Et vandrende bryggeri

Jeg kan ikke påstå at jeg har forsøkt alt i kampen mot min psoriasis, men en del remedier er forsøkt, så lenge de ikke inneholder hydrokortison som jeg er sterk motstander av.
Ikke har jeg vært spesielt plaget eller, en flekk her, en der, kanskje en litt større et annet sted osv. Men det har aldri vært generende, jeg har aldri følt ubehag ved å trekke i shorts, og de aller færreste har lurt på hva det hvite er. Noen unger og noen voksne som har spurt om jeg holder på å male.
Dessuten har vinteren vært min "hvileperiode", da har utbruddene roet seg og jeg kan faktisk skryte av å ha vært helt frisk, en og annen vinter, men denne vinteren endret det seg. Sommerens flekker gikk ikke bort, de formerte seg og jeg fikk utbrudd på steder jeg aldri har hatt.Og nå som sommeren er rett rundt hjørnet blomstrer det som aldri før, både på gamle og nye steder.

Jeg har ikke legeskrekk, bare skrekk for legen jeg har som fastlege nå, men jeg burde nok kanskje bitt i det sure eplet og oppsøkt han, det er bare det at etter å ha vært borte i han ved et par anledninger nå frister det ikke å bestille time. Jeg har litt inntrykk av at han ser på meg som en hypokonder. (Sist uke da jeg var der etter møtet mitt med hønsenettingen og en gang rett etter påske da han aller nådigst henviste meg til MR, som jeg fikk en telefon fra legen om i går faktisk, bildene viste en slitt rygg og prolaps, men det er en annen historie).
Så mens jeg lar ukene gå så jeg ikke behøver å oppsøke legen en gang i måneden får jeg doktorere meg selv.
I natt har jeg derfor ligget innpakket i olivenolje og gladpack, det må kanskje gjøres flere netter så selv om det er et sabla klin får jeg kline til igjen i kveld. Nå har jeg etter å ha fått dusjet av meg all olje og skrubbet av et lite lag dynket meg i øl.
Det sies å skal ha en helbredende effekt og ingenting skal være uprøvd nå i kampen mot psoriasisen.

Jeg vet at jeg egentlig ikke kan klage, det er folk som har mye mer enn meg, jeg er heldig egentlig, men nå er jeg ikke sikker på hvor lang tid det vil ta før jeg også har det over alt, utviklingen det siste året har gått i et rasende tempo, og når jeg vet at sol aleine ikke er noen god oppskrift er det litt skummelt å tenke på hvordan også jeg tilslutt kan bli seende ut.