Stille før stormen

I lang tid, i hvertfall i 16 dager følte jeg meg som Queen of tja, si det. Jeg hadde i alle fall drøye to uker der jeg ikke trengte å ta en eneste paracet eller ibux på grunn av ryggen min. Og det var så godt, jeg ble rett og slett som et nytt menneske. Ilingene nedover i benet var mer eller mindre borte, litt sliten lenger opp i ryggen, men det var liksom greit og jeg begynte å tro på en pillefri framtid og definitivt ingen ryggoperasjon.

Men jeg grunnet på grunnene til dette fantastiske mirakelet, var det innkjøp av laptop? At jeg begynte å ligge mer enn jeg satt da jeg var på pcen? Var der "goggingen" jeg startet med? Kanskje var det en kombinasjon, men jeg fikk aldri noe svar på hva som gjorde at jeg i 16 dager følte meg som et nytt og bedre pillefritt menneske. Og det var for godt til å vare, selvfølgelig var det det. Etter drøye to uker kom ilingen nedover i benet igjen, sammen med den nevnte slitne ryggen ble det så ille at paracet/ibuxblandingen heller ikke virket, ikke dose en, ikke dose to, ei heller dose tre beit på smertene som nå var over hele ryggen, samt nedover i benet.

Så, nå er jeg der igjen....Pillene må tas før jeg kan begynne å virke, jeg går ikke like rakrygget lenger og jeg kan ikke fort nok komme meg på MR. Timen jeg skulle få i løpet av en måned ble det sagt i mai fikk jeg først innkalling til da ryggen var på sitt beste i midten av juli. Jeg vurderte faktisk å avbestille denne timen i slutten av august, fordi jeg jo nå var blitt bra, helt av meg selv. Heldigvis gjorde jeg ikke det, så nå får vi se hva som skjer etter den 24.august. Selv kjenner jeg at jeg kan fint vende meg til tanken på ikke å ha vondt igjen.