mandag 2. oktober 2017

Inn i Navsystemet

I dag våknet jeg til en ny og annerledes hverdag. Ingen klokke som ringte og vekte meg. Jeg lå våken lenge fra halv sju, men tvang meg selv til å ligge til kvart på. Tiden vil vel allikevel bli lang nok.
Fra og med i dag er jeg halvt arbeidsledig og arbeidssøker og jeg kjenner at jeg misliker situasjonen. Veldig veldig sterkt.

Det kom ikke som noen bombe på meg at jeg ikke trengte å stille vekkerklokka i går kveld, men det kom som en bombe for litt over en måned siden. Jeg har fått tid å fordøye det på og jeg har fått tid til å gjøre de tiltakene som trengs for å kunne møte den nye situasjonen. Litt kluss ga avslag på første søknad om dagpenger, men jeg føler meg vel trygg på at NAV behandler den til min fordel, allikevel ligger det og murrer. Tenk om de gir avslag på dagpenger igjen? Regningene stanser som kjent ikke så det føles litt ubehagelig og ikke ha den biten på plass.

Jeg har sendt noen søknader på noen jobber også den siste måneden og håpet er at det finnes noen der ute som trenger akkurat meg!

Dagen ble startet med en svært våt løpetur før jeg skulle sette meg ned med jobben jeg nå har; Søke på ledige stillinger. Har bare så vidt startet og vips, pcen skrur seg av og begynner med noen tydeligvis planlagte oppdateringer. Spurte ikke engang først. Så da sitter jeg her og venter da. På at pcen igjen skal være oppe og gå så jeg får søkt etter dagens nye jobber.

Jeg håper og tror at situasjonen jeg er i nå ikke blir langvarig.




Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Bloggarkiv