Jeg skjønner ikke helt når jeg skulle ha stått opp for at morgenen skulle ha blitt en fornøyelig tid. Og jeg skulle vært først ferdig.
I dag rådet det misstemning fra førstemann (jeg) til sistemann hadde stått opp. Den eneste som var relativt fornøyd med at noen stod opp var Mons, som da fikk komme inn fra sin natterlige tokt.
Med Mons hengende rundt bena, skulle nummer to vekkes, eldstemann i huset er ikke den enkleste å få opp, men da jeg sa at det blir kø på badet og han skulle først avgårde stod han til slutt opp. Han var heller ikke spesielt lystig av seg i dag morges. Karakterene var blitt delt ut i går og svarte ikke helt til forventningene (hans). Så, det var noen lærere som fikk passet sitt påskrevet i dag.
Innimellom forsøkte jeg å snike meg på badet, men da viste det seg at han ikke var helt ferdig så igjen måtte jeg vente. Helt til yngstefrøkenen skulle vekkes, klokka halv åtte. Eller det var det jeg trodde, at hun skulle opp halv åtte. Men klokka hennes hadde ikke ringt og hun var dermed en halvtime for sent ute. Og når dagens timeplan inneholdt aketur så ble det igjen litt kaos. For var noe gjort klart i går? Not.
- Hvilken sekk skal jeg ha? (Hun tømte skolesekken som kommer til å lukte bål, men fikk da en sekk.)
-Åssen sko kan jeg ha på meg? (Det står noen tursko i skapet.)
- Blir disse våte da? (Ja, men jeg får ta å impregnere dem for deg.)
- Hvor er termosene blitt av da? (Godt spørsmål, men fant dem på samme sted som de alltid har stått - til slutt.)
- Sitterunderlag? (Da må du ta gardintrappa - takk mor, visste ikke at behovet for liten gardintrapp var så stort da jeg fikk det til jul, i dag har vi brukt den to ganger- det ligger på skapet i gangen.)
- Jeg finner ikke stor matboks! ( Da hadde jeg kapitulert og stengt meg på badet.)
Og utebukse, nei, se det skulle hun ikke ha. Ikke skulle hun ake og ikke var det noen andre som skulle ha det.
Nå dro hun og, med olabukse, sekk, kakao, pølser i stor matboks, sitteunderlag og impregnerte tursko.
Det er da enda godt at jeg bare kan trekke i jobbuniform uten å tenke mer på hva jeg skal ha på meg, så også jeg tilslutt kom i mål.
Ha en trivelig fredag alle sammen! Snart helg også for mitt vedkommende. Deilig!
fredag 30. januar 2009
torsdag 29. januar 2009
Support
Ting som ikke virker er noe dritt, det som er enda mer dritt er når man forsøker å kontakte kundesupport og ikke får svar. I to dager har jeg nå forsøkt å nå igjennom til firmaet som står ansvarlig for min sønns laptop som ikke lenger kan brukes som en laptop, siden skjermen ikke virker sammen med laptopen. En laptop koblet til en ekstern pcskjerm er ikke brukbart, den påmonterte skjermen er jo på en måte i veien for den andre om man da ikke også kobler til et eget tastatur, men jo ideen med en bærbar pc borte.
Laptopen som min sønn kjøpte for snart to år siden er heller ingen billig moro, og nå skal den fikses. Etter å ha forsøkt og ventet i over en time på det norske nummeret som er oppgitt på tirsdag ga jeg opp og ringte forhandleren. Hyggelige mennesker som svarte med det samme og var også veldig behjelpelige. Det var bare det at da det kom til stykket var ikke de de rette allikevel, det måtte gå via Zepto. Så var det på'n igjen da, i dag, i dag forsøkte jeg også det danske nummeret og ventet og ventet uten hell, før jeg oppdaget at de faktisk hadde en chat. Så parallelt med at jeg ventet på telefonen logget jeg meg inn på chatten, og det var der jeg tilslutt kom igjennom.
Nå skal jeg ikke påstå at mennesket i den andre enden var en racer til å skrive, så mens jeg ventet på hans svar kunne jeg løfte manualene mine og legge inn pausene mens jeg svarte på hans spørsmål. (oppvarmingen i dag tok jeg med ventemusikk på høyttaleren på telefonen.) Nå kunne selvfølgelig ikke denne mannen, med fare for å virke diskriminerende, jeg tror det var en mann, heller hjelpe meg og kontaktet på mine vegne den norske supporten, som var ute til frokost og skulle kontakte meg så snart han var tilbake, og der står jeg nå. Mellom 12 og 12.30 skulle jeg ringes tilbake og dersom ikke så er det vel bare å sette i gang igjen da med venting både her og der, selv om jeg merker at de jeg har mest lyst til å forholde meg til er de som solgte min sønn denne laptopen, som svarer på telefonen og som var veldig hyggelige. Og moralen må bli, å holde seg til kjente merker...
Laptopen som min sønn kjøpte for snart to år siden er heller ingen billig moro, og nå skal den fikses. Etter å ha forsøkt og ventet i over en time på det norske nummeret som er oppgitt på tirsdag ga jeg opp og ringte forhandleren. Hyggelige mennesker som svarte med det samme og var også veldig behjelpelige. Det var bare det at da det kom til stykket var ikke de de rette allikevel, det måtte gå via Zepto. Så var det på'n igjen da, i dag, i dag forsøkte jeg også det danske nummeret og ventet og ventet uten hell, før jeg oppdaget at de faktisk hadde en chat. Så parallelt med at jeg ventet på telefonen logget jeg meg inn på chatten, og det var der jeg tilslutt kom igjennom.
Nå skal jeg ikke påstå at mennesket i den andre enden var en racer til å skrive, så mens jeg ventet på hans svar kunne jeg løfte manualene mine og legge inn pausene mens jeg svarte på hans spørsmål. (oppvarmingen i dag tok jeg med ventemusikk på høyttaleren på telefonen.) Nå kunne selvfølgelig ikke denne mannen, med fare for å virke diskriminerende, jeg tror det var en mann, heller hjelpe meg og kontaktet på mine vegne den norske supporten, som var ute til frokost og skulle kontakte meg så snart han var tilbake, og der står jeg nå. Mellom 12 og 12.30 skulle jeg ringes tilbake og dersom ikke så er det vel bare å sette i gang igjen da med venting både her og der, selv om jeg merker at de jeg har mest lyst til å forholde meg til er de som solgte min sønn denne laptopen, som svarer på telefonen og som var veldig hyggelige. Og moralen må bli, å holde seg til kjente merker...
onsdag 28. januar 2009
Redde Mons
Etter å ha blitt plaget av en feit hannkatt i dagesvis rømte til slutt Mons opp i et tre. Riktignok forsøkte den fete katta å følge etter, men sønnen satte en effektiv stopper for det og fikk jagd han. Ellers hadde jeg nok måttet bruke enda mer tid på å få Mons ned igjen, nå satt han bare halvveis oppe i treet, lenge, før jeg med mammastemmen kom og fikk lokket han ned igjen, grein for grein. Til jeg tilslutt kunne løfte han ned de siste to meterne.
På vei ned, sakte, men sikkert....da hadde jeg vært inne og fått på meg ordentlige sko og litt mer klær...
Sånn, nesten nede og jeg kunne redde Mons fra en natt i treet.
Abonner på:
Innlegg (Atom)