Jeg tror jeg er bedre til så skrive enn å snakke, i hvertfall er det enklere å redigere etterpå. Få vekk det som kan såre, virke kvast og i det hele tatt, derfor er dagens blogg en unnskyldning til storesøster som betyr mye for meg og som har fått mye kritikk fra meg den senere tiden. Jeg har vært raskt ute med piggene når hun har ønsket å komme med råd. Jeg har dessverre ikke vært speseilt mottagelig for disse rådene og oppfattet det som kritikk og dermed slengt ut av meg masse dritt som igjen har såret min storesøster. Jeg er lei meg, og ønsker ikke at vårt søskenforhold skal komme på et nivå der vi kun kan snakke om vær og vind. Jeg vil ha råd, når det trengs og jeg vil ha vitsingen og morsomhetene som bare familien min kan skjønne.
Igjen, jeg er lei meg og legger meg flat. Mer får jeg desverre ikke gjort. Sorry.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar