Det er visst spådd storm i dag

Jaja, enn så lenge holder jeg meg innendørs uansett. Ikke er det lenger noe å være redd for skal bli tatt av vinden heller. Drivhuset er vekk og garasjetaket er forhåpentligvis fremdeles greit sikret. :)

Det eneste jeg håper på med denne vinden som er spådd nå er at den tar med seg alle disse småvindene som har vært her siden vi bikket våren på kalenderen. Vinden som gjør at sola bare blir en vits. Jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg har smurt meg inn med solkrem, gått ut med bok, kaffe, solbriller og topp og frosset inn igjen før jeg har rukket å blunke. Sola mot vinden her hos meg gjør sola til taperen. Den greier ikke å varme nok for å kompensere for den iskalde vinden som kjennes ut som kommer fra alle kanter, og gjør den ikke det så kommer den definitivt ikke fra den siden sola er på... Har også lurt på om jeg kan lure vinden med å la være å bruke solkrem, men tror jo ikke selv på den løsningen....

Håper virkelig ikke den vinden som har vært hver dag så langt i år blir fasiten for sommeren....

Fra den gangen det fortsatt var et drivhus å redde.

Denne hofta igjen

Man blir ikke automatisk bedre om man får en diagnose. Man tenker det er enklere å forholde seg til, men smertene er dessverre ikke mindre.
Jeg har vært noen timer hos fysioterapeuten nå, og jo, ryggen kjennes bedre, men lysken, og ofte hofta, de er like plagsomme og vonde.
Å sette seg i bilen, gå ut av bilen, ta på klær, sokker, sko, reise seg fra sofaen eller senga, det er fremdeles like vondt, med diagnosen.

Etter dagens fysioterapitime er det ikke bare lysken som verker, men hofta sender iskalde ilinger nedover på utsiden av låret, mulig det er fordi det er gjort noe som kanskje virker. At vondt skal vondt fordrive, men jeg har vel mine tvil.
Heretter blir det mye egentrening, og beskjeden i dag, er det ikke bedre innen utgangen av juni så må det vurderes en operasjon...

Operasjon er ikke det jeg aller helst vil, når jeg ser på min mors mislykkede hofteoperasjon sist sommer så frister det ikke akkurat å legge seg under kniven eller hvordan det foregår. Men jeg orker nok heller ikke å leve som nå resten av livet så det er vel bare å stålsette seg, om da egentreningen ikke slår til. Akkurat nå er det håpet mitt, og det kan ingen ta fra meg. :)

Legg til bildetekst

Bildene er lånt fra : http://www.nordic.stryker.com/
Og som dere skjønner....her blir det å trene for å leve med slitt hofte!!

Fikk ikke akkurat grønt lys, men

I dag har jeg vært tilbake hos fysioterapeuten.
Nå skal "fremtiden" planlegges, for å kunne leve med hofta og lysken som krangler. Noe behandling og noe egentrening. Aldri så galt at det ikke er godt for noe, er det noen (mange) som har sagt. Jeg betaler ikke lenger for behandlingen, siden artrose er kronisk er det også gratis. Du hvor gjerne jeg skulle betalt for behandlingen og visst at jeg ble bra....

Mandag kom romaskinen i hus, og tirsdag hadde jeg første økt. Først nesten en halvtime med roing og så en styrkeøkt. På kvelden da jeg la meg stilte jeg for første gang på lenge vekkeklokka for å stå opp og trene før jobb onsdag. Hvilken deilig følelse, selv om det bare var for å ro. :)

I dag har jeg ikke trent, men jeg har vært hos fysioterapeuten. Og snakket om blant annet løpingen min.
- Å ro er bra, sier fysioterapeuten.
- Jo, og det skal jeg gjøre, men er det fritt fram og løpe litt også i skogen, spør jeg.
- Å sykle er bedre, ro og sykle, fortsetter han.
- Jo, men å gå på mykt underlag er vel også bra, og når jeg har prøvd å løpe nå så er det vel kanskje mer som å gå fort enn å løpe, maser jeg.
Og får tilslutt det svaret jeg ønsket meg.
- Du kan jo prøve, og se hvordan det går, du blir nok ikke bedre av det.
- Men ikke verre heller?
- Jo, jeg tror ikke det er bra, men prøv deg fram.
Ikke akkurat grønt lys, men så grønt som det går an. Det kan jeg leve med, så i morgen blir det vekkerklokke og joggetur, ikke romaskin, men en løpetur ute, på grus. :)

Bildet er lånt, dagbladet.no