Hva jeg kan!!

Litt sånn romling utenfor stuevinduet er jeg vant til. Mons sin måte og si at han vil inn på, enten bare bråke eller klore på vinduet. Nå bare romlet det der ute og intetanende åpnet jeg verandadøren. Mons var kjapt inne og altfor kjapt til at jeg rakk å hindre han da jeg så det hang en snor ut av munnen på han der han i fullt firsprang løp gjennom stua, mot kammerset og kjøkkenet. For snoren var selvfølgelig ikke noe snor, det var en levende mus, et dyr som får meg til å hyperventilere, grine, skjelve og hyle.
Moppen stod så fint til så jeg fikk styrt katten inn på kjøkkenet, kanskje ikke det smarteste stedet, men det rommet med best lys. Mons slapp selvfølgelig musa og den så sitt snitt til å prøve å stikke. Aldri har jeg vel vært gladere for en sixpack med øl, noen ølbokser og en firpakk med Pepsi Max som stod på golvet. Lille mus gjorde alt den kunne for å gjemme seg innimellom disse og min kjære katt gjorde alt han kunne for å fange denne musa som jeg rett og slett har blandede føleleser for. Jeg er som sagt livredd, men ser jo at den er søt, dessuten liker jeg ikke kattens lek med musen. Den er stygg, så når jeg hadde valget mellom å prøve å redde skadedyret eller la Mons gjøre ferdig killerjobben bestemte jeg meg for å legge til side all frykt og prøve å få musa opp i en bøttelignende lysestake, (det eneste jeg kunne få tak i uten å slippe blikket fra det lille skumle dyret) for deretter kanskje få skjøvet feiebrettet mellom golvet og lysestaken og dermed kunne bære musa ut der den hører hjemme. Men, så enkelt var det jo ikke da, for vips skvatt musa over alle stengsler og forsvant bak kjøleskapet.... Om det var frykt eller glede jeg følte da jeg så musa gjemme seg under kjøkkendøra vet jeg ikke, men gleden vant når den forsvant ut i gangen der jeg kunne stenge døra og være alene med frykten! Mye å gjemme seg bak i gangen vår også, men jammen valgte ikke musa og gjemme seg i en papirpose som stod bak en av puffene der. Og da var det bare å bære ut posen med musa oppi og slippe den fri.

Hvem sitt hjerte som banket verst vet jeg ikke, men mitt har roet seg litt nå. Om jeg gjorde musa en tjeneste eller om jeg burde latt Mons drepe den er jeg ikke sikker på, den så ikke skadet ut da den forlot posen og pilte av gårde.

Etterhvert oppdaget Mons at musa ikke lenger var på kjøkkenet tror jeg for han ga opp og ville ut. Neste gang skal jeg se ordentlig ut før Mons slippes inn....

Mons.