Nå, nesten en time siden vekkerklokka ringte, sliter jeg fortsatt med å få drømmen jeg våknet med ut av hodet. Drøm og drøm, mer et mareritt vil jeg kalle det, i hvertfall deler av drømmen.
Da vi var små så dro vi alltid på Sørlandet på ferie, leide hytte, badet og koste oss, vi familien.
I drømmen var alle med, sammen med avkommene, samboere og ektefeller. So far, so good.
Familien var bare en brøkdel av de som var inne i denne, ikke så altfor store hytta, leid av en treningsblogger jeg av og til leser. Hun og mannen var selvfølgelig også der i dette etter hvert marerittaktige dramaet. I tillegg var det noen øvrige familiemedlemmer av oss og noen snikgjester, noen helt ok folk, og noen som man tenker det er greit man ikke har mer med og gjøre.
Som halvt arbeidsledig, også i drømmen, måtte jeg jobbe denne korte helga her på hytta, (ut i drømmen får jeg høre at det tar 35 minutter til Grimstad, men hvilke retning det var aner jeg ikke.)
Det er nok ikke jeg som har bestemt at jeg skal jobbe, husker ikke Nav i drømmen, men antagelig er denne firetimersøkta jeg hadde fått på et postkontor i Grimstad en lørdag på ferie noe de hadde gitt meg :)
Jeg har jo jobbet i posten tidligere, og i dag, fredag, skal jeg jobbe fire og en halv time på jobben min nå, så regner med at det er et sammensurium av dette.
Dagen startet med bading i sjøen, rett fra verandaen omtrent, bare at denne hang over skarpe svaberg som måtte klatres opp eller ned, for å komme seg til vannet og tilbake til hytta. Her ble jeg nesten dyttet ned av noen som hadde det travlere enn meg på vei opp (husker ikke at jeg noen gang badet) men vel oppe så begynte tiden og nærme seg jobb. Badet var opptatt, så var bare og vente, og imens prøve å finne noen som kunne svippe meg på jobb. Telefonen klikket, ville bare åpne seg på snap, almanakken fra i fjor (sikkert fordi jeg lurer på hvor jeg kan ha gjort av den) var plutselig i hendene på et av disse menneskene som jeg ikke lenger ønsker å ha noe med å gjøre og som slettes ikke trenger å vite noe om fjoråret mitt, vedkommende satt der med fornærmet mine, bladde i almanakken og var mutt for at oppmerksomheten dreide seg om noe annet enn vedkommende. Da jeg rev til meg almanakken tilbudte vedkommende seg å kjøre meg på jobb for samtidig å reise hjem, puh!
Men å komme seg av gårde på jobb var ingen enkel sak, badet med to dører, begge uten lås, ble stadig invadert, og i drømmen gir jeg tilslutt opp og dusjer uten tanke på rennet av folk. Klokka er uansett i ferd med å gå fra meg, av de 35 minuttene jeg har fått høre det tar å kjøre er det nå bare fem minutter igjen og jeg ser for meg sparken og tap av dagpenger da vekkerklokka vekker meg fra denne slitsomme drømmen.
Nå er det snart jobb, i real life og så helg! Og helgen, den skal nytes!
