På jakt

En ny verden

dukket opp da jeg i dag morges fikk fikset på merkene etter gårsdagens steinsprut på frontruta mi. Jeg burde sikkert ha skiftet hele frontruta, men inntil videre nøyer jeg meg med, ja, hva er det egentlig de gjør når de reparerer disse merkene. Han forklarte, men for meg så ble det litt gresk og det tok litt lenger tid enn de to minuttene jeg hadde trodd det skulle ta, men så var det en ny verden å dra derfra også da. Ikke fordi han hadde fikset de to steinsprutmerkene, men fordi han tydeligvis hadde et vidundermiddel som gjorde ruten min helt ren, både på innsiden og utsiden. Får nyte det så lenge det varer!



(Bildet er lånt fra www.mortens-billakkering.no/)

Det blir ikke hull i en tann som er ren

Da kommer jeg fra tannlegen og kan igjen puste lettet ut. Selv om jeg kjenner at jeg har fått skikkelig behandling så slapp jeg nok en gang å borre. Selv om jeg nå ikke er så sikker på at fjerning av tannstein er så mye mindre vondt. Annet enn for lommeboken.

Sprøtt hvordan man kan grue seg, og når en er ferdig så synes i hvertfall jeg bare synd på meg sjøl. Følelsen av å ha gjennomgått noe forferdelige greier sitter lenge i. Det er faktisk så ille at jeg sitter her og er kald til margen på grunn av tannlegebesøket mitt.

Nå er det et år til neste gang og jeg lovte å være flink med tannstikkerne. Til mitt eget beste. Jeg foretrekker tanntråd, men tannlegen er av en annen oppfatning så nå skal jeg være flink, pirke og pirke..