånn. Jeg har litt vanskeligheter med å finne roen og unne meg den, uforbeholdent som jeg gjør nå. Jeg har ingenting jeg må gjøre, dagen er min, rett og slett! Og akkurat nå gir jeg blanke i at sola kom og skinner på vinduene som Mons skitner til med det samme jeg har pusset dem uansett. Det får være.
Jeg velger og ikke la meg stresse av at det snart er jul heller og sikkert en fantastisk flott dag for å være husmor og begynne med julevasken på. Jeg vil ikke og jeg skal ikke det i dag! I dag skal jeg bare gjøre det som faller meg inn, om det betyr å lese en bok (neppe, jeg er så langt fra lesemodus om dagen at hver side jeg leser er et ork) eller om det betyr å sitte og surfe på nettet, se filmer, snakke i telefonen det spiller ingen rolle.

I morgen, da helgen er på hell vil jeg sikkert angre på at jeg ikke fikk mer ut av lørdagen, men den tid, den sorg.

Jeg har en hel dag uten en plan og det skal sannelig nytes!

Tirsdagkveld

Jeg skulle ha lagt meg, selvfølgelig skulle jeg ha gjort det, men noen ganger er det så fint bare å sitte sånn og tenke at dette har vært en fin dag.
Jeg kommer ikke til å utdype hva som har vært så bra, men bare tenke at jeg tiltross for mye vondter og lang dag, først med jobb og så med skolering så har dagen vært en svært god dag. Og derfor er det liksom så kjipt å legge seg fra denne gode dagen, selv om jeg må, veldig snart. For i morgen er atter en dag, og klokka ringer før sju. Så jeg bør vel la fornuften vinne og ønske god natt.

Korpstanker

I dag hadde jeg en sånn dag, ahh...er så trøtt, orker vel egentlig ikke å reise på korpset i kveld.
Gjennom hele dagen har jeg forsøkt å overtale meg selv til at jeg skal på spilling. All den tid jeg vet at de to neste mandagene er i politikkens tegn og jeg derfor ikke får dratt på de to neste øvelsene så nektet samvittigheten meg å reise hjem etter jobb. Uten å stanse på øvelseslokalet i to timer først.

Fornuften vant altså, for å dra hjem og tenke at man skal slange seg på sofaen etter en søvnløs natt er ganske dumt. Hva om jeg rett og slett sluknet et time eller to? Ville jeg få sove godt til natten da kanskje? Neppe. Så da var det smarteste i dag og reise på korps. Og takk for det.

Som vanlig når uviljen har vært stor så blir øvelsen bare så bra. Det er sånn at jeg gjerne kunne reist hjem og fortsatt og øve, for det har vært så moro. Det er også da jeg tenker at jeg skulle ringt far og skrytt litt av meg selv og korpset, han er den jeg alltid tenker på når jeg har den gode godfølelsen etter spilling, og det er da jeg skjønner hvorfor jeg fremdeles holder på med dette her, etter at jeg begynte for 40 år siden.

Slengte med dette bildet fra Liverpool og i dag.

Om det blir 40 år til er nok tvilsomt, men jeg fortsetter nok enda noen år.