Skrivetørke

Det mangler egentlig ikke på emner å skrive om, men det er liksom så vanskelig å få omsatt tankene til ord om dagen.

Dagene blir fyllt med jobb, trening og husarbeide -og helger. Helger som går så altfor fort og hverdager som forsvinner som dugg for solen. Dager som blir tilbakelagt med gode minner og tanker om fremtiden. Men å skrive det ned, det blir liksom ikke noe tid til det. Men det kommer helt sikkert igjen. Og jeg skulle så gjerne ha delt mye av det som har skjedd siden sist jeg skrev, men det får også bli når skriveimpulsiviteten vender tilbake - om ikke så alt for lenge.

Litt rart

I dag da jeg kjørte på jobb tenkte jeg på at det var litt vemodig og rart å tenke på at dette var nestsiste gangen jeg kjørte Hondaen min. Da visste jeg ikke at det faktisk skulle bli bare en liten tur i løpet av arbeidsdagen med Honda før jeg skulle overgi bil og nøkkel til sønnen.

Klokka 12 ringte den kommende eieren og hadde fått et lite hodebry, han trengte å være et sted klokka 14 og bilen, som på det tidspunktet fortsatt var min, stod jo på jobben min. Det løste seg, min kjære bestevenninne tok på seg jobben og fraktet han til bilen og så var bilen faktisk hans. Da han kom tilbake etter endt oppdrag og med jobbkontrakt så var lykken fullkommen.

Sønnen kjørte meg til min nye bil som jeg bestemte meg for at skulle bli min sent i går kveld, og vips så hadde hustanden to nye bileiere!

Nå kjører jeg fransk, jeg kjører stasjonsvogn og jeg kjører en blå bil. Litt uvant nå helt i starten, men jeg blir nok helt sikkert glad i denne også.
- Og Hondabilen skal jo stå ved siden av Peugeoten min ute på gårdsplassen her :)så helt borte er den heldigvis ikke.

Borgerplikten

Da er det gjort, mine stemmer til årets Kommune- og Fylkestingvalg er avgitt.
Fikk et sånt akutt behov for å få det ut av verden før selve valgdagen. Mine grunner til å forhåndstemme er sikkert litt barnslige, men siden jeg står på Kommunelista for et av bygdas partier hadde jeg rett og slett ikke lyst til å komme til valglokalet og kanskje få noens oppmerksomhet på grunn av plassen jeg har. Være litt anonym :)haha.

Nå kan jeg følge valget fra sofakroken den 12.september, og krysse fingre for at partiet mitt gjør det bra. Selv om det innebærer fire, spennende, skremmende og lærerrike år i kommunestyret.