Kveldsvakt og pølser på termos

Nå sitter jeg bare og lurer på når jeg skal unne meg denne luksusmiddagen. Og jeg innrømmer glatt, jeg elsker pølser og gleder meg til middagen min!!
Når en jobber sånn som jeg gjør her gjelder det å være kreativ når en skal planlegge middag til kveldsjobbingen. Oftest blir det rett i koppen potetstappe, litt mindre ofte pastasalat og ytterst sjelden blir det pølser, men i dag,  i dag er det pølser.
Tror ikke jeg orker å vente stort lenger, har gått noen timer siden jeg spiste de firberrikbrødene, kan det egentlig kalles brød? Knekkebrød er kanskje mer riktig navn.
Jeg kjenner at magen skriker etter mat, og jeg tror jeg skal gi etter, jeg har gledet meg lenge nok nå!

Frykt

Hva er egentlig frykt?

I følge Wikipedia er dette definisjonen på frykt : 

Frykt eller redsel er en følelse som man kjenner ved trussel eller risiko, både ekte og innbilt. Redselen kan også forklares som en ekstrem oppfattelse av situasjoner, tilstand, saker, mennesker og liknende, f.eks. mørkeredd. Redselen varierer kraftig fra person til person, og kan strekke seg mellom en mild følelse av uro og ekstrem redsel, kalt paranoia, skrekk eller fobi.

Redsel er et fenomen fra en adferd-modifikasjon, men fenomenet kan forklares uten at redselen kobles til det. Å avvise sin redsel får ofte ikke ønsket effekt. Man kan lære seg å bli redd for saker, og dette er koblet til det emosjonelle sentret i hjernen. Redsel er et veldig fundamentalt instinkt, og er mye koblet til amygdala neuronene i hjernen.

Jeg kjenner veldig på frykten om dagen, frykten for mer vind som kan ta deler av garasjetaket igjen, frykten for at det skal skje og at det skal komme et menneske, en bil, eller noe annet der akkurat da. Frykten for hvordan regningen for sikringen faktisk vil bli seende ut, frykten for at pengene ikke skal strekke til, og jeg kunne nevne i fleng.

Jeg er redd for at alle jeg bryr meg om skal ha det vondt og lide.

Og jeg ser at frykt kan komme etterhvert, det forklarer åssen jeg kan ha blitt redd for f.eks mus. Sm ung hadde vi hjemme hamstere, ørkenrotter og hetterotte og jeg var da ikke redd for disse..

Jeg har vært livredd for det store smellet hele barndommen og til godt langt opp i tenårene. Den kalde krigen skremte meg nok mer enn noe annet.

Jeg er redd for å kjøre på hålka.

Jeg er redd for andre ting også, redd for ikke å strekke til, redd for at ting vil fortsette å føles så blytungt som nå, redd for ditt og redd for datt.

Er det noe dere andre frykter mer enn noe annet?

Godt nyttår

Vi er greit inne i det nye året, vi skriver allerede den 5. januar :)
Jeg avsluttet bloggåret med å skrive om utfordringen jeg ga meg selv, og ja, jeg greide det, jeg slo løperekorden fra 2012 med en skarve kilometer!!
Nå er det nytt år, og nye muligheter. Med ønsker og håp for det kommende året. Håp om at ting etterhvert skal føles lettere enn det gjør akkurat nå. Jeg utdyper ikke dette noe. Men lover alle at jeg jobber med det, og etterhvert så blir det sikkert bra. Trua på meg sjøl og hva jeg står for må jo komme tilbake?!?
Jeg skal løpe mer og kanskje finne nok selvtillit til å melde meg på løp igjen 2014, drømmer om halvmaraton, men skal vel være glad om jeg tør prøve meg på en tikilometer.
Jeg skal jobbe med å stresse ned, lære hodet at det går an og for eksempel sove lenge, uten å få dårlig samvittighet.
Jeg skal ha sommerferie med sol, hvor lenge er det siden jeg var på en sånn type tur? Alt for lenge og jeg kjenner at jeg trenger det i år. Jordan er jo også en drøm, men det er muligens noe en gjør på vinteren, sol på vinteren er fint det også, så 2015 blir et bra år for bading i Dødehavet.
Ellers skal jeg ta ting som det faller seg, noe nyttårsforsett har jeg ikke, og nevnte punkter er bare noe jeg skal jobbe mot og med i 2014.

Ønsker dere alle et godt 2014!